Lønnsoppgjøret
Butikkansatte hadde dårligere lønnsvekst enn andre
Folk flest fikk økt kjøpekraft i fjor. Men de ansatte i varehandelen kom dårligere ut enn flere andre grupper av arbeidstakere.
Illustrasjonsfoto.
Kasper Holgersen
herman@lomedia.no
Fredag kom Teknisk beregningsutvalg (TBU) med sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsoppgjør.
TBUs tall legges til grunn når partene møtes til forhandlinger i årets lønnsoppgjør.
I snitt økte lønningene med 5,3 prosent i 2024, ifølge rapporten. Prisene økte med 3,1 prosent.
Det betyr at folk flest fikk bedre råd i fjor – en såkalt reallønnsvekst.
Men de ansatte i varehandelen kom dårligere ut enn mange andre arbeidstakere i fjorårets lønnsoppgjør.
Det tror forbundsleder Christopher Beckham kan være et symptom på at de lokale forhandlingene ikke funker som de skal.
Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker
Frontfaget over ramma
I Norge forhandler man først i industrien, også kjent som frontfaget. Dermed følger forhandlingene i de andre bransjene etter.
Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) blei i fjor enige om at lønna i industrien skulle øke med 5,2 prosent.
Dette tallet er den såkalte «ramma». Ramma inneholder også et forventa resultat av lokale forhandlinger.
I lønnsforhandlingene som kommer etter industrien, er normen at de også blir enige om en lønnsvekst i tråd med ramma. Det er dette som er grunnlaget for frontfagsmodellen.
Selv om ramma blei anslått til 5,2 prosent, økte lønna til de ansatte omfatta av Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO – altså frontfaget – med 6,1 prosent, ifølge TBU.
Hvis man ser på hele industrien som er organisert i NHO, blei lønnsveksten 5,3 prosent.
Lokale forhandlingers skyld?
De ansatte i Virke-bedriftene i varehandelen fikk en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,9 prosent i 2024 – over prisveksten, men fortsatt under ramma.
– Det er positivt at medlemma har fått økt kjøpekraft. Men når vi ikke klarer å oppnå ramma, kan det tyde på at de lokale forhandlingene ikke fungerer som de skal, sier HK-leder Christopher Beckham.
Å sikre reelle lokale forhandlinger på arbeidsplassene er viktig for forbundslederen.
Christopher Beckham hos Riksmekleren under fjorårets lønnsoppgjør i AAF.
Herman Bjørnson Hagen
Økt kjøpekraft var hovedkravet til HK i fjorårets lønnsoppgjør.
Beckham sier at forbundet skal studere TBUs tall nøye før lønnsoppgjøret starter. TBU går ikke i rapporten inn på grunnene til at varehandelen havna under ramma i fjor.
Funksjonærene i industrien fikk også 4,9 prosent høyere lønninger i fjor.
Lavtlønte: Hvem skal få ekstra penger i lønnsoppgjøret?
Mellomoppgjør
Annethvert år er det hovedoppgjør og mellomoppgjør. I hovedoppgjør forhandler vanligvis LO-forbunda hver for seg med sine respektive arbeidsgiverforeninger. I mellomoppgjør forhandler vanligvis LO på vegne av alle forbunda.
Man forhandler kun om penger i mellomoppgjør, mens i hovedoppgjør forhandler man også om andre vilkår i tariffavtalene.
I år er det et mellomoppgjør. Tirsdag 18. februar skal LO vedta sin tariffpolitiske uttalelse. Denne uttalelsen bestemmer LOs krav i forhandlingene.
Det er forventa at LO krever at lønningene øker mer enn prisene. Det er også vanlig at LO krever et eget tillegg for dem med lavest lønn.
TBU har anslått at prisene vil øke med 2,5 prosent i 2025. Men utvalget understreker i en pressemelding at tallet er usikkert.
Rapporten til TBU er foreløpig. Den endelige rapporten kommer i mars. Fristen for å bli enige i årets lønnsoppgjør er 2. april.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
