Lønn
Hvem skal få ekstra penger i lønnsoppgjøret?
LO vil at flere lavtlønte skal få høyere tillegg.
Lavtlønte fikk tre eller fire kroner ekstra, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke, i forrige mellomoppgjør.
Brian Cliff Olguin
aslak@lomedia.no
Årets lønnsoppgjør starter med at LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars.
Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.
En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 604.600 kroner i året.
90 prosent tilsvarer 544.140 kroner. Det vil si at ansatte som er på tariffavtaler med en gjennomsnittslønn under dette beløpet, skal få et eget tillegg.
Ønsker å tette hullene
Det er imidlertid ulemper med lavlønnsmodellen som har vært benyttet i alle de samordnede oppgjørene siden 2005.
Modellen er ikke så treffsikker som LO vil at den skal være.
Kritikken mot denne modellen har økt i styrke de siste årene, blant annet fordi mange lavtlønte faller utenfor når det er grupper med høyere lønn som trekker opp snittet.
Dette prøver LO og NHO å gjøre noe med i forbindelse med årets lønnsoppgjør.
– LO og forbundene har uttrykt et behov for å finne mer treffsikre modeller for lavlønnstillegget, påpeker nestleder Steinar Krogstad i LO overfor FriFagbevegelse.
Aktuelt: Dette ble LO og NHO enige om i forrige mellomoppgjør
Fakta om lønnsoppgjøret
Oppgjørsformen i 2025 er den samme som for to år siden.
I et mellomoppgjør som nå skal det bare forhandles om kroner og øre. Det vil si at det kun er lønnssatsene som skal endres.
Hele LO i privat sektor forhandler med NHO om årets lønnstillegg.
Oppgjøret bestemmer langt på vei lønnsutviklingen for alle som jobber i Norge.
Det er 125 ulike overenskomster mellom LO og NHO i et samordnet oppgjør.
Ikke ferdige
Etter streiken i lønnsoppgjøret for to år siden ble LO og NHO enige om å se på problemene med dagens lavlønnsmodell fram mot årets lønnsoppgjør.
Fra LOs side er målet å sikre at flere lavtlønte enn i dag får dette tillegget i lønnsoppgjørene.
Utvalget, bestående av representanter fra forbundene i LO og bransjeforeningene i NHO, har sett på alternativer til dagens lavlønnsmodell, men ennå ikke funnet en løsning de kan enes om.
Planen var å bli ferdige med arbeidet i midten av februar. Knut Øygard og Geir Aasen fra henholdsvis Fellesforbundet og EL og IT Forbundet har representert arbeidstakersida.
– Det er naturlig at dette blir tema i lønnsforhandlingene med NHO, men detaljene vil vi ikke forskuttere i offentligheten, sier Steinar Krogstad.
Jon Claudi, forhandlingsdirektør i NHO, opplyser at arbeidet i utvalget pågår ennå. Derfor er det ikke naturlig for NHO å kommentere arbeidet før det er ferdig.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at streiken var over i forrige mellomoppgjør.
Tormod Ytrehus
Dette har de vurdert
Foruten dagens lavslønnsmodell har LO og NHO vurdert følgende tre alternativer:
• Individuelt lønnsnivå
• Overenskomstens gjennomsnittlige lønnsnivå
• Å regne på median i hver overenskomst
Hvis du stiller arbeidstakerne i en bransje opp på en rekke, er det personen i midten som representerer medianlønna.
Lavlønn på individnivå betyr at hver enkelt arbeidstaker som tjener under det nivået som man definerer som lavlønn, får dette tillegget.
Tillegg etter snittet i bedriften er å bruke den enkelte gjennomsnittslønna i en bedrift som mål.
Aktuelt: Snart får du ny lønn. Disse datoene er viktige
Kommer dårlig ut
Byggindustrien er et eksempel der medlemmer har kommet dårlig ut med dagens lavlønnsmodell.
I industrien som produserer byggevarer, er det et stort gap mellom de som produserer betongelementer og trelastprodusentene.
Betongarbeiderne drar opp gjennomsnittet slik at de lavest lønte trelastarbeiderne ikke får nyte godt av lavlønnstillegget.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har selv erfart svakhetene med dagens modell fra sin tid som tillitsvalgt og forhandlingsansvarlig i luftfarten.
– På vår brede overenskomst var det grupper som var store og lå over snittet. Utfallet ble at de som egentlig var lavtlønte ikke fikk uttelling. Jeg vet hvor vanskelig det er å akseptere det, sier hun.
Dyrt for bedriftene
Lavlønnsmodeller vil ikke være et tema for LO-ledelsen på representantskapet tirsdag 18. februar.
Repskapet er det høyeste organet i LO mellom kongressperiodene og bestemmer hva slags krav LO skal ha i lønnsforhandlingene med arbeidsgiverne.
I NHO er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Det gjelder først og fremst i NHO Service og Handel og NHO Reiseliv. Lavlønnstillegg er dyrt for disse bedriftene.
NHO-sjef Ole Erik Almlid har tidligere vært tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.
Det er dermed stor uenighet mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis til alle arbeidstakerne.
Rettelse: Gjennomsnittlig industriarbeider i 2024 ble rettet til riktig beløp, som er 604.600 kroner. Siden lavlønnstillegget er 90 prosent av industriarbeiderlønna ble også det beløpet endret. 17.02.2025 Kl. 11.55.
