LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

– Kunnskap kan også sitte i hendene, fastslår kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Han holdt foredrag på Teknisk Museum i forbindelse med utstillingen av «Fremtidens yrkesfag» og «Yrkesfagenes år 2018», som han og statsminister Erna Solberg tittet gjennom på morgenkvisten fredag.

Les også: 2018 blir yrkesfagenes år

– Yrkesfag er viktig for regjeringen og meg som kunnskapsminister, forsikrer Sanner, som har trua på at det skal gå an å få til et høyst nødvendig yrkesfagløft i samarbeid med arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Han er klar på at det er viktig å ha visjoner for fremtidens yrkesfag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IKKE HELT DREIS PÅ SVEIS: Erna Solbeg har sveiset virtuelt og erkjenner at det kanskje ikke er et yrke å falle tilbake på for hennes del.

Leif Martin Kirknes

Gratispassasjerer

Sanner hevet også stemmen mot visse aktører på arbeidsgiversiden. For selv om fjoråret ble et rekordår med tanke på lærlingplasser, så er det fortsatt mange som står uten lærlingplass.

– Det er for mange gratispassasjerer i mange bransjer. Selv om mange bedrifter vil ansette folk med fagkompetanse, er det for mange bedrifter som ikke tar sitt samfunnsansvar og ikke tar inn egne lærlinger. Det må det bli en endring på. Hvis ikke flere tar ansvar, vil det ikke være faglært arbeidskraft å rekruttere fra, sier Sanner, som forsikrer at regjeringen skal gjøre sitt.

Les også: Læreplassjeger skal jakte flere lærebedrifter

– Jeg forventer at de som i dag er gratispassasjerer begynner å ta inn lærlinger så vi kan sørge for at ungdom som velger yrkesfag får en lærlingplass å gå til. Altfor mange står uten lærlingplass, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KONKURANSE: Jan Tore Sanner prøver å slå Erna Solberg i en presisjonkonkurranse som representerer elektrofaget. Det går veien.

Leif Martin Kirknes

Holdningsendring

Han forteller at han er imponert over hva dyktige fagfolk har fått til, som styrker ham i trua på at det er viktig å ha visjoner for fremtidens yrkesfag.

– Vi har mange gode oppfinnelser, men uten fagarbeideren stopper Norge. Vi får ikke opp olje uten noen med fagbrev som boreoperatør. Vi får ikke trygge veier uten fagbrev som anleggsmaskinsjåfør, nevner Sanner blant annet.

Det plager ham at det fortsatt finnes dårlige holdninger til yrkesfag, blant annet innad i skolevesenet, der det senest forrige uke kom frem et eksempel der skolerådgivere hadde sagt det ikke «blir noe av» dem som begynner på byggfag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

CAVERION: Erna Solberg i samtale med elektrikere.

Leif Martin Kirknes

– Fordommene er ikke nye. Vi har hørt dem gjennom flere tiår. Men de er falske og de er ødeleggende. Mitt første mål, om vi skal nå visjonen om yrkesfagene, er å skrote slike holdninger på skraphaugen en gang for alle. Det tar tid å endre holdninger, men jeg er sikker på at vi vil lykkes, sier han.

Det er stor mangel på fagarbeidere viser prognosene for de neste tiårene, fastslår han, og har vi ikke mange nok på yrkesfag bil vi ikke lykkes i omstillingen av Norge. Vi vil også miste jobber, med de konsekvenser det får for velferden.

– For Norge er mesterbrev like viktig som mastergrad, fastslår ministeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ANSVAR: Jan Tore Sanner ber næringslivets "gratispassasjerer" ta inn lærlinger.

Leif Martin Kirknes

Starte tidlig

Sanner ramser opp grepene regjeringen har foretatt for å ta sin del av arbeidet med å få flere fagarbeidere. Grepene tar tid for å gi effekt, men man ser at de begynner å funke, forklarer Sanner, og nevner at det i tillegg til rekord i antall lærlingplasser i fjor også er flere som gjennomfører og består utdanningene, og at andelen som velger yrkesfag har gått opp.

– Men vi kan ikke lene oss tilbake, sier Sanner.

– Fremover skal vi bygge videre på det vi vet fungerer. Vi skal ha et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Mer fleksible løp innen fag- og yrkesopplæring, og bedre kvalitet og relevans i opplæringen, sier Sanner, og går gjennom endringer som er på trappene.

Les også: EL og IT mener vi må ha tilstrekkelig med lærlinger, læreplasser og attraktive arbeidsplasser

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LO-GJENGEN: Mange fra lo til stede. Disse, og flere andre.

Leif Martin Kirknes

Blant annet legges det til rette for tidligere spesialisering og mer spesialisering fra første året, slik at elever slipper å bruke mye tid på fag de ikke trenger. Det skjer også endringer i stipendordninger. Og i utviklingen av yrkesfaglærere.

Ikke minst påpeker Sanner at det er for sent å selge inn yrkesfag til elever i tiendeklasse, og at de derfor vil starte og vise frem mulighetene i grunnskolen, via fag som musikk, håndverk, mat, helse samt et praktiskrettet håndverksfag.

– Ønsker vi å motivere flere elever til å velge yrkesfag i årene som kommer, må vi starte i grunnskolen, fastslår han.

Han legger til at kunnskapsdepartementet også forsøker å være i forkant.

– Vi må tenke et skritt videre, om hvordan vi skal utvikle studiespesialiserende og yrkesfag frem mot 2030 og 2040, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ORDSTYRER: Marco Elsafadi.

Leif Martin Kirknes

Lite norsk språk i brakkene

I en paneldiskusjon etter lunsj trakk daglig leder i VVS-entreprenøren Eriksen & Jensen, Knut Jensen – som for øvrig understreker at han selv er med på å ta sitt samfunnsansvar gjennom å med glede ta inn lærlinger – frem noe han mener kan virke demotiverende for dem som vurderer å velge yrkesfag.

– Våre lærlinger jobber med utbygging av store boligprosjekter og næringsbygg. Gjennom de store aktørene vi jobber for, møter våre lærlinger en arbeidsplass der det er en veldig liten grad av norsktalende kollegaer i brakka. Det er veldig mange av de store entreprenørene som har nesten 100 prosent innleid arbeidskraft, i forhold til tekniske fag som rørlegger og elektrikere som i stor grad benytter egne ansatte som snakker vårt språk. Det er en utfordring, sa han.

En flerstemt «m-hm» mumlet seg gjennom forsamlingen, der mange tydeligvis kjente seg igjen i problemstillingen. Men hva kunnskapsministeren tenker om Jensens utfordring, lyktes det ikke Nettverk å få svar på, fordi Jan Tore Sanner ikke hadde tid på vei ut av Teknisk Museum.

Les også: Han har sett byggebransjen endre seg gjennom flere tiår: – Hvor mye lenger kan vi stå imot, før alt ryker?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ARBEIDSGIVERE: Knut Jensen og Rita Ludvigsen elsker å ha lærlinger.

Leif Martin Kirknes

Grunnleggende

På konferansen, som er arrangert i samarbeid mellom regjeringen og Wordskills Norge, var det også foredrag fra selskaper som er basert på fagarbeidere og som trenger fagarbeidere, foredrag av fagarbeidere selv, samt nevnte paneldebatt om verdien av å ta inn lærlinger.

Der deltok også elektro-lærling Waheed Ahmed Sheikh, kontor- og administrasjonslærling og Yrkesfagenes år-ambassadør Ann-Kristin Birkelund, Worldskills Norway-Champion Olav Vangen og hotellsjef ved Thon Hotel Opera Rita Ludvigsen.

Knut Jensen fra Eriksen & Jensen er klar på at det bør være en selvfølge å ta inn lærlinger.

– Å ha lærlinger er en grunnleggende del av håndverksfaget. Det er sånn vi har rekruttert. Det skaper også et godt miljø på arbeidsplassen og sikrer at det til enhver tid er et ungdommelig miljø, sier Knut Jensen.

Les også: Janne (19) valgte elektro på pur f – og digget det

Rita Ludvigsen tok på sin side selv fagbrevet som privatist for å lære seg alle deler av hotelldrift.

– Lærlingene vi tar inn kan mye mer enn de andre ansatte, fordi de har vært innom så mange deler av hotellfaget. Ved å ta inn lærlinger får du en stolt medarbeider som er engasjert i faget sitt, som kan gå videre oppover i gradene hvis de vil selv om de ikke har høyskole, sier Ludvigsen, som er stolt over at en av hennes tidligere lærlinger nå skal representere Norge i Europamesterskapet i resepsjonistfaget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LIKER FAG-LIVET: Olav Vangen, Waheed Ahmed Sheikh og Ann-Kristin Birkelund synes lærling-ordningen er topp.

Leif Martin Kirknes

Elsker elektro

Birkelund mente vanlig videregående var for lett og endte med å bli lærling på VG2. Nå er hun tredjeårslærling hos AOF Opplæringskontor i Oslo og håper og selv kunne jobbe med lærlinger etter å ha avlagt fagprøven neste år.

– Akershus er flinke til å oppfordre dem som er skoletrøtte til å bli lærlinger, men man kan også gå motsatt vei for dem som trenger nye utfordringer. Jeg vil bli rådgiver og faglig leder for lærlinger. Hvis jeg får det som jeg vil får jeg kanskje ansvaret for å følge opp rundt 30 lærlinger under hele læretiden deres, sier hun.

Vangen er godt tilfreds med at han fikk anledning til å representere Norge i yrkeskonkurranser.

– Jeg har vært så heldig å få lærlingplass og etterpå vært så heldig å få vært med i en del yrkesfagkonkurranser. Det hadde jeg mulighet til fordi jeg fikk lærlingplass i en bedrift som ga meg mulighet til å delta i konkurranser som NM, EM, VM og tre-fire andre internasjonale øvingskonkurranser. Det ga meg igjen motivasjon, og jeg lærte veldig mye – som bedriften fikk god nytte av da jeg kom tilbake, sier Vangen.

Sheikh bestemte seg for elektro i siste liten, og angrer ikke. Han har skrevet et prisvinnende innlegg i SI:D i Aftenposten om temaet.

– Jeg er elektrolærling i Nordengen, og elsker det. Vi bygger PC-er og jeg elsker teknologi. Jeg kunne gått på Akershus beste studiespesialiserende skole. Jeg snakket mye med min rådgiver, for jeg visste ikke hva jeg ville bli, men to uker før vi skulle sende inn søknader bytta jeg til elektro. Jeg har funnet mitt yrke. Jeg er veldig stolt, og nå er jeg på vei. Jeg skal bygge pc-er og bygge og bygge og bygge, sier Sheikh, som gjerne skulle sett bedre samarbeid mellom elever, rådgivere og foreldre, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ERNA OG LÆRLING: Statsministeren tar bilde samnen med elektro-lærling Waheed Ahmed Sheikh, vinner av Aftenpostens SI:D-skrivekonkurranse med et innlegg om «Hva hadde skjedd om jeg gikk studiespesialisering?»

Leif Martin Kirknes