Tor Sandberg/Dagsavisen

tor.sandberg@dagsavisen.no

Norge er akkurat nå i forhandlinger med Europakommisjonen. Regjeringen har ambisjon om å bli enig med EU om hovedprinsippene for en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, innen klimatoppmøtet i Katowice. Det får Dagsavisen opplyst i Klima- og miljødepartementet.

FNs klimakonferanse i Katowice i Polen, starter søndag og avsluttes 14. desember.

• EU-kommisjonen går inn for å nulle ut alle utslipp innen 2050

– Felles gjennomføring

– Hva slags betydning kan en avtale mellom Norge og EU få for Katowice-møtet, klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)?

– Det har ingen direkte betydning for forhandlingene, men det er viktig at land viser fram at de følger opp og vil gjennomføre sine klimamål under Parisavtalen. Siden vi har meldt inn under Parisavtalen at Norge vil gjennomføre vårt utslippsmål sammen med EU, er det derfor positivt at EU og Norge kan vise at en felles gjennomføring er på sporet.

– Fortsetter forhandlingene med EU umiddelbart på mer detaljert nivå når hovedprinsippene i avtalen er på plass?

– Ja. Dersom vi blir enige med EU, vil en avklaring av hovedprinsippene bety at vi er enige om de viktigste spørsmålene. Det vil gjenstå en rekke mer tekniske spørsmål som vil kunne avklares på embetsnivå.

– Vil EU fungere som en «veiviser» for Norge i oppfølgingen av Parisavtalen i tiden framover?

– Felles oppfyllelse betyr at Norge skal gjennomføre utslippsmålet for 2030 under Parisavtalen sammen med EU. Helt konkret innebærer det at vi knytter oss til EUs klimaregelverk. Når avtalen er på plass, er Norge selv ansvarlig for å etterleve kravene i EUs klimaregelverk. Hvis vi ikke gjør det, kan vi bli tatt til EFTA-domstolen. Vi vil fortsette å være en selvstendig part til Parisavtalen, og må følge opp de forpliktelsene vi har etter denne avtalen på egen hånd, påpeker Elvestuen.

• EL og IT til klimakonferansen: – For hver rapport som kommer, blir alvorlighetsgraden skrudd til

Fem hovedspor

Norges forhandlingsleder i Katowice er Henrik Hallgrim Eriksen. Det er også han som har ledet Norges forhandlinger med EU. De startet i februar 2015, etter at regjeringen hadde varslet at den ønsket et samarbeid med EU for å få redusert de norske utslippene. Også Island har tatt del i disse forhandlingene.

Gjennom møter i Brussel og skriftlig utveksling av synspunkter, har det siden vært arbeidet for å komme til enighet om hvordan Norge skal bidra til at EU når målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990.

Forhandlingene tok for alvor fart etter at EUs miljø- og klimaregelverk ble vedtatt i slutten av 2017. De har fulgt fem hovedspor:

• Hvilken rettslig form avtalen mellom Norge og EU skal få.
• Norges deltakelse i EUs kvotesystem, som setter et tak på utslippene fra industri og petroleum, etter 2020.
• Norges deltakelse i EUs innsatsfordelingsforordning, som setter konkrete mål for utslipp fra transport, jordbruk, avfall og bygg.
• Norges deltakelse i EUs regelverk for skog- og arealbruk.
• Hvordan Norge skal rapportere på at vi etterlever forpliktelsene i avtalen.

Velger kuttsted selv

Så å si alt miljøregelverk fra EU ble tatt inn i norsk lovverk da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Også EUs kvotesystem er del av EØS-avtalen.

EU har dessuten ønsket en innlemmelse av det som gjelder innsatsfordelingsordningen og skog- og arealbruk, i EØS-avtalen. Det har både regjeringen og Stortinget sagt nei til.

EU-kommisjonen har på sin side sagt nei til regjeringens ønske om en bilateral klimaavtale mellom EU og Norge, under forhandlingene.

Forslaget som så har vært diskutert, har handlet om en frivillig avtale utenfor EØS-avtalens kjerneområde.

Forhandlingene har ikke handlet om i hvor stor grad Norge skal ta sine utslippskutt hjemme eller ute. EU har ikke lagt noen føringer i så måte, får Dagsavisen opplyst i Klima- og miljødepartementet.

EU legger seg verken opp i balansen mellom kutt hjemme og ute, eller hvordan vår innsats skal fordeles mellom ulike sektorer, utdyper departementet.

Det vil bli avklart gjennom de videre forhandlingene hvor mye Norge som stat, totalt sett må redusere sine utslipp.

Miljøpartiet De Grønne mener utslippskuttene i sin helhet må tas i Norge. Elvestuen er av en noe annen oppfatning.

– Regjeringen har som mål å kutte mest mulig utslipp hjemme. Dersom det er nødvendig, vil vi bruke muligheten i EUs kvotesystem og muligheten for direkteavtaler mellom EU-land for å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, uttalte han til Dagsavisen 15. november.