Mange går glipp av overtidsbetaling: – De skjønner ikke kontrakten

– Vi ser at ordningen i stor grad både misforstås og misbrukes.

Det sier Jesper Gillebo-Blom i Jussbuss.

De gir gratis rettshjelp til folk og er drevet av jusstudenter.

I fjor behandlet de over 600 saker om arbeidsrett, og ett tema som stadig dukker opp er gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Med en slik avtale kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre, så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor arbeidsmiljøloven.

Problemet med ordningen er at folk jobber så mye at de blir mentalt og fysisk syke, har tillitsvalgte i Bygningsarbeidernes fagforening tidligere sagt til FriFagbevegelse.

I tillegg brukes ordningen til å ikke betale ut lønn mellom jobboppdrag, og for å unngå overtidsbetaling.

– Sosial dumping

Rødt har sendt inn et forslag til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget om å stramme inn på lovverket.

Samtidig har flertallet i arbeids- og sosialkomiteen, bestående av Ap, SV og Rødt, bedt Regjeringen innhente kunnskap om hvordan regelverket for gjennomsnittsberegning påvirker arbeidssituasjonen for arbeidstakerne.

Jussbuss mener forslaget til Rødt er et steg i riktig retning. De mener det er på høy tid med endringer.

– Dette rammer særlig sårbare arbeidstakere i vanskelige situasjoner. Det er folk som har begrenset med systemforståelse og svak forhandlingsevne.

I noen tilfeller legger ordningen til rette for sosial dumping, sier Gillebo-Blom.

– De kjipeste tilfellene vi har sett, er folk på midlertidige kontrakter – som for eksempel jordbærplukkere. De jobbet vanvittige mengder om sommeren, og ble kjempeslitne og syke, forteller Gillebo-Blom.

Jussbuss har sett flere tilfeller der ordningen misbrukes.

Ifølge Gillebo-Blom er det folk som jobber i restaurantbransjen de får oftest henvendelser fra, men bygg- og renholdsbransjen er også godt representert i sakene deres:

Vet ikke hva det betyr

Jussbuss har ikke tall på hvor mange tilfeller de får der gjennomsnittsberegning av arbeidstid er et problem, fordi folk gjerne kommer til dem av andre grunner.

– Folk kommer og sier de har et spørsmål om lønn. De sier at de ikke har fått overtidsbetalt eller at sjefen har sluttet å gi dem vakter. For vanligvis vet ikke disse arbeidstakerne hva gjennomsnittsberegning er. De har aldri hørt om det. De skjønner ikke det som står i kontrakten.

Det blir problematisk når loven er tydelig på at det skal være en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

For ifølge Gillebo-Blom så skjønner nesten ingen at de har inngått en slik avtale.

– Hvis jeg hadde spurt de klientene om å forklare gjennomsnittsberegning, så tipper jeg at ingen ville klart det, sier han og legger til:

– Det er ikke fordi de er en dum gjeng, men det er på grunn av manglende språk- og systemforståelse, og fordi bestemmelsen er vanskelig.

I tillegg så ser de at det vanligvis bare står i arbeidskontrakten at de har gjennomsnittsberegning, og ifølge han så er ikke det en ordentlig avtale.

– Da er det bare et vilkår fra arbeidsgiver som setter dem i en dårlig, usikker og uforutsigbar posisjon.

Han mener at det arbeidsgiver gjør i mange av tilfellene er ulovlig.

– Mange av arbeidstakerne har verken ressurser eller kunnskap til å gå til retten, og vi kan dessverre ikke føre saker for dem. Så hvis de ikke er medlem av en fagforening, så er de i en skikkelig kinkig situasjon.

Tillitsvalgte må involveres

Jussbuss ønsker nå å fjerne muligheten for at arbeidsgiver og arbeidstaker alene kan inngå avtale om gjennomsnittsberegning. Blant annet fordi loven er utydelig og vanskelig å forstå, og dermed lett å misbruke.

De viser til at særlig utenlandske arbeidstakere i sårbare situasjoner ofte ikke er i en reell forhandlingsposisjon, og presses til å godta ordninger de ikke skjønner konsekvensene av.

Derfor mener Jussbuss at tillitsvalgte må involveres, dersom denne typen arbeidstidsordninger skal brukes.

– Vi mener fleksibilitet i arbeidslivet fortsatt kan beholdes, hvis slike ordninger avtales sammen med tillitsvalgte med innstillingsrett. Så slipper det å bli sånn at de som faktisk har det største behovet for beskyttelse, blir de som er mest utsatt for kjipe ordninger.

På lik linje med Rødt vil de også kreve at det må være en detaljert arbeidsplan.

– Det å ha arbeidsplaner for å gi arbeidstakeren forutsigbarhet når det kommer arbeidstopper og når vedkommende skal jobbe mindre, er veldig viktig.