Klima- og miljøminister Ola Elvestuen er glad for at EU og Norge er på sporet av en felles gjennomføring av Parisavtalen. Forhandlingene mellom Norge og EU om en klimaavtale startet for snart fire år siden. (arkivfoto)
Ylva Seiff Berge
Foran FNs klimakonferanse i Katowice:
Norge er nær en klimaavtale med EU
Hovedprinsippene for en klimaavtale mellom EU og Norge kan bli klare til klimatoppmøtet i Katowice.
tor.sandberg@dagsavisen.no
Norge er akkurat nå i forhandlinger med Europakommisjonen. Regjeringen har ambisjon om å bli enig med EU om hovedprinsippene for en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, innen klimatoppmøtet i Katowice. Det får Dagsavisen opplyst i Klima- og miljødepartementet.
FNs klimakonferanse i Katowice i Polen, starter søndag og avsluttes 14. desember.
• EU-kommisjonen går inn for å nulle ut alle utslipp innen 2050
– Felles gjennomføring
– Hva slags betydning kan en avtale mellom Norge og EU få for Katowice-møtet, klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)?
– Det har ingen direkte betydning for forhandlingene, men det er viktig at land viser fram at de følger opp og vil gjennomføre sine klimamål under Parisavtalen. Siden vi har meldt inn under Parisavtalen at Norge vil gjennomføre vårt utslippsmål sammen med EU, er det derfor positivt at EU og Norge kan vise at en felles gjennomføring er på sporet.
– Fortsetter forhandlingene med EU umiddelbart på mer detaljert nivå når hovedprinsippene i avtalen er på plass?
– Ja. Dersom vi blir enige med EU, vil en avklaring av hovedprinsippene bety at vi er enige om de viktigste spørsmålene. Det vil gjenstå en rekke mer tekniske spørsmål som vil kunne avklares på embetsnivå.
– Vil EU fungere som en «veiviser» for Norge i oppfølgingen av Parisavtalen i tiden framover?
– Felles oppfyllelse betyr at Norge skal gjennomføre utslippsmålet for 2030 under Parisavtalen sammen med EU. Helt konkret innebærer det at vi knytter oss til EUs klimaregelverk. Når avtalen er på plass, er Norge selv ansvarlig for å etterleve kravene i EUs klimaregelverk. Hvis vi ikke gjør det, kan vi bli tatt til EFTA-domstolen. Vi vil fortsette å være en selvstendig part til Parisavtalen, og må følge opp de forpliktelsene vi har etter denne avtalen på egen hånd, påpeker Elvestuen.
• EL og IT til klimakonferansen: – For hver rapport som kommer, blir alvorlighetsgraden skrudd til
Fem hovedspor
Norges forhandlingsleder i Katowice er Henrik Hallgrim Eriksen. Det er også han som har ledet Norges forhandlinger med EU. De startet i februar 2015, etter at regjeringen hadde varslet at den ønsket et samarbeid med EU for å få redusert de norske utslippene. Også Island har tatt del i disse forhandlingene.
Gjennom møter i Brussel og skriftlig utveksling av synspunkter, har det siden vært arbeidet for å komme til enighet om hvordan Norge skal bidra til at EU når målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990.
Forhandlingene tok for alvor fart etter at EUs miljø- og klimaregelverk ble vedtatt i slutten av 2017. De har fulgt fem hovedspor:
• Hvilken rettslig form avtalen mellom Norge og EU skal få.
• Norges deltakelse i EUs kvotesystem, som setter et tak på utslippene fra industri og petroleum, etter 2020.
• Norges deltakelse i EUs innsatsfordelingsforordning, som setter konkrete mål for utslipp fra transport, jordbruk, avfall og bygg.
• Norges deltakelse i EUs regelverk for skog- og arealbruk.
• Hvordan Norge skal rapportere på at vi etterlever forpliktelsene i avtalen.
Velger kuttsted selv
Så å si alt miljøregelverk fra EU ble tatt inn i norsk lovverk da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Også EUs kvotesystem er del av EØS-avtalen.
EU har dessuten ønsket en innlemmelse av det som gjelder innsatsfordelingsordningen og skog- og arealbruk, i EØS-avtalen. Det har både regjeringen og Stortinget sagt nei til.
EU-kommisjonen har på sin side sagt nei til regjeringens ønske om en bilateral klimaavtale mellom EU og Norge, under forhandlingene.
Forslaget som så har vært diskutert, har handlet om en frivillig avtale utenfor EØS-avtalens kjerneområde.
Forhandlingene har ikke handlet om i hvor stor grad Norge skal ta sine utslippskutt hjemme eller ute. EU har ikke lagt noen føringer i så måte, får Dagsavisen opplyst i Klima- og miljødepartementet.
EU legger seg verken opp i balansen mellom kutt hjemme og ute, eller hvordan vår innsats skal fordeles mellom ulike sektorer, utdyper departementet.
Det vil bli avklart gjennom de videre forhandlingene hvor mye Norge som stat, totalt sett må redusere sine utslipp.
Miljøpartiet De Grønne mener utslippskuttene i sin helhet må tas i Norge. Elvestuen er av en noe annen oppfatning.
– Regjeringen har som mål å kutte mest mulig utslipp hjemme. Dersom det er nødvendig, vil vi bruke muligheten i EUs kvotesystem og muligheten for direkteavtaler mellom EU-land for å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, uttalte han til Dagsavisen 15. november.
Norge, EU og miljø
Så å si alt miljøregelverk i EU ble tatt inn i norsk lovverk da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.
Siden har det vært et tett og forpliktende samarbeid mellom Norge og EU på området miljø og klima.
EU ligger an til å oppnå 20 prosent kutt i klimautslippene fram mot 2020, sammenlignet med 1990.
EUs utslippsmål for 2030 er minst 40 prosent reduksjon i forhold til 1990.
Regjeringens intensjon er at Norge skal oppfylle dette målet sammen med EU.
En del sentrale miljøpolitiske områder er likevel ikke omfattet av EØS-avtalen. Det gjelder for naturvern, forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri.
Norge, EU og miljø
Så å si alt miljøregelverk i EU ble tatt inn i norsk lovverk da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.
Siden har det vært et tett og forpliktende samarbeid mellom Norge og EU på området miljø og klima.
EU ligger an til å oppnå 20 prosent kutt i klimautslippene fram mot 2020, sammenlignet med 1990.
EUs utslippsmål for 2030 er minst 40 prosent reduksjon i forhold til 1990.
Regjeringens intensjon er at Norge skal oppfylle dette målet sammen med EU.
En del sentrale miljøpolitiske områder er likevel ikke omfattet av EØS-avtalen. Det gjelder for naturvern, forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin