RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

– Vi som arbeidsgiver og interesseorganisasjon skal selge et produkt, og da må vi spørre: Hva er det kunden vil ha? sier Stian Sigurdsen, direktør for politikk og tariff i Virke.

Svaret på det er, ifølge arbeidsgiverorganisasjonene, avtaler som er både slankere og bedre tilpasset morgendagens arbeidsliv.

• Her er LOs krav i lønnsoppgjøret

Oppfattes som gammeldagse

Mange av dagens tariffavtaler er blitt til over lang tid. Hver gang partene forhandler, kommer nye bestemmelser til, samtidig som partene ikke er like flinke til å ta bestemmelser ut igjen, hevder Sigurdsen. Resultatet er at tariffavtalene er blitt så omfangsrike at de er blitt vanskelige å finne fram i og vanskelige å forstå, mener han.

Også NHO er bekymret. Tariffavtalene er blitt for omfattende og lite tilgjengelige. Ikke bare er bestemmelsene mange og detaljerte. Språket er også vanskelig å forstå, påpeker Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

– Et spørsmål jeg ofte får, er hva som er forskjellen på en funksjonær og en arbeider. Det er ikke så opplagt for unge arbeidstakere i dag, sier Melsom.

Hun understreker at tariffavtalene spiller en avgjørende rolle i den norske arbeidslivsmodellen. Samtidig mener hun det er et problem at en del bedrifter oppfatter tariffavtalene som avleggs og gammeldags. De omfattende avtalene virker rett og slett avskrekkende på en del bedrifter, hevder NHO-direktøren.

• Camilla (25) og Miriam (24) slåss for tariffavtale i Godt Brød. Kampen har vart i over ti måneder

– Må tenke nytt

Sigurdsen viser til en undersøkelse som Fafo gjennomførte i 2018 på oppdrag fra Virke og motparten Handel og Kontor. Tilbakemeldingen fra arbeidsgiverne var at tariffavtalene var vanskelige å forstå, forteller Virke-direktøren. De tillitsvalgte oppga at de i og for seg forsto avtalene. De hadde jo hatt kursing fra sitt forbund.

– Men når en trenger omfattende kursing for å forstå hva tariffavtalene egentlig sier, så mister de noe av sin legitimitet. Derfor mener Virke at det å rydde opp i og slanke avtalene, hadde vært nyttig for begge parter, sier Sigurdsen til LO-Aktuelt.

En gjennomsnittlig norsk virksomhet har ni ansatte, påpeker Sigurdsen. Det betyr at de ansatte jobber tett på sjefen.

– Trenger disse virksomhetene dagens omfattende og detaljerte avtaler, eller trenger de noe annet? Jeg mener at de trenger noe annet.

Det betyr ikke at Virke vil skrote tariffavtalene som sådan, understreker Virke-direktøren. Tariffavtalene er nyttige verktøy for å sikre god samhandling og gode prosesser mellom partene, påpeker han. Men ifølge Virke er det behov for å tenke nytt.

– Kunne vi tenkt oss en modell der hovedorganisasjonene går sammen om å lage rammeavtaler, men der de lokale partene i større grad kan «bygge på» avtalen med lokale tilpasninger – litt som å velge fra en meny? Jeg mener det er noe partene med fordel kunne ha utforsket.

• Sjefen mente de ansatte hadde for dårlig lønn. Da ordnet han tariffavtale

En konkurranseulempe

Det er ikke til å stikke under en stol at en del bedrifter er bekymret for kostnadene, påpeker NHOs Nina Melsom. Noen bedrifter frykter at tariffavtalen skal bli en konkurranseulempe.

Særlig er det mange bedrifter som peker på den avtalefestede AFP-pensjonen. I bransjer med lav gjennomsnittsalder, der det er få ansatte som kommer til å nå AFP-alder, blir AFP-en ikke nødvendigvis sett som et ansattgode, men som en ren utgift som bare kommer andre deler av arbeidslivet til gode, påpeker Melsom.

– Det er noe som bekymrer meg, og som vi må ta på alvor. LO og NHO har et felles mål om at vi skal ha attraktive tariffavtaler som bygger opp under det organiserte arbeidslivet, sier Melsom.

Saken fortsetter under bildet.

NHO: – Arbeidslivet er i endring. Det må også tariffpartene ta inn over seg. Vi har for eksempel flere og flere som tar høyere utdanning. Det krever kanskje mer fleksible lønnssystemer, som gir rom for noe mer individuelle vurderinger enn det vi tradisjonelt har hatt i mange sektorer, sier Nina Melsom.

NHO

– Propaganda

Peggy Hessen Følsvik, første nestleder i LO, reagerer på uttalelsene fra arbeidsgiverorganisasjonene.

– At NHO og Virke bruker kompleksitet som argument for å skulle forenkle avtalene, har erfaringsmessig vist oss å være et ønske om å svekke rettigheter i avtalene, sier hun.

At tariffavtalene er umoderne, lite fleksible, gammeldagse og vanskelige å forstå, mener hun er en myte.

– Det er propaganda fra arbeidsgiverene som ønsker å svekke avtaleverket på bekostning av økt styringsrett. Det kan selvfølgelig være enkelte bestemmelser som kunne vært skrevet klarere, men det er et resultat av at bestemmelsene blir til under forhandlinger og at man inngår kompromisser en sen kveldstime, sier hun.

Hessen Følsvik påpeker at det er begge parters ansvar at avtalene er forståelige for de som skal bruke dem.

LOs nestleder er enig i at bedrifter med tariffavtale og AFP kan ha dyrere personalkostnader enn bedrifter uten tariffavtale. Men det å ha AFP kan også være et rekrutteringsverktøy, påpeker hun og understreker at AFP er et spleiselag.

– Målet med den nye AFP-ordningen, som vi jobber sammen med NHO og Arbeids- og sosialdepartementet om, er jo nettopp å knytte opptjeningen tettere mot faktisk ansettelsestid i bedrift med tariffavtale. Det mener vi vil bli en tydelig fordel for både ansatte og bedrifter ved å tegne tariffavtaler, sier Hessen Følsvik til LO-Aktuelt.

• NHO-sjefen mener 5-prosentkontrakter er uakseptabelt

Begrenser styringsretten

Omtrent hver fjerde medlemsbedrift i Virke har tariffavtale. Sigurdsen vil ikke svare entydig ja eller nei på om Virke ønsker at flere bedrifter skal inngå tariffavtale.

– Vi skulle ønske at tariffavtalene i større grad var tilpasset virksomhetenes behov. Da hadde det vært veldig enkelt å svare ja på det spørsmålet. Tariffavtalene har helt klart en nytteverdi ved at de regulerer samarbeidet mellom partene. Samtidig legger tariffavtalene begrensninger på arbeidsgivers styringsrett og på hvordan en kan drive virksomheten.

– Pleier Virke å anbefale bedrifter å inngå tariffavtale?

– I mange av våre bedrifter er organisasjonsgraden lav. Derfor blir spørsmålet om det er noen å inngå en tariffavtale med. Når det kommer krav om tariffavtale, oppretter Virke dem fortløpende.

Av NHOs medlemsbedrifter har om lag halvparten tariffavtale.

– Ønsker NHO at flere bedrifter skal inngå tariffavtale?

– Tariffavtalene er selve limet i trepartssamarbeidet, og er helt avgjørende for den norske modellen for lønnsfastsettelse. Modellen kjennetegnes ved høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet, bedre integrering av svake grupper og mindre ulikhet i lønn enn lønnsfastsettelse som kun skjer lokalt. Skal denne modellen overleve, må vi ha høy tariffdekning og du må ha parter som er villige til og i stand til å håndtere det ansvaret som modellen gir. Partene har med andre ord et ansvar for å gjøre det så attraktivt som mulig å inngå tariffavtale.

– Var det et ja på spørsmålet?

– Ja, det var det. NHO har et stort innslag av tariffbundne bedrifter, og mange av våre bedrifter ser absolutt verdien av å ha tariffavtaler.