ANNE SIRI RENÅ

anne.siri@lomedia.no

– Å springe rundt og si at norsk olje er renere enn andre lands olje, eller at verdens fattige trenger norsk energi, det er bare tullball, hevder Per Espen Stoknes.

Han kaller det grønnvasking av oljenæringen: En later som det en gjør er bra nok, mens det egentlig ikke er bra nok.

Med tilstrekkelig vilje er det fullt mulig å finne grønne løsninger for alle industrier, mener Stoknes. Oljebransjen, flybransjen, landbruket, byggebransjen.

Viljen har bare ikke vært påtrengende frem til nå – fordi det økonomisk sett er billigere å slippe ut CO2 enn å satse på tiltak som reduserer utslippene, hevder Stoknes.

– Politikerne har i over 20 år visst at de må sette en pris på CO2-utslipp som er så høy at den bringer utslippene raskt nok ned. Men livsstilen til folk flest er avhengig av bensin og flyreiser. Hvis avgiftene øker sånn at det virkelig monner, ja, da blir ikke politikerne gjenvalgt, mener Stoknes.

• Er makskvoter på flyreiser et godt klimatiltak? Slik svarer lederen i Norsk Flygerforbund og stortingspolitikeren fra Venstre

Begge deler mulig

Norsk klimadebatt er polarisert, og debatten avhenger av hva en mener om oljenæringen. Mye av uenigheten handler om nye leteområder, ifølge psykolog og økonom Per Espen Stoknes.

Han mener det er mulig å finne kompromissløsninger for både motstanderne og tilhengerne av oljenæringen: Økonomisk vekst og mer velferd er mulig å få til samtidig som CO2-utslippene går raskt nok ned til at jorda ikke varmes opp mer enn 1,5-2 grader.

Her må vi ifølge Stoknes inn og se på hvor mye verdiskapning vi får per tonn CO2-utslipp. Dette kalles også karbonproduktivitet. Arbeidsplasser kan bli grønne ved at utslippene reduseres med 5 prosent i forhold til hver krone i verdiskapning.

– For hvert år fra nå og frem til 2050, må vi forbedre karbonproduktiviteten med minst 5 prosent per år. Klarer vi det, er det mulig å fortsette med oljeindustrien samtidig som vi når klimamålene, fortsetter Stoknes.

• EU-kommisjonen går inn for å nulle ut alle utslipp innen 2050

Politikere vil velges

«Miljø og klima» havner langt ned på folks interesseliste ved politiske valg. Tematikken har vært for fjern. Folk flest har fått nok av å høre om dommedag, og mister interessen, ifølge Stoknes, .

Stoknes begynte å forske på klimapsykologi og klimakommunikasjon for å forstå hvorfor kunnskap ikke har blitt omsatt i praktisk politikk.

– Folk venter på at politikerne skal gjøre noe, mens politikerne venter på støtte fra befolkningen til å utføre sin ambisiøse politikk, ifølge Per Espen Stoknes.

Styringsfella kaller han dette, og har vært med på å låse norsk klimapolitikk i over 20 år.

Attraktivt

Vi gjør intervjuet i Stortinget. Her drikker vi smoothie fra svære plastbegre og kaffe fra pappkopper fra de folkevalgtes kantine.

Stoknes forteller at det jobbes for et grønt storting med komposterbare alternativer. Han mener folk må få flere klimavennlige valg i hverdagen.

– Individuelle atferdsendringer løser ikke klimakrisen direkte, men bidrar ved at det bygger støtte til nødvendige klimatiltak, sier klimapsykologen Stoknes.

Selskaper bør derfor gjøre det enkelt for forbrukerne å velge klimavennlig.

For eksempel bør alle elektriske artikler ha prislapp som viser både innkjøpspris og pris i drift i et tiårsperspektiv, såkalt livssykluskost.

– Produktet vil være dyrere å kjøpe nå, men langt billigere på sikt, mener han.

• Klimasaken splitter fagbevegelsen: – Noen ganger opplever jeg det som at vi står på hver vår side og roper til hverandre

Kjøper flykvoter

Klimapolitikeren er blant dem som flyr verden rundt for å snakke om nettopp klima. En sydentur i ny og ne med familien tar han også. Han innrømmer at dette gir en såkalt kognitiv dissonans, altså at han vet hva som egentlig er riktig, men så handler han annerledes.

For å renske egen samvittighet kjøper han ekstra med flykvoter i det europeiske kvotemarkedet. Han sier han tar kvoter fra for eksempel polske kullkraftverk, sånn at de ikke kan bruke dem selv. Den totale mengden CO2 som brukes på egne flyreiser, ganger han med fire. Han anslår at han bruker rundt 7000 kroner i året på flykvoter.

– Mange vil kanskje synes at det er for dyrt?

– Flyr du til London, har du også råd til noen hundrelapper i flykvoter. Det koster ikke mer enn en middag på resturant, svarer Stoknes, som selv taster seg inn på www.choose.today og handler.

• Norge er nær en klimaavtale med EU

Biff og bolig

Stoknes mener en må snakke om klima på en positiv måte, heller enn å bruke den moralske pekefingeren. Det betyr å snakke om alle mulighetene for smarte løsninger, og som en forsikring mot klimaulykker.

Selv kaller han seg for reduserianer. Han spiser litt mindre kjøtt, bruker el-sykkel, setter inn nye vinduer på hytta som isolerer bedre.

Biffen, boligen, bilen og boeing, altså flybilletten – dette er de fire B-ene som vanlige folk kan gjøre noe med for å redusere egne utslipp. Og som altså politikerne må legge til rette for.

– Vi er flokkdyr som sammenligner oss med hverandre hele tiden. Vi kan påvirke naboen til å ta mer klimavennlige valg. Det vil bli som et virus som sprer seg fra gate til gate, sier Stoknes.

Hvis vi klarer å halvere utslippene for hvert tiår fra og med 2020, vil vi komme i land med 1,5 graders-målet innen 2050. Med alle løsningene som finnes i dag, er dette ifølge Stoknes altså fullstendig realistisk.

– Vel å merke hvis vi kommer oss forbi styringsfellen, der folk venter på politikerne og politikerne venter på folk, avslutter han.