Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

I dommen som gir kvinnen stillingen sin tilbake, kritiseres også vestlandskommunen for manglende opplæring og rutiner for de som skal arbeide med sårbare, men vanskelige brukere som kan være utagerende og voldelige.

p

Kommunen ble dømt til å gi henne stillingen tilbake, og i tillegg har hun fått en erstatning på 110.000 kroner.

Dommen kommer ikke til å bli anket.

Skulle ta fagbrev som helsefagarbeider

Kvinnen har arbeidet i helsevesenet siden 2006. Hun begynte som vikar i vestlandskommunen i 2011 og har siden vært ansatt i ulike stillingsprosenter. De siste årene har hun gått på skole for å ta fagbrev og skulle etter planen ha tatt både den teoretiske og praktiske fagprøven som helsefagarbeider i fjor.

Det ble ikke noe av siden hun i stedet ble suspendert etter at to kolleger varslet kommunen om at de ved tre anledninger hadde sett at hun slo og ristet to av brukerne.

Bruker kunne ta kvelertak

Hun jobbet ved en boenhet for multihandikappede der flere er uten språk og ikke i stand til å ta vare på seg selv. En av brukerne er såpass aggressiv at flere av de ansatte kviet seg for å jobbe med henne. Blant annet kunne hun angripe ansatte og ta kvelertak på dem.

Ved en anledning i 2016 hadde denne brukeren tatt kvelertak på pleieassistenten som svarte med å slå henne med flat hånd for å komme seg løs. Dette rapporterte hun til sin avdelingsleder, og saken ble ansett som nødverge og en «uønsket hendelse» og fikk ikke noe etterspill.

Da to kolleger i 2018 varslet om at de hadde sett pleiemedhjelpere slå og riste to brukere, ble også den første hendelsen trukket inn da saken ble anmeldt til politiet.

Siden brukerne ikke har noe språk, kunne de verken bekrefte eller avkrefte de påståtte hendelsene.

Suspendert

Kvinnen ble suspendert fra stillingen mens politiet etterforsket saken i 2018.

Ifølge dommen skal arbeidsgiver ha bedt kollegene hennes på boenheten om å tenke tilbake og varsle hvis de hadde sett henne bruke vold. Ifølge dommen skal arbeidsgiver også ha sagt at kvinnen aldri skulle tilbake til boenheten. Dette var lenge før politiet hadde konkludert.

Ut over det har kommunen ikke gjort noen egne undersøkelser eller noen form for oppfølging.

Nektet skyld

Bortsett fra den første hendelsen som hun selv rapporterte, har pleiemedhjelperen hele tiden nektet for voldsbruken.

Mens hun har vært suspendert fra boenheten, har hun jobbet som pleiemedhjelper ved et omsorgssenter i kommunen.

p

Selv om politiet henla saken på bakgrunn av bevisets stilling, ville kommunen omplassere henne over i en renholdsstilling. I juridisk forstand er det en endringsoppsigelse, og den skal derfor være saklig begrunnet. Da kvinnen nektet, endte saken i retten, der kvinnen møtte sammen med Fagforbundets forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Ikke troverdig

Siden to av voldsepisodene som var grunnlaget for suspensjonen og senere endringsoppsigelsen var påstand mot påstand, har retten gått grundig inn i hendelsene for å se hvor sannsynlig det er at de faktisk har funnet sted.

Ifølge retten er påstandene fra kollegene lite troverdige. De har ikke greid å tidfeste hendelsene og forklaringene deres har endret seg underveis. I stedet for å varsle ledelsen ved boenheten gikk de i stedet til hverandre. Det var først lenge etterpå at de gikk til ledelsen. Den ene av kollegene skal også ha hatt en tidligere konflikt med pleiemedhjelperen.

Retten har derfor kommet til at de påståtte voldshendelsene er så lite troverdige at de ikke kan legges til grunn.

Retten er enig i at pleiemedhjelperen kunne suspenderes mens politiet etterforsket saken, men mener at hun ikke kan sies opp fra stillingen når grunnlaget for oppsigelsen ikke er troverdig.

p

Retten delte seg i et flertall og et mindretall når det gjelder den hendelsen som pleiemedhjelperen selv meldte fra om i 2016. Flertallet mener den er nødverge, mens mindretallet mener den ikke er det. Retten er likevel enstemmig på at den hendelsen alene ikke gir grunn for oppsigelse.

110.000 i erstatning

I tillegg til at oppsigelsen ble kjent ugyldig, får kvinnen en erstatning på 110.000 kroner som en oppreisning etter de alvorlige beskyldningene mot henne og en oppsigelse som retten mener ikke var saklig begrunnet.

Hun hadde også krevd erstatning for tapt inntekt fordi hun ville ha fått høyere lønn hvis hun hadde fått anledning til å ta fagbrev i 2018 og fordi ikke lenger kunne ta ekstravakter. Dette fikk hun ikke medhold i, men retten tok hensyn til dette da oppreisningserstatningen ble fastsatt.