Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Nå skal det snart forhandles om kroner og øre for LOs medlemmer. Alt begynner med krav-overrekkelsen mandag 27. mars.

Mye er usikkert med dyrtida vi lever i, og det kan derfor bli strid mellom LO og NHO om hvor mye arbeidstakerne skal få i årets lønnsoppgjør.

Tjener du under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn? Da er sjansen stor for at du vil få ekstra penger i årets lønnsoppgjør.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner.

Andre får mer lokalt

Et krav fra LO er at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av denne snittlønna, må få et eget lavlønnstillegg.

Årets oppgjør er intet unntak. De største tilleggene skal gis til de som har lavest lønn.

Dette gjelder i det sentrale oppgjøret mellom LO og NHO. De andre får mer i tillegg når det er lokale forhandlinger.

Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret, ifølge forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.

Les mer: NHO-topp spår at arbeidsfolk blir lønnstapere i 2023

Mer enn 6.000 kroner i året

LO har brukt samme lavlønnsmodell i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

Tilleggene har også betydning for hverdagen til folk. Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden endte slik:

Lavlønnstillegg: 1 krone per time. Det utgjorde 1.950 kroner i året.

Generelt tillegg: 2,25 kroner per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

Sum totalt for lavtlønte: 6.337 kroner mer i året.

I de fem tilsvarende oppgjørene før det varierte lavlønnstillegget fra 1 krone i 2011 til 2 kroner i 2019.

Aktuelt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Under 488.520 kroner

90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 542.800 kroner i 2022 er 488.520 kroner.

Ergo: Ansatte som er på tariffavtaler med en gjennomsnittslønn under 488.520 kroner, skal etter LOs modell få et eget lavlønnstillegg.

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte.

Det har blant annet bidratt til å redusere lavlønnsandelen blant kvinner – fra 58 prosent i 1980 til 19 prosent blant heltidsansatte kvinner i 2018.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i forrige mellomoppgjør.

Håvard Sæbø

Disse fikk tillegg i 2021

Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden var altså på 1 krone. I år er det igjen mellomoppgjør.

Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Ansatte på følgende tariffavtaler fikk tillegget i 2021 (forbund i parentes):

• Renholdsbedrifter (Arbeidsmandsforbundet)

• Vekteroverenskomsten (Arbeidsmandsforbundet)

• Bokbindere (Fellesforbundet)

• Trykkerier og grafiske bedrifter (Fellesforbundet)

• Bølgepapp, kartonasjefabrikker med flere (Fellesforbundet)

• Butikkoverenskomsten (Handel og Kontor)

• Riksavtalen – Hotell og restaurant (Fellesforbundet)

• Vaskerier og renserier (Industri Energi)

• Baker- og konditoroverenskomsten (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund)

• Landforpleiningsavtalen er de som jobber med forpleining for oljearbeidere (Fellesforbundet)

• Industrioverenskomsten LO-TEKO (Fellesforbundet)

• 301 Parkeringsselskaper (Arbeidsmandsforbundet)

• Glass- og keramisk industri (Industri Energi)

• Skianlegg (Arbeidsmandsforbundet)

• Overenskomsten for bilutleie (Fellesforbundet)

• Naturbruksoverenskomsten (Fellesforbundet)

• Transportselskaper i Norge (Fellesforbundet)

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten (Arbeidsmandsforbundet)

• Fritids- og aktivitetsavtaler (Arbeidsmandsforbundet)

• Avisbudavtalen (Fellesforbundet)

• Miljøbedrifter i Norge (Fellesforbundet)

• Arbeidsmarkedsbedrift-overenskomsten AMB (Fellesforbundet)

• Dyrepleiere og klinikkassistenter (Fagforbundet)

• Jordbruk og gartneri (Fellesforbundet)

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening/forbund og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Den regulerer blant annet arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold.

Kommer dårlig ut

Modellen for lavlønn er imidlertid ikke helt treffsikker. Det erkjenner også LO.

Ulempene innebærer at lavtlønnede på overenskomster over 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ikke får lavlønnstillegg og at høytlønnede på overenskomster under 90 prosent får lavlønnstillegg.

Dagens modell har ikke vært gunstig for overenskomster som har ligget rett over 90-prosentgrensa, ifølge Knut Øygard, leder av Fellesforbundets tariffavdeling.

Byggindustrien er et typisk eksempel der medlemmene har kommet dårlig ut.

I industrien som produserer byggevarer, er det et stort gap mellom de som produserer betongelementer og trelastprodusentene. Betongarbeiderne drar opp gjennomsnittet slik at de lavest lønte trelastarbeiderne ikke får nyte godt av lavlønnstillegget.

Les mer: Her er LOs krav i årets lønnsoppgjør

Splittelse i NHO om tillegg

En LO-utredning fra 2021 viser at den viktigste effekten av lavlønnstilleggene er at de motvirker en voksende ulikhet.

På 1970- og 1980-tallet bidro lavlønnsoppgjør til å heve lønna for mange lavlønnsgrupper. De siste årene har imidlertid LOs prioritering av lavtlønte i hovedsak ført til at de økte lønnsulikhetene reduseres, viser rapporten.

Innad i NHO skaper lavlønnstillegget splittelse.

For Norsk Industri, som er den største NHO-foreningen, har lavlønnstillegget liten betydning. De har nesten ingen medlemmer i lavtlønte bransjer.

I NHO Service og Handel og NHO Reiseliv, derimot, er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Lavlønnstillegg er dyrt for disse bedriftene.

NHO-sjef Ole Erik Almlid er tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.

Det er dermed stor uenighet mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis til alle arbeidstakerne.

Les mer: Disse skal forhandle om ny lønn for LOs medlemmer