JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Mange går glipp av overtidsbetaling: – De skjønner ikke kontrakten

Flere arbeidstakere går glipp av overtidsbetaling, fordi arbeidsgivere viser til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, ifølge Jussbuss.

Håvard Sæbø

Saken oppsummert

sunniva@lomedia.no

– Vi ser at ordningen i stor grad både misforstås og misbrukes.

Det sier Jesper Gillebo-Blom i Jussbuss.

De gir gratis rettshjelp til folk og er drevet av jusstudenter.

I fjor behandlet de over 600 saker om arbeidsrett, og ett tema som stadig dukker opp er gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Med en slik avtale kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre, så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor arbeidsmiljøloven.

Problemet med ordningen er at folk jobber så mye at de blir mentalt og psykisk syke, har tillitsvalgte i Bygningsarbeidernes fagforening tidligere sagt til FriFagbevegelse.

I tillegg brukes ordningen til å ikke betale ut lønn mellom jobboppdrag, og for å unngå overtidsbetaling.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Gjennomsnittsberegning betyr at du kan jobbe mer i noen perioder og mindre i andre. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser.

Avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

Gjelder for inntil ett år. Da kan man jobbe:

Opptil 10 timer per dag

Opptil 48 timer per uke

48-timersgrensen kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker, men vanlig arbeidstid kan ikke være over 50 timer i uka.

Avtalen må være skriftlig.

Avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte (tariffavtale)

Avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale.

Gjelder for inntil ett år. Da kan man jobbe:

Opptil 12,5 timer per dag

Opptil 48 timer per uke

48-timersgrensen kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker, men vanlig arbeidstid kan ikke være over 54 timer i uka.

Ved arbeid utover 10 timer daglig skal det tas særlig hensyn til helse og velferd.

Viktig: I hele perioden må gjennomsnittet holde seg innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid.

Sammendraget av reglene er lagd ved hjelp av KI.

Kilde: Arbeidstilsynet

– Sosial dumping

Rødt har sendt inn et forslag til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget om å stramme inn på lovverket.

Samtidig har flertallet i arbeids- og sosialkomiteen, bestående av Ap, SV og Rødt, bedt Regjeringen innhente kunnskap om hvordan regelverket for gjennomsnittsberegning påvirker arbeidssituasjonen for arbeidstakerne.

Jussbuss mener forslaget til Rødt er et steg i riktig retning. De mener det er på høy tid med endringer.

– Dette rammer særlig sårbare arbeidstakere i vanskelige situasjoner. Det er folk som har begrenset med systemforståelse og svak forhandlingsevne.

I noen tilfeller legger ordningen til rette for sosial dumping, sier Gillebo-Blom.

– De kjipeste tilfellene vi har sett, er folk på midlertidige kontrakter – som for eksempel jordbærplukkere. De jobbet vanvittige mengder om sommeren, og ble kjempeslitne og syke, forteller Gillebo-Blom.

Jussbuss har sett flere tilfeller der ordningen misbrukes.

Ifølge Gillebo-Blom er det folk som jobber i restaurantbransjen de får oftest henvendelser fra, men bygg- og renholdsbransjen er også godt representert i sakene deres:

– De kjipeste tilfellene vi har sett er folk på midlertidige kontrakter, som for eksempel jordbærplukkere. De jobbet vanvittige mengder om sommeren, og ble kjempeslitne og syke, sier Jesper Gillebo-Blom i Jussbuss.

– De kjipeste tilfellene vi har sett er folk på midlertidige kontrakter, som for eksempel jordbærplukkere. De jobbet vanvittige mengder om sommeren, og ble kjempeslitne og syke, sier Jesper Gillebo-Blom i Jussbuss.

Sunniva Grimstad Hestenes

Eksempler på misbruk

En mannlig klient hadde en kontrakt om 40 timers arbeidsuke og fast månedslønn. Han møtte opp på vakter ved beskjed, og jobbet så mye han kunne.
På slutten av året fikk han beskjed fra sjefen om at han «hadde jobbet for lite i snitt i år». Deretter fulgte flere måneder med kutt i lønna, uten samtykke.
Arbeidsgiver viste til at de hadde avtalt gjennomsnittsberegning.

En annen mann jobbet på et hotell og hadde opp mot 48 timers arbeidsuker i flere måneder. Arbeidsgiver nektet å betale han overtid ettersom de mente det var inngått avtale om gjennomsnittsberegning.
Arbeidsforholdet varte bare i fire måneder, og ettersom arbeidstiden kunne gjennomsnittsberegnes over en periode på 52 uker, hadde han dermed ikke krav på overtidsbetalt, ifølge arbeidsgiver.

Ei kvinne jobba som sesongarbeider innen jordbruk. Arbeidsgiver hadde satt opp en avtale om gjennomsnittsberegning, men uten at det fantes vaktlister eller forklaring på hvordan arbeidstiden skulle regnes ut. Det var nemlig været som måtte styre når de kunne jobbe.
Kvinnen skjønte lite av hvordan arbeidsgiver hadde regnet ut lønna hennes, og det var i ettertid svært vanskelig å sjekke om hun hadde fått riktig betalt.

Vet ikke hva det betyr

Jussbuss har ikke tall på hvor mange tilfeller de får der gjennomsnittsberegning av arbeidstid er et problem, fordi folk gjerne kommer til dem av andre grunner.

– Folk kommer og sier de har et spørsmål om lønn. De sier at de ikke har fått overtidsbetalt eller at sjefen har sluttet å gi dem vakter. For vanligvis vet ikke disse arbeidstakerne hva gjennomsnittsberegning er. De har aldri hørt om det. De skjønner ikke det som står i kontrakten.

Det blir problematisk når loven er tydelig på at det skal være en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Jussbuss har over 50 års erfaring med rettshjelpsarbeid, og i fjor behandlet de over 600 saker om arbeidsrett. 

Jussbuss har over 50 års erfaring med rettshjelpsarbeid, og i fjor behandlet de over 600 saker om arbeidsrett. 

Sunniva Grimstad Hestenes

For ifølge Gillebo-Blom så skjønner nesten ingen at de har inngått en slik avtale.

– Hvis jeg hadde spurt de klientene om å forklare gjennomsnittsberegning, så tipper jeg at ingen ville klart det, sier han og legger til:

– Det er ikke fordi de er en dum gjeng, men det er på grunn av manglende språk- og systemforståelse, og fordi bestemmelsen er vanskelig.

I tillegg så ser de at det vanligvis bare står i arbeidskontrakten at de har gjennomsnittsberegning, og ifølge han så er ikke det en ordentlig avtale.

– Da er det bare et vilkår fra arbeidsgiver som setter dem i en dårlig, usikker og uforutsigbar posisjon.

Han mener at det arbeidsgiver gjør i mange av tilfellene er ulovlig.

– Mange av arbeidstakerne har verken ressurser eller kunnskap til å gå til retten, og vi kan dessverre ikke føre saker for dem. Så hvis de ikke er medlem av en fagforening, så er de i en skikkelig kinkig situasjon.

Dette kan Jussbuss hjelpe med

Jussbuss kan ikke ta arbeidsgivere for retten i disse sakene fordi de er studenter. De kan heller ikke begjære en arbeidskontrakt ugyldig.

Men det de kan gjøre er:

Kreve inn utestående lønn på vegne av arbeidstakere

Hjelpe til med å beregne hvor mye arbeidstakeren har krav på, og sende påkrav til arbeidsgiver

Bistå og representere arbeidstakere i forliksrådet

Hjelpe gjennom prosessen med lønnsinndrivelse

Begjære arbeidsgiver konkurs dersom lønn ikke blir betalt

Kontakte arbeidsgiver for å si ifra at en avtale om gjennomsnittsberegning kan være ulovlig

Avklare regelverket dersom arbeidsgiver har misforstått reglene om gjennomsnittsberegning

– Vi har krevd inn en god del penger på vegne klienter som har tatt kontakt med oss, fordi de enten har en ulovlig avtale om gjennomsnittsberegning, eller arbeidsgiver har misbrukt det at de har gjennomsnittsberegning til å rettferdiggjøre andre ting, sier Jesper Gillebo-Blom.

Tillitsvalgte må involveres

Jussbuss ønsker nå å fjerne muligheten for at arbeidsgiver og arbeidstaker alene kan inngå avtale om gjennomsnittsberegning. Blant annet fordi loven er utydelig og vanskelig å forstå, og dermed lett å misbruke.

De viser til at særlig utenlandske arbeidstakere i sårbare situasjoner ofte ikke er i en reell forhandlingsposisjon, og presses til å godta ordninger de ikke skjønner konsekvensene av.

Derfor mener Jussbuss at tillitsvalgte må involveres, dersom denne typen arbeidstidsordninger skal brukes.

– Vi mener fleksibilitet i arbeidslivet fortsatt kan beholdes, hvis slike ordninger avtales sammen med tillitsvalgte med innstillingsrett. Så slipper det å bli sånn at de som faktisk har det største behovet for beskyttelse, blir de som er mest utsatt for kjipe ordninger.

På lik linje med Rødt vil de også kreve at det må være en detaljert arbeidsplan.

– Det å ha arbeidsplaner for å gi arbeidstakeren forutsigbarhet når det kommer arbeidstopper og når vedkommende skal jobbe mindre, er veldig viktig.

Warning