Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

– Jeg er ett eksempel på et mye større problem i arbeidslivet, sa Coop Bygg-ansatte André Kaldal til LO-Aktuelt i januar.

I dag har han og andre deltidsansatte ikke rett på overtidsbetaling. Men det kan bli endra:

To dommer fra tingrettene har nemlig slått fast at det ulovlig å ikke betale overtid til deltidsansatte som jobber ut over stillingsprosenten sin.

Arbeidsgiverne, Coop Øst og Sykehuset Innlandet, har anka begge dommene til lagmannsretten.

Det betyr at det ikke finnes noen rettskraftig dom fagbevegelsen kan slå i bordet med.

Den første ankerettssaken – mellom Coop Øst og André Kaldal – går i Eidsivating lagmannsrett 16. til 18. november, ifølge LO-advokatene.

– Vi kjemper mot 80 års praksis, sa LO-advokat Lornts Nagelhus til LO-Aktuelt under Coop-rettssaken.

Les også: Therese saksøker Sykehuset Innlandet: – Kunne ikke planlegge fritida mi

Vil ha større stillinger

Heltidsansatte får overtidsbetalt hvis de jobber ut over den vanlige arbeidstida si. Det vil si 8 timer om dagen, eller 40 timer i uka, ifølge loven.

Deltidsansatte har den samme terskelen som heltidsansatte. Det betyr at de må jobbe flere timer ut over den avtalte stillingsstørrelsen enn en heltidsansatt for å få overtidsbetalt.

Fagbevegelsen mener at dagens praksis er ulovlig diskriminering av deltidsansatte. De har to EU-dommer i ryggen.

EUs deltidsdirektiv sier at forskjellsbehandling av hel- og deltidsansatte er ulovlig.

LO har tatt både Coop Øst og Sykehuset Innlandet til retten. Der krever de overtidsbetaling for deltidsansatte som har jobba ut over stillingsbrøkene sine.

I begge sakene har LO kommet seirende ut av tingretten.

Arbeidsgiverne er uenige, og vil fortsette med dagens praksis. De mener noe annet både vil bli dyrt og føre til at flere vil velge deltidsjobber framfor heltidsjobber.

Fagbevegelsens mål er at flere blir ansatt i høyere stillinger.

I dag jobber over 100.000 ansatte ufrivillig deltid, ifølge SSB. Særlig i bransjer som helse- og omsorg, varehandel og servicenæringa er det svært mange som blir ansatt i deltidsstillinger. Kvinner jobber også oftere deltid enn menn.

– Dette handler ikke om at jeg skal få mye overtidsbetalt. Dette handler om at folk ikke skal bli misbrukt i lave stillinger, sa André Kaldal i januar.

Dansk dom

Noe LO vil legge vekt på i lagmannsretten, er en ny rettsavgjørelse fra Danmark.

Der har fire høyesterettsdommere avgitt en såkalt faglig voldgiftsdom. Den faglige voldgiftsretten er en type domstol som behandler uenigheter om hvordan tariffavtaler skal forstås.

I likhet med dommene fra den norske tingretten, kommer de fram til at det er en ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte når de ikke får overtidstillegg.

Arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri, som tilsvarer norske NHO, var raskt ute og erkjente at den gamle praksisen var ulovlig.

EUs deltidsdirektiv, som er tatt inn i norsk lov, sier at man kan tillate forskjellsbehandling av deltidsansatte hvis det kan forsvares med «objektive grunner».

Arbeidsgiverne i Norge mener langsiktig arbeid med heltidskultur kan være en gyldig grunn til å forskjellsbehandle.

Dette spørsmålet har også de danske dommerne sett på:

De mener at å åpne for forskjellsbehandling oppmuntrer arbeidsgiverne til å la deltidsansatte jobbe ut over stillingene sine, fordi det er billigere enn å la heltidsansatte gjøre jobben.

«Dette er direkte i motstrid med målsetninga om å fremme fulltidsarbeid», heter det i dommen.

Norske arbeidsgivere er bekymra for at flere vil velge å jobbe deltid, dersom de skal få rett til overtidsbetaling.

Les også: Mange går glipp av overtidsbetaling: – De skjønner ikke kontrakten

Kan påvirke Norge

De danske voldgiftsavgjørelsene er ikke bindende for hva den norske domstolen kommer fram til, ifølge jussprofessor Marianne Jenum Hotvedt ved UiO.

Kjernen i både de norske og danske rettssakene er hvordan EUs deltidsdirektiv skal tolkes i lys av de nye EU-dommene. Det skriver professoren i en e-post til LO-Aktuelt.

– De danske voldgiftsavgjørelsene viser hvilken forståelse av EU-reglene som nå skal legges til grunn i Danmark, og det kan indirekte påvirke tolkningen av disse reglene i Norge, skriver Hotvedt.

Hun understreker at EU-reglene åpner for forskjellsbehandling, hvis det kan rettferdiggjøres.

– Det krever en nærmere vurdering i den enkelte sak, der ulikheter i rettslig og faktisk kontekst mellom de danske og de norske sakene kan ha betydning.

Ny lov

En arbeidsgruppe er også satt ned for å se på hva EU-dommene betyr for arbeidslivet i Norge. Representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversida sitter i gruppa.

Etter LOs seiere i tingretten, fikk de et mer konkret oppdrag fra arbeidsminister Kjersti Stenseng:

– Framover skal arbeidsgruppa basere seg på at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres, og ikke vurdere spørsmålet om dagens regler er forenlig med EØS-retten, sa Stenseng til NRK i mars.

Rødt og SV har også stilt seg bak fagbevegelsens krav om overtidsbetaling til deltidsansatte.

Jussprofessor Hotvedt skriver at både arbeidsgruppa og lagmannsretten skal vurdere hvordan dagens regler skal forstås. Mest sannsynlig vil det være uenighet innad i arbeidsgruppa, ifølge Hotvedt.

– En slik utredning er uansett ikke en viktig rettskilde for lagmannsrettens behandling. Derfor vil nok arbeidsgruppas utredning først og fremst ha betydning for diskusjonen om hvordan regelverk og praksis bør tilpasses framover, skriver hun.

– Etter to tingrettsdommer i LOs favør, har du noen spådommer om utfallet i lagmannsretten?

– Jeg vil ikke spå om utfallet, men vil bli overraska om lagmannsretten legger til grunn en tolkning av hva som er forskjellsbehandling etter deltidsdirektivet, som klart avviker fra det tingrettsdommene og de danske voldgiftsavgjørelsene bygger på, skriver Hotvedt.

Uansett hva utfallet i lagmannsretten blir, vil sakene mest sannsynlig ankes til høyesterett.