Lønnsveksten må ikke bidra til dårligere konkurransekraft for næringslivet, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Herman Bjørnson Hagen
Lønnsoppgjøret 2023
Dette krever arbeidsgiverne i årets lønnsoppgjør
Økonomien i hver enkelt bedrift må bestemme lønnsveksten, understreker NHO. Det kan bety mindre sentrale tillegg.
herman@lomedia.no
aslak@lomedia.no
Torsdag 9. mars vedtok Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) arbeidsgivernes forhandlingsposisjon inn i mellomoppgjøret 2023.
Så går NHO med på et krav om lønnsvekst høyere enn prisveksten, og et sentralt lavlønnstillegg, slik LO ønsker?
NHO-sjef Ole Erik Almlid er tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.
Han advarer også om at lønnsevnen er dårligere i flere bransjer der mange ansatte vil bli truffet av et eventuelt lavlønnstillegg, som LO krever.
Mange bedrifter sliter nå, understreker Almlid.
– Bygg og anlegg, reiseliv, service og handel, deler av industrien, ramser Almlid opp.
Det er altså tydelig at det vil bli strid mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis til alle arbeidstakerne.
– Vi må ikke ende opp med et oppgjør som gjør det vanskeligere å drive med næringsvirksomhet.
De viktigste punktene
Hovedpunkter fra NHOs forhandlingsposisjon:
• Lønnsoppgjøret i 2023 må bidra til at konkurranseevnen til norsk næringsliv styrkes.
• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger.
• Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom overenskomstene som har lokale forhandlinger, og de som ikke har det.
• NHO ønsker i praksis at størsteparten av lønnsveksten skal skje gjennom lokale tillegg.
• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge.
Dette er LOs viktigste krav i oppgjøret:
• Reallønnsvekst, altså at lønna øker mer enn prisene. Det kan bety et lønnskrav på over 5 prosent vekst.
• Sentralt tillegg til de lavest lønte. Et ufravikelig krav fra LO er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeider, må få et eget lavlønnstillegg.
Samtidig har Unio uttalt at de vil utfordre frontfaget, og kreve at offentlig ansatte får lønnsvekst over ramma. De har varsla krav på over 5 prosent lønnsvekst.
Flere lokale tillegg
LO ønsker at så mye som mulig skal gis gjennom sentrale tillegg.
NHO er mer skeptiske, og Almlid understreker at det må være en balanse mellom sentrale og lokale tillegg.
– Vi må sørge for fleksibilitet i oppgjøret, sier han.
Almlid understreker igjen at det må være lønnsevnen til hver enkelt bedrift som må være førende for oppgjøret.
Lønnsoppgjøret 2023: Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
– Alle er tjent med å gå på jobb
Om NHO vil gå med på reallønnsvekst vil ikke Almlid svare på.
Han legger også til at økonomien, både i Norge og internasjonalt, er i en usikker situasjon.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har spådd prisveksten i Norge til 4,8 prosent. OECD har spådd av lønnsveksten blir 5,4 prosent hos våre internasjonale konkurrenter i industrien.
Fellesforbundet-leder Jørn Eggum mener derfor det er et handlingsrom for lønnsveksten mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent.
– Skal vi ha dårligere lønnsutvikling enn konkurrentene våre?
– Anslaget OECD har på 5,4 prosent er høyst usikkert. Det viktige er at vi må øke konkurransekrafta til bedriftene.
Det er kjent at høye lønninger er en av Norges største ulemper i konkurransen med utenlandsk industri.
Samtidig har billig fornybar kraft vært norsk industris største fortrinn.
Alle er tjent med at man kan gå på jobb i et godt organisert arbeidsliv, mener Almlid.
Hvis norske bedrifters konkurransekraft blir for dårlig, kan det ende med konkurser, oppsigelser og utflagging.
– Vi må passe på at vi unngår at folk ikke får eller mister jobben de trenger, sier Almlid.
Leder av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, tror slaget vil stå om ramma skal over eller under 4,5 prosent.
Oversikt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Kan det bli streik?
27. mars skal næringslivs- og fagforeningstoppene sette seg ned for å bestemme hvordan lønnsveksten din blir i år.
De fleste er enige om at det blir et svært vanskelig oppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det kun om kroner og øre.
Det største spørsmålet i årets oppgjør er derfor om lønna kommer til å øke mer enn prisene.
Et svært vanskelig oppgjør betyr at det er store sjanser for at det ikke blir enighet i forhandlingene, og at partene må til mekling.
Det kan også bli storstreik, selv om dette aldri har skjedd i privat sektor i et mellomoppgjør.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Berit Roald / NTB
