Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Å kjempe for høyere lønn til medlemmer er kanskje forbundsledernes viktigste oppgave.

Et dypdykk i regnskapet til de største LO-forbundene viser at de aller fleste forbundstoppene har millionlønninger – og at de tjener mer enn medlemmene de representerer.

Lønna til forbundslederne kommer fra medlemskontingenten.

HK-Nytt har samlet inn opplysninger om hva lederne i de ni største LO-forbundene tjente i 2021. I oversikten har vi inkludert lønn, ulike godtgjørelser, pensjon og styrehonorar.

Oversikt: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

I industrien

La oss ta den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna – 524.500 kroner i året – som det ofte refereres til ved lønnsoppgjør.

Jobber du i industrien og er fagorganisert, er du kanskje medlem av Fellesforbundet hvor Jørn Eggum er forbundsleder. I fjor hadde han 1,3 millioner kroner i lønn og styrehonorarer.

Eller er du organisert i Industri Energi med Frode Alfheim som leder? I 2021 hadde han en årslønn på nærmere 1,4 millioner.

Begge tjener over det dobbelte av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

I offentlig sektor

I hjemmetjenesten og på sykehjem jobber det helsefagarbeidere. De hadde en snittlønn på 508.800 kroner i 2021, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

LO-forbundet med flest helsefagarbeidere er Fagforbundet, der Mette Nord er leder.

I fjor fikk Nord nærmere 1,7 millioner kroner i lønn og styrehonorar – over tre ganger så mye som en helsefagarbeider. Lønna utgjør 1.320.000 kroner og honorar for styrevervene i Sparebank 1, Keops, Fafo og LO Stat kommer på 370.690 kroner, ifølge Fagbladet.

Mimmi Kvisvik er leder i Fellesorganisasjonen (FO), et annet forbund med mange medlemmer innen offentlig sektor. Der er lønnsgapet mellom lederen og medlemmene mindre.

FO organiserer sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. En vernepleier tjente i gjennomsnitt 571.920 kroner, og Kvisvik hadde om lag 1 million kroner i årslønn i 2021.

Dette er en lønnsnedgang fra året før da hun tjente 60.000 kroner mer.

Renhold, butikk og matproduksjon

420.000 kroner er snittlønna til butikkansatte. Det største fagforbundet innen varehandelen er Handel og Kontor (HK) med Christopher Beckham som forbundsleder. I fjor tjente han 1,2 millioner kroner – nesten tre ganger så mye som en butikkansatt i heltidsstilling.

Beckham tok over som leder i 2020, samme år ble det vedtatt at lederlønna ikke skulle øke. Han tjener det samme nå som i 2019.

Fagorganiserte i Norsk Arbeidsmandsforbund topper heller ikke lønnsstatikken. En renholder har en snittlønn på 418.200 kroner i året. Leder Anita Paula Johansen i Arbeidsmandsforbundet hadde en lønnsøkning på 47.000 kroner fra 2020 til 2021 og endte opp på nærmere 1,1 millioner kroner i fjor.

En god del ansatte i meieriene, slakteriene og fiskeindustrien er operatører i næringsmiddelindustrien med en gjennomsnittlig årslønn på 456.600 kroner. Hvis de er fagorganisert, er de høyst sannsynlig medlemmer av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), hvor Anne Berit Aker Hansen er leder. Hun hadde i underkant av 1,2 millioner kroner i lønn i fjor. NNN-lederen startet selv sin karriere som operatør på Freia sjokoladefabrikk.

Den gjennomsnittlige lønna referert til i artikkelen er utarbeidet av SSB og oppdateres årlig. Snittlønna inkluderer grunnlønn, tillegg og bonus.

Likelønnsdagen: I dag har menn tjent like mye som kvinner gjør i hele år

Store variasjoner i pensjon

Hvor store utgifter de ulike forbundene har i pensjon varierer veldig. FO topper lista med å sette av 324.509 kroner i pensjon til Mimmi Kvisvik i fjor. Norsk Tjenestemannslag (NTL) slipper utgifter til pensjonssparing til forbundsleder Kjersti Barsok. Det har derimot Kommunal- og distriktsdepartementet, hvor NTL-lederen jobbet før hun ble tillitsvalgt på heltid. Hun har permisjon fra departementsjobben.

Alle arbeidsgivere er pålagt å sette av minimum 2 og maksimum 7 prosent i pensjon til sine ansatte for lønn mellom 0 og 791.487 kroner (7,1 G). Men høytlønte – og der finner du også forbundsledere – tjener mer.

For lønn mellom 791.487 og 1,3 millioner kroner (12 G), kan arbeidsgiver sette av opptil 25,1 prosent i pensjon. Årsaken til den høye prosentsatsen er at lønn over 791.487 kroner ikke gir opptjening til pensjon i Folketrygden.

Oversikt: Dette er snittlønna i over 360 yrker