Lønnsoppgjøret 2023
Dette krever arbeidsgiverne i årets lønnsoppgjør
Økonomien i hver enkelt bedrift må bestemme lønnsveksten, understreker NHO. Det kan bety mindre sentrale tillegg.
Lønnsveksten må ikke bidra til dårligere konkurransekraft for næringslivet, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Herman Bjørnson Hagen
herman@lomedia.no
aslak@lomedia.no
Torsdag 9. mars vedtok Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) arbeidsgivernes forhandlingsposisjon inn i mellomoppgjøret 2023.
Så går NHO med på et krav om lønnsvekst høyere enn prisveksten, og et sentralt lavlønnstillegg, slik LO ønsker?
NHO-sjef Ole Erik Almlid er tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.
Han advarer også om at lønnsevnen er dårligere i flere bransjer der mange ansatte vil bli truffet av et eventuelt lavlønnstillegg, som LO krever.
Mange bedrifter sliter nå, understreker Almlid.
– Bygg og anlegg, reiseliv, service og handel, deler av industrien, ramser Almlid opp.
Det er altså tydelig at det vil bli strid mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis til alle arbeidstakerne.
– Vi må ikke ende opp med et oppgjør som gjør det vanskeligere å drive med næringsvirksomhet.
De viktigste punktene
Hovedpunkter fra NHOs forhandlingsposisjon:
• Lønnsoppgjøret i 2023 må bidra til at konkurranseevnen til norsk næringsliv styrkes.
• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger.
• Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom overenskomstene som har lokale forhandlinger, og de som ikke har det.
• NHO ønsker i praksis at størsteparten av lønnsveksten skal skje gjennom lokale tillegg.
• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge.
Dette er LOs viktigste krav i oppgjøret:
• Reallønnsvekst, altså at lønna øker mer enn prisene. Det kan bety et lønnskrav på over 5 prosent vekst.
• Sentralt tillegg til de lavest lønte. Et ufravikelig krav fra LO er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeider, må få et eget lavlønnstillegg.
Samtidig har Unio uttalt at de vil utfordre frontfaget, og kreve at offentlig ansatte får lønnsvekst over ramma. De har varsla krav på over 5 prosent lønnsvekst.
Flere lokale tillegg
LO ønsker at så mye som mulig skal gis gjennom sentrale tillegg.
NHO er mer skeptiske, og Almlid understreker at det må være en balanse mellom sentrale og lokale tillegg.
– Vi må sørge for fleksibilitet i oppgjøret, sier han.
Almlid understreker igjen at det må være lønnsevnen til hver enkelt bedrift som må være førende for oppgjøret.
Lønnsoppgjøret 2023: Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
– Alle er tjent med å gå på jobb
Om NHO vil gå med på reallønnsvekst vil ikke Almlid svare på.
Han legger også til at økonomien, både i Norge og internasjonalt, er i en usikker situasjon.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har spådd prisveksten i Norge til 4,8 prosent. OECD har spådd av lønnsveksten blir 5,4 prosent hos våre internasjonale konkurrenter i industrien.
Fellesforbundet-leder Jørn Eggum mener derfor det er et handlingsrom for lønnsveksten mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent.
– Skal vi ha dårligere lønnsutvikling enn konkurrentene våre?
– Anslaget OECD har på 5,4 prosent er høyst usikkert. Det viktige er at vi må øke konkurransekrafta til bedriftene.
Det er kjent at høye lønninger er en av Norges største ulemper i konkurransen med utenlandsk industri.
Samtidig har billig fornybar kraft vært norsk industris største fortrinn.
Alle er tjent med at man kan gå på jobb i et godt organisert arbeidsliv, mener Almlid.
Hvis norske bedrifters konkurransekraft blir for dårlig, kan det ende med konkurser, oppsigelser og utflagging.
– Vi må passe på at vi unngår at folk ikke får eller mister jobben de trenger, sier Almlid.
Leder av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, tror slaget vil stå om ramma skal over eller under 4,5 prosent.
Oversikt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Kan det bli streik?
27. mars skal næringslivs- og fagforeningstoppene sette seg ned for å bestemme hvordan lønnsveksten din blir i år.
De fleste er enige om at det blir et svært vanskelig oppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det kun om kroner og øre.
Det største spørsmålet i årets oppgjør er derfor om lønna kommer til å øke mer enn prisene.
Et svært vanskelig oppgjør betyr at det er store sjanser for at det ikke blir enighet i forhandlingene, og at partene må til mekling.
Det kan også bli storstreik, selv om dette aldri har skjedd i privat sektor i et mellomoppgjør.
