Kari Kløvstad

Det er vitenskapelige forklaringer på at istider har kommet og gått, og vi har alltid hatt naturlige klimaendringer. Men hva har vi menneskene forårsaket av det som skjer i dag? Dette er sentrale tema når det nye klimahuset skal lage sin faste, forskningsbasert utstilling, beregnet på skoleklasser og alle andre som tar turen innom for å få bedre kunnskap om klimaendringene. Den offisielle åpningen blir våren 2020.

– Temperaturen og CO₂-utslippene har aldri økt så mye på kort tid som nå. Vi vil se på utviklingen og ta elevene gjennom alt vi vet i dag, sier Brita Slettemark, som er leder for Klimahuset.

Alle som kommer innom skal bli litt klokere på hva klimaendringene innebærer, bli kjent med de løsningene som finnes og bli inspirert til handling.

Forskning om klima og miljø

Klimahuset bygges i Botanisk hage i Oslo, og blir en ny arena der du kan lære mer om forskning innen klima og miljø. Det ligger under Universitetet i Oslo (UiO), får et bruttoareal på 650 kvadratmeter og en prislapp på 90 millioner kroner.

OVERSIKT: Slik er planen for inndelingen av Klimahuset. Hver seksjon tar for seg aktuelle tema. ↔

Kari Kløvstad

Huset finansieres i stor grad av Umoe ASA, eid av investoren Jens Ulltveit Moe, som selv er klar på at han har hatt en klimaoppvåkning og nå vil bidra til at kommende generasjoner får god kunnskap om hva som skjer.

Dette blir det første Klimahuset i Norden. I Europa finnes to fra før. Begge i Tyskland.

Skrev om oljeskadd sjøfugl

Miljøinteressen våknet tidlig hos Brita Slettemark, som er ansatt som leder av Klimahuset.

– Da jeg gikk i sjetteklasse på Holmen skole i Asker skrev jeg en skolestil om oljeskadd sjøfugl. Den hadde rikelig med både følelser og fakta. Stilen fikk premie, og jeg måtte lese den opp under et arrangement i regi av skolebiblioteket, sier Brita Slettemark.

Hun har alltid vært opptatt av verdien av natur, og har blant annet bakgrunn som avdelingsdirektør i Klima- og miljøverndepartementet. Hun skrev masteroppgave i geologi om naturlige klimaendringer.

Naturinteressen avspeiler seg også i at Brita Slettemark har som mål å gå på tur i alle nasjonalparkene i Norge. Tallet er 40 i Fastlands-Norge, og nå er hun om lag halvveis.

Målgruppe: Barn og unge

Oslo kommune vil sende skoleklasser til Klimahuset, og det vil bli ansatt egne folk til å vise rundt, engasjere elevene og formidle kunnskapen. Målgruppen for utstillingen er lagt til 14–16 år.

– Det er et nivå som alle kan forholde seg til, også foreldre med barn som kommer på besøk, sier Brita Slettemark.

En oppgave blir å vekke guttene når det gjelder klima. Jentene er mer engasjerte når det gjelder handling og endring i hverdagen.

Elevbesøkene vil starte så snart som mulig etter at huset har åpnet, og de vil være i full gang fra høsten 2020. Men før den tid skal det skoleklasser inn for å teste opplegget.

– Ikke alt vil fungere perfekt fra starten.

Hvordan drikker et tre, og hvorfor?

Et amfi med plass til 140 personer blir et sentralt samlingspunkt i Klimahuset. Her skal det være rom for alt fra aktuelle debatter til konserter og byttedager. Og noe for alle aldersgrupper.

– Vi velger ikke side, men vil legge til rette for de gode dialogene. Debattene skal derfor ha stor spennvidde, sier lederen av huset.

Benker av tre er på plass i området utenfor. Her skal det bli en klimahage, spesielt beregnet på barnehagebarn.

– Dette blir et sted der vi vil vekke nysgjerrigheten for naturen og værfenomenene. Hvordan drikker et tre, og hvorfor? er et av spørsmålene de yngste vil få svar på, sier Brita Slettemark.

Utålmodig klimaoptimist

Mat og drikke er at annet aktuelt tema når det gjelder klima. Kortreist mat, vegetarmat og problemet med at vi kaster altfor mye, diskuteres ofte.

Klimahusets leder vil legge til rette for at det blir mange gode diskusjoner i fremtiden, og håper også å kunne nå dem som kjenner dragningen mot «shop till you drop».

– Er du optimist når det gjelder klimafremtiden?

– Ja, vi er på vei. Men det er mange områder som er vanskelige, og det går for sakte.