Alf Inge Molde (tekst)

– Jeg har alltid hatt lyst til å ta en mastergrad, og har kjent ekstra på det etter at jeg ble ferdig med bachelorgraden. Man føler jo at selvtilliten stiger når den er på plass, sier Sindre Gjøystdal.

32-åringen begynte på en mastergrad i prosjektledelse ved Department of Computer and Systems Sciences ved Universitetet i Stockholm i 2013. Annenhver måned har han reist fra Kongsberg til Sverige for å delta på helgeseminarer. I tillegg har det blitt mange timer på ettermiddager, kvelder, i helger og i ferier for å komme seg gjennom et rikholdig pensum – etter at arbeidsdagen i FMCTechnip var unnagjort.

Det har gitt resultater. Masteroppgaven, som handler om hvordan selvorganiserende team kan løse prosjekter der oppdragsgiveren ikke har spesifisert hvordan de skal gjennomføres, ble belønnet med toppkarakter.

Gjøystdal er veldig fornøyd. Samtidig legger han ikke skjul på at det har vært krevende til tider – spesielt det siste året.

– Det var grisetungt. Masteroppgaven ble skrevet samtidig som vi gikk gjennom en krevende nedbemannings- og omstillingsprosesser på jobb, og jeg måtte prioritere bort alt som hadde med venner og familie å gjøre. Heldigvis hadde jeg kun meg selv å tenke på i denne perioden. Ellers er jeg redd det ikke hadde gått, sier han.

• Lest denne? Se hvor mange i ditt yrke som får trene i arbeidstiden

20 millioner kroner i året

Det hadde heller ikke gått uten FLTs etter- og videreutdanningsselskap Addisco i ryggen. For mens Gjøystdal har lest og svettet over bøkene, har daglig leder Nina Henriksen og kollegaene Per Hegli og Kristina Burova i Addisco sørget for innrullering på universitetet, innkjøp av pensumlitteratur og bestilling av reise og hotell. 

Utdannelsen har ikke kostet studenten en krone. Alt er dekket av FLT, finansiert av arbeidsgiverne gjennom tariffavtalen. Dette kom på plass allerede i 1992, da partene i hovedoppgjøret ble enige om at arbeidsgiverne skulle sette av 30 øre per time til utdanning per ansatt. Siden har beløpet steget jevnt og trutt. Hvert år brukes det nå rundt 20 millioner kroner på etter- og videreutdanning i forbundet.

Addisco ble stiftet som et eget aksjeselskap i 1999.

Siden oppstarten i 1992 har støtteordningen finansiert rundt 7600 kurs på høgskole- og universitetsnivå for FLT-medlemmer. Nå er det rundt 500 deltakere på ulike kurs – i både inn- og utland. Masterutdanninger, slik den Gjøystdal har gjennomført, er imidlertid i mindretall.

Det vanligste er 15 studiepoengkurs på høgskolenivå ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Addisco forhandler frem avtalene selv. I tillegg til pris legges det stor vekt på det pedagogiske. Det er ikke tilstrekkelig å tilby et vanlig studium til de som skal gjennomføre det på ettermiddags- og kveldstid, etter at den vanlige jobben er gjort.

– De må tilby en helt annen pedagogikk. Og det må være arbeidslivsrelatert, sier Henriksen.

• Dette blir de store sakene i 2018

500 I ÅRET: Nina Henriksen og kollegaene i Addisco styrer det som i realiteten er en liten høgskole. Hvert år tar rundt 500 medlemmer kortere og lengre studiepoengsgivende kurs gjennom FLTs etter- og videreutdanningsselskap. Mellom 35 og 40 prosent er kvinner. Det er en høy kvinneandel med tanke på at forbundet totalt har 20 prosent kvinnelige medlemmer.

Ole Palmstrøm

Kompetanse og mestringsfølelse

Ifølge en rapport om etter- og videreutdanningsarbeidet i FLT, skrevet av Arbeidsforskningsinstituttet, er unge medlemmer mer motivert for å ta studiepoenggivende etter- og videreutdanning enn eldre. Videre skrives det at de med høyere utdanning har større sannsynlighet for å gjennomføre. Kvinner er også mer motivert enn menn. Samtidig ser man at de som står i fare for å få en mindre god arbeidssituasjon på grunn av omstilling eller nedbemanning, er mer motiverte enn andre til å gjennomføre.

Men det er også mange av de som melder seg på studiepoenggivende kurs som ikke har høyere utdanning fra før, og derfor tas opp på grunnlag av realkompetanse. Erfaringen er at de trives, får nye venner og bygger nettverk som kan bety mye senere i livet.

– Vi får folk fra hele landet, fra alle bransjer og i alle aldre, sier Henriksen.

Etter hvert som 15-poengskurs blir unnagjort, er det mange som til slutt har nok poeng til å få en bachelorgrad. Det gir god ballast i jobben man allerede har, og øker samtidig jobbmulighetene i arbeidsmarkedet.

Tilbakemeldingen fra de som har tatt kurs gjennom Addisco viser imidlertid at det ikke er høyere lønn og høyere stillinger som er målet deres. Målet er å øke egen kompetanse, selvtillit og mestringsfølelse.

Selv om flere andre forbund har ulike stipendordninger, er FLTs ordning med å sette etter- og videreutdanning i system i et eget selskap unik. Henriksen vet ikke om noen tilsvarende etter- og videreutdanningstilbud verken i Norge eller Europa for øvrig.

• Nærmer seg VR-gjennombrudd

Anbefales for alle

Sindre Gjøystdal får ikke fullrost ordningen nok.

– Når jeg forteller det til kompiser syns de nesten at det er for godt til å være sant. Jeg må bare skryte, sier han.

Historien til superstudenten sluttet ikke ved innleveringen av masteroppgaven. Uten at han visste det hadde Universitetet i Stockholm nominert ham til FLTs utdanningspris. Kravet er at utdanningsinstitusjonene skriver et nomineringsbrev, og det er strenge kriterier for å nå opp.

Overraskelsen var derfor stor da han fikk beskjed om at han var én av to vinnere som skulle dele utdanningsprisen for 2017 på 150.000 kroner. Den andre vinneren var en gruppe studenter fra Høgskolen på Vestlandet som hadde samarbeidet om oppgaven «Hvordan hindre uønskede skipsbevegelser i sjø ved bruk av The Moving Frame Method (modeller og anvendelse)».

– Jeg vil anbefale alle å søke. Et fireårig masterløp er veldig tøft. Halvparten av de jeg gikk med hoppet av. Men å ta ett eller flere semesterkurs er veldig greit. Jeg har også tatt et jusskurs i Bergen. Det var den beste foreleseren jeg har hatt noen gang. Det var veldig kjekt, sier Gjøystdal.

• Følg oss på Facebook

• Få nyhetsbrevet vårt

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside