Statnett vil arbeidslivskriminaliteten til livs – forventer at leverandørene følger bedre med

LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Statnett begynte for tre år siden med årlige leverandørdager, der de inviterer sine leverandører til møte. De to første gangene har HMS vært hovedtema. I år var hovedtema arbeidslivskriminalitet.

På møtet, som fant sted forrige uke, var det til stede 16 Statnett-leverandører fra inn- og utland. De fikk høre om den norske trepartsmodellen med inviterte talere både fra arbeidsdepartementet, Byggenærings Landsforbund og EL og IT, og fikk så overlevert 10 forventninger Statnett herved stiller til sine leverandører.

Dette skjer etter en rekke episoder der Statnetts egne kontroller har avdekket brudd på Statnetts kontraktskrav til lønns- og arbeidsvilkår. Avvik er avdekket både hos leverandører og deres underleverandører. Sist i desember, da Statnett-leverandør ABB endte opp med å anmelde sin underleverandør for grove brudd på arbeidstakerens rettigheter.

– Statnett må bruke underleverandører med egne faste ansatte, krever EL og IT

Her er kravene

Grovt oppsummert krever Statnett at:

• leverandørene kontinuerlig arbeider med sine rutiner og kunnskap knyttet til arbeidslivskriminalitet

• bruken av underleverandører begrenses og systematisk holdes under kontroll

• undersøkelser er grundige

• grep tas kjapt og at arbeidere blir informert om arbeiderrettigheter og lønnsvilkår de skal ha som arbeidere underlagt Statnett

• det finnes forsvarlige varslingskanaler for arbeiderne.

– Vi er ikke så naive at vi ikke tror det dukker opp mer etter dette. Men vi har sagt klart ifra at det nå er en forventning av at leverandørene også avdekker arbeidslivskriminalitet og kommer til oss med dette, og at det ikke bare er vi som må komme til dem med hva vi har funnet hos dem eller deres underleverandører, sier Thor Johansen, direktør for arbeidslivsavdelingen i Statnett.

Arbeidstidsordninger

Han forklarer at noen av leverandørene sliter med å etterleve Statnetts kontraktkrav, blant annet med tanke på arbeidstidsordninger eller å få dokumentert at det er satt av feriepenger og med å håndtere overtid riktig.

– Det er ikke nødvendigvis bare de utenlandske leverandørene som sliter med dette. Vi ser også at det blant norske entreprenører fortsatt er et betydelig innslag av arbeidstakere fra bemanningsbyråer, sier Johansen, som henviser til at de store, internasjonale linjeleverandørene nesten bare har egne ansatte, mens det finnes norske leverandører som i stor grad baserer seg på innleie.

Må gjøre sitt

Konserndirektør Auke Lont åpnet leverandørdagen med å fortelle om tidligere funn og de alvorlige sakene Statnett har hatt de siste år. Han gjorde det klart at Statnett jobber hardt med å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men at det er helt avgjørende at leverandørene også gjør sitt.

Statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeidsdepartementet, leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet og Jomar Heggedal i Byggenæringens Landsforbund hadde taletid for forsamlingen av leverandører fra 7–8 forskjellige land, Norge inkludert. Det skjedde ifølge Johansen fordi Statnett ønsket å vise at dette ikke bare er noe Statnett er opptatt av.

– Vi ønsket å vise at dette er noe hele trepartssamarbeidet og den norske modellen ønsker å bære frem og sette standarder på, sier Johansen.

Arbeidstilsynet etterlyser tverrfaglig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

Grundig

Statnett forklarte forsamlingen også helt konkret hvordan de har jobbet med å avdekke og følge opp slike saker.

Statnetts gjennomføring av kontroller går adskillig lenger enn til en dokumentasjonskontroll. Statnett intervjuer også arbeiderne for å høre deres beskrivelser. Denne informasjonen kryssjekkes med dokumentasjon fra entreprenørene. Dette er med på å avdekke avvik eller gi grunnlag for å etterspørre mer konkret dokumentasjon.

– Gjennom intervjuene og vår oppfølging, opplever vi også at det etableres en tillitt mellom arbeiderne og Statnett som er helt avgjørende for å få arbeiderne til å åpne seg. Mange er redd for sine jobber eller andre sanksjoner, og det er derfor viktig at vi makter å etablere konfidensialitet i forhold til den informasjonen vi mottar, sier Johansen.

Statnett har per i dag to dedikerte ressurser til dette, pluss at etikkombudet og prosjektressurser bistår regelmessig.

I tillegg er det mange andre som bruker tid på dette, som Johansen selv. Mens Statnett-hovedtillitsvalgt i EL og IT, Steinar Jøråndstad, skyter inn at tillitsvalgtapparatet og verneombud også brukes aktivt til å varsle om mistenkeligheter. Skitne arbeidsklær kan for eksempel være et tegn på at ting ikke er på stell.

På alvor

De 16 leverandørene fikk også taletid i forrige ukes samling. Ifølge Johansen er hovedinntrykket at de ønsker å ta problemstillingen på alvor.

– Noen har jobbet mye med problemstillingene. Noen har etter hvert fått det på agendaen, mens andre ikke har gjort like mye på tiltakssiden. Vi kommer til fortsette våre egne kontroller, sier han.

– Ser leverandørene på Norge som et krevende marked?

– Norge er nok et krevende marked, for forventningene til ryddighet og etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår er større her, men på samme tid er Norge med sin sterke økonomi et fristende marked, så det må ses i sammenheng. Det er ingen store leverandører som har trukket seg fra å konkurrere om oppdrag fordi vi er vanskelige å ha med å gjøre, sier Johansen.

God lønn, sett i global sammenheng

Norge er avhengige av leverandører også fra andre land for linjebygging etter at den norske kompetansen innen dette forvitret og ble kraftig redusert under investeringstørken på 90-tallet, da det ikke var behov for linjebygging. Nettet var på det tidspunktet godt utbygget gjennom store investeringer på 70- og 80-tallet.

– Med det lønnsnivået som norske lønns- og arbeidsvilkår forutsetter, og de muligheter det gir for å forbedre egen økonomi og inntekt, så kan man forstå at utenlandske arbeidere kan akseptere eller unnlate å ta opp forholdene selv om deler av lønna kreves tilbake til arbeidsgiver eller andre som har innflytelse i forhold til å få oppdrag i Norge og for så vidt Skandinavia for øvrig, poengterer Johansen.

Snittlønn i Kroatia er for eksempel på rundt 6700 kroner per måned.

Fryktkultur bak

Dessuten er det Statnetts erfaring at når slike forhold foreligger, så er det gjerne også koblet til en sterk fryktkultur blant arbeiderne, påpeker Johansen.

– Om du begynner å stille spørsmål og opponere, så får du kanskje ikke nye oppdrag eller ikke en gang være perioden ut i Norge ved at du ikke får reise tilbake når du har vært hjemme på avspasering. Vi hører om mange skjulte trusler, sier han.

– Er dette typisk snakk om «hardcore organisert kriminalitet» eller «lokale småhødinger»?

– Det er vanskelig å bevise, men jeg synes noen av metodene vi snakker om smaker av mafia-metoder. Det er i alle fall ingen tvil om at det er etablert en type sanksjoner og frykt blant arbeiderne som man finner igjen i slike miljøer.

Bosniere som jobber på Statnetts linjer slipper ut av «slavekontrakter». Nå melder de seg inn i EL og IT Forbundet

Tempo

Ifølge Johansen er man avhengig av å gå raskt til verks for å rydde opp når slike forhold avdekkes.

– I en del andre sammenhenger kan godt planlagte aksjoner fra a-krimenhetene og påfølgende etterforskning både ha effekt i den aktuelle saken og virke forebyggende, men mange av våre leverandører har kortvarige oppdrag eller underleverandører som er inne i kort tid. Derfor har vi lagt vekt på å ha tydelige krav og sterke sanksjonsbestemmelser overfor leverandørene, sier Johansen.

Derfor forsøker Statnett å iverksette tiltak og lukke avvik fort hvis noe avdekkes. Når dagene og ukene går, begynner apparatet med trusler og sanksjoner å virke og bringe folk til taushet, påpeker han.

– Derfor forsøker vi heller å få leverandørene med på å ta resolutte grep og ikke minst ta et ansvar når slike forhold avdekkes. Så kan vi gjerne politianmelde og få satt i verk etterforskning i ettertid, men vår erfaring er at dette tar tid og reduserer mulighetene for raske og gode løsninger for arbeiderne, sier han.

Energitillitsvalgte vil organisere i de uorganiserte entreprenørselskapene

Samarbeid

– Etter hvert som a-krimenhetene nå er etablert på ni forskjellige steder og betydelig styrket, ser vi imidlertid frem til at dette samarbeidet kan forsterkes og utvikles videre for å effektivisere, styrke og intensivere arbeidet mot forhold som vi ikke ønsker å ha, hverken i våre prosjekter eller i norsk arbeidsliv for øvrig, sier han.

Johansen understreker også at samarbeidet og informasjons- og erfaringsutveksling med fagbevegelsen, bransjeorganisasjoner og andre virksomheter som gjennomfører store prosjekter er avgjørende for å tilegne seg nødvendig kunnskap og erfaring for å komme arbeidslivskriminaliteten til livs.

– Setter en standard

EL og IT-leder Jan Olav Andersen var imponert over oppmøtet på Statnetts levedandørdag.

Han setter pris på at Statnett tar denne typen initiativ og forsøker å implementere norske standarder innen lønn og andre arbeidsforhold hos sine leverandører.

– Arbeidet til Statnett tror jeg setter en standard for hvordan hele bransjen bør gjøre sine innkjøp, spesielt når det gjelder bruk av utenlandske leverandører. Jeg håper dette kan bli standarden for hele bransjen, for det er jo ikke bare Statnett som investerer i nettet for tiden, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

PÅ MØTE: Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, holdt innlegg på Statnetts leverandørkonferanse.

Knut Viggen

Ikke gjennomorganisert

Han var selv med til Sirdal da det for et par år siden ble avdekket at utenlandske arbeidere jobbet på det som har blitt omtalt som «slavekontrakter», hvorpå EL og IT fikk rekruttert samtlige montører til å bli medlem.

Da så Andersen et håp om å organisere flere av denne typen arbeidere.

– Hvordan går det med dette arbeidet?

– Det har vist seg å ikke være så enkelt. Det viser seg at vi gjerne organiserer når det oppstår enkeltsaker som i Sirdal, der folk som kommer i en vanskelig situasjon og trenger hjelp henvender seg til oss. Og det har fungert bra. Vi hadde et tilfelle der arbeiderne ble sittende fast i Kroatia og ble nektet videreføring av arbeidstillatelse, som vi fikk løst i godt samarbeid med Statnett og leverandøren Valard. Erfaringen er at ved slike hendelser, så sprer ryktet seg i miljøet. Men fortsatt er det slik at avi ikke organiserer veldig mange, sier han.

p

Kaffeavtaler

Men han ser et lys i tunnelen etter Statetts leverandørmøte, for der var det mange leverandører som ville ta en prat og gjerne ønsket å ta en kaffekopp med Andersen.

– Det var flere som var til stede som ville snakke med meg og gjøre avtaler om å ta en kopp kaffe på et senere tidspunkt. Med kravene Statnett stiller nå, trenger de utenlandske leverandørene rett og slett hjelp fra partene i det norske arbeidslivet for at de skal oppnås, sier Andersen.

– Jeg merker det er en positiv tone fra bedriftene. De skjønner at det ikke er en ulempe å ha organiserte arbeidere og tariffavtaler om de skal operere i Norge, sier han.