SV ønsker veto-debatt om EUs veipakke nå
Ingenting er bedre enn om EUs forslag om å liberalisere godstransporten faller. Men gjør den ikke det, må vi reservere oss mot å innføre forslaget i Norge, mener SV-leder Audun Lysbakken.
- Frykten for å bruke vetoretten er for stor i Norge, og det er arbeidslivet som betaler den høyeste prisen for EØS-avtalen, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Leif Martin Kirknes (arkivfoto)
res@lomedia.no
Rett før pinsen gikk Yrkestrafikkforbundet og Transportarbeiderforbundet ut i en felles pressemelding der de advarte mot effekten EUs forslag til Veipakke om godstransporten vil få i Norge.
Forslaget legger blant annet opp til at utenlandske transportører kan gjennomføre ubegrenset med transportoppdrag internt i andre land i en fem-dagersperiode. I tillegg vil kravet til at man må ha med seg last inn i landet før man kan foreta såkalte kabotasje-oppdrag, bli svært mye lavere.
• Fagforeninger mener EU-forslag vil rasere norsk transportnæring
Bekymret etter redegjørelse
Dette er en bekymring Lysbakken deler.
– Det vil føre til en dramatisk økning i sosial dumping og vil være et angrep både mot norske og utenlandske arbeidere i Norge. Selv om regjeringen har stått på riktig side i denne saken, så bekymrer det meg at i den redegjørelse om EU utenriksministeren holdt på Stortinget, ble ikke denne saken nevnt med ett ord. Det kan bety at saken ikke er så viktig for regjeringen, sier Lysbakken til Transportarbeideren.
Nettopp derfor ønsker han, som bransjen, at debatten blir tatt før EU trolig gjør sitt endelige vedtak før sommeren.
– Erfaringen fra veldig mange andre saker, er at regjeringen og Arbeiderpartiet er kritiske til saker som er negative for norsk arbeidsliv når de er under behandling i EU, mens når forslaget havner i Stortinget, sier de at man ikke kan nedlegge veto. Derfør bør vi ta debatten med en gang, og begynne å bygge en bevegelse mot dette forslaget før det eventuelt går gjennom i EU, påpeker SV-lederen.
Overdreven frykt for veto
Han vil gjerne samle partiene på venstresiden pluss fagbevegelsen, miljøbevegelsen og lastebileierne i en felles front mot forslaget.
– Vi var veldig nære i Acer-saken, og jeg tror at vi kan få det til hvis vi klarer å få til et stort folkelig engasjement. Ingenting er bedre enn om forslaget faller i EU, men det er en reell mulighet for at det blir vedtatt, og da må vi ha lagt press på alle partiene på forhånd, sier han.
Lysbakken legger til at den norske frykten for hva et eventuelt veto fra Norge vil føre til av reaksjoner fra EU, er overdreven.
– Frykten for å bruke vetoretten er for stor i Norge, og det er i arbeidslivet vi betaler den høyeste prisen for EØS-avtalen. Vi må huske at vi har reservert oss mot innføringen av EU-direktiv en gang tidligere, da den rødgrønne regjeringen nedla veto mot Postdirektivet. Da kom det ingen reaksjon. Veto-retten er en del av EØS-avtalen og EU kan ikke gjøre hva de vil mot Norge, og det tror jeg heller ikke de ønsker siden EØS-avtalen også er i EUs interesse, understreker han.
Bredere allianse
Lysbakken har ofte kalt EØS-avtalen en abonnementsordning på høyre-politikk, men akkurat når det gjelder dette EU-forslaget virker det som det er tverrpolitisk motstand.
– I motsetning til den andre store EØS-saken som kommer opp i år, nemlig det nye Jernbanedirektivet som i praksis vil lovfeste privatisering av jernbanen og dermed være noe høyresiden i Norge er for, er det en mye bredere allianse som inkluderer regjeringen mot EUs veipakke-forslag. Vi må likevel være forberedt på en situasjon der det nåværende forslaget blir vedtatt i EU, og da må vi i hvertfall få med oss både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mot forslaget. KrF har jo noen ganger før vært villige til å bruke vetoretten, minner han om.
At det regjeringen allerede nå vil flagge at de vil nedlegge veto, har han imidlertid ingen tro på.
– Det har jeg ingen forventninger til, men jeg håper at debatten kan tas i alle partier før EU bestemmer seg, avslutter Audun Lysbakken.