RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

«Esso» finner fram til de riktige eskene med vin og brennevin, skanner varene og løfter dem fra hylla og over på trucken. Hans egentlige navn, Harbhajan Singh Ghuman, er det ikke så mange som bruker. Blant kollegaer går han for det meste under navnet «Esso».

Ghuman jobber som plukker i logistikkselskapet Skanlog. Det vil si at han henter bestilte varer på lageret og kjører dem på trucken sin til «utkjøring» hvor varene klargjøres for henting.

Bedriftens målsetting er at Esso og kollegaene skal plukke 80 kolli i timen. Ett kolli kan bety en flaske eller en eske med flasker. Det blir mange løft per dag.

– I do my best, sier Esso med umiskjennelig indisk aksent.

Med sine 62 år er han en av de eldste blant lagerarbeiderne, og han legger ikke skjul på at det er tungt arbeid.

– Helsen er ikke så god, men jeg må jobbe. Jeg jobbet 23 år i Tyskland før jeg kom til Norge. Her har jeg vært i 12 år, men jeg har ikke nok opptjening til å pensjonere meg, forteller han.

• Dette er lønna i over 300 yrker

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PLUKKER: Harbhajan Singh Ghuman, blant kollegaer kalt «Esso», laster esker med vin og brennevin på pallen. Det blir mange løft per dag.

Jan-Erik Østlie

Ensformige arbeidsoppgaver

– Mine kollegaer har høy arbeidsmoral – i en del tilfeller på tvers av det som er helsemessig klokt, sier Jon-André Fosstvedt, tillitsvalgt for Norsk Transportarbeiderforbund i Skanlog.

Likevel har selskapet et sykefravær på rundt 9 prosent i årsgjennomsnitt. Om lag halvparten av fraværet er langtidsfravær.

Problemer med rygg og knær er gjengangere. Det samme er vondt i fotsålen som en følge av å stå og gå med vernesko på hardt betonggulv 37,5 timer i uka året rundt.

– Det er vanskelig å få gjort dette til noe annet enn en fysisk krevende jobb, sier Fosstvedt og viser fram noen esker med Baileys. De veier 21 kilo per stykk. Ikke så tungt hver for seg, men når du løfter mange slike hver dag, kan summen bli flere tonn, og det er en belastning på kroppen, påpeker han.

– Stordelen av oppgavene vi gjør, er ensformige og repeterende oppgaver. Å jobbe med fysisk ensformige oppgaver kan lett gi slitasjeskader over tid.

• Hauglie vurderer å gjøre tiltak for inkluderende arbeidsliv tilgjengelige for alle - ikke bare IA-bedrifter

Har ikke nådd IA-målet

I det som en gang var et steinbrudd på Ulven i Oslo, har Skanlog sitt lager. På 30.000 kvadratmeter oppbevares varer for importører og distributører. Mest vin, sprit og brennevin, men også andre varer som sportsutstyr.

Nest etter helse- og sosialtjenester er transport og lagring den bransjen med høyest sykefravær i Norge. Her er sykefraværet i gjennomsnitt på 7 prosent. Fosstvedt mener sykefraværet i Skanlog befinner seg ganske midt på treet når han sammenligner med lignende virksomheter. De er verken verst eller best i klassen.

Da Skanlog kjøpte VSD Logistikk i 2012, var de ansatte på lageret allerede omfattet av en IA-avtale. Skanlog videreførte avtalen og har siden den gang hatt et mål om å redusere sykefraværet til 7,5 prosent. Det har de ikke klart, til tross for fruktavtale, eget treningsrom, ekstra feriedager for seniorene og kiropraktor som kommer tre timer hver uke.

• I disse bransjene har sykefraværet minsket mest og minst

– Sunt sykefravær

– Jeg er skeptisk til premissene for IA-avtalen, og synes hele sykefraværsmålsettingen er litt håpløs. Det er bra hvis vi kan klare å redusere sykefraværet. Men dersom vi skal inkludere flest mulig, også seniorene og de med ulike vondter og plager, så vil vi få et naturlig høyere sykefravær. Det er et sykefravær som er sunt, fordi det er et tegn på at vi faktisk inkluderer, sier Fosstvedt.

Administrerende direktør Arnfinn Svensli er langt på vei enig. Etter to nedbemanningsrunder sitter bedriften igjen med en relativt høy gjennomsnittsalder i arbeidsstokken. Det har innvirkning på sykefraværet.

– Hvis de ansatte skal stå lenger i jobb og vi samtidig skal ta imot folk på jobbtrening, så oppnår vi ikke lavere sykefravær. Det er helt sikkert, sier Svensli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOD DIALOG: Administrerende direktør Arnfinn Svensli og klubbleder Jon-André Fosstvedt er usikre på hvor hensiktsmessige sykefraværsmålene i IA-avtalen er. Skal man være en inkluderende arbeidsplass, må man regne med en del sykefravær, mener de.

Jan-Erik Østlie

Bruker hele kroppen

Fosstvedt vedgår at klubben kunne jobbet mer helhetlig med inkluderende arbeidsliv, og at de tillitsvalgte kunne lært seg mer om det. Dette er krevende arbeid, mener han.

– Formålet med oppfølgingsmøtene er gjerne å se etter løsninger: Hva kan vi bruke deg til? Har du en restarbeidsevne du kan bidra med? Men vi er ikke et arkitektkontor eller et bibliotek, vi jobber på et lager. Her trengs 100 prosent av kroppen, påpeker han.

Fosstvedt mener det kunne virket forebyggende å sirkulere mer på arbeidsoppgavene, men også dette byr på noen utfordringer. Større rullering vil koste i form av lavere effektivitet, argumenterer ledelsen.

– Enkelte ansatte har av helsemessige grunner fått lettere oppgaver. Dilemmaet er at det dermed blir mindre mulighet for å avlaste de friskeste med lettere oppgaver. Det kan på sikt bli en ond sirkel, påpeker klubblederen.

• Gode ledere kan være nøkkelen til lavere sykefravær, mener Fafo-forsker

Sykemeldt i sju måneder

Harbhajan Singh Ghuman har jobbet i Skanlog i ti år. Han har hatt de samme oppgavene hele tiden. I fjor var han sykemeldt fra arbeid i sju måneder etter en arbeidsskade. Han er glad for å være tilbake igjen. Det ble kjedelig å gå hjemme, forteller han. Ennå har 62-åringen fire og et halvt år igjen av yrkeslivet før han kan gå av med pensjon.

– Kunne du tenkt deg noen andre eller enklere oppgaver?

– Det hadde vært fint det, men hvor skulle plassert meg da? Det finnes ikke lettere arbeid her, svarer Ghuman.

• Partene åpner for å skrote IA-avtalen