Lønnsoppgjøret
Frykter at ansatte i fagbevegelsen kan få dårligere lønn
Ansatte i arbeiderbevegelsen har hatt en ordning som gjør at de ikke får dårligere lønn enn statsansatte. Nå kan den bli fjerna.
Andreas Lindrupsen på HKs landsmøte i 2024.
Brian Cliff Olguin
herman@lomedia.no
I oktober brøyt Handel og Kontor (HK) lønnsforhandlingene med Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF).
En av grunnene til bruddet er at arbeidsgiverne vil fjerne den såkalte garantiordninga i tariffavtalen, ifølge lederen i HK, Christopher Beckham.
Garantiordninga sørger for at lønnsutviklinga til ansatte i arbeiderbevegelsen ikke blir dårligere enn i staten.
HK-tillitsvalgt for de ansatte i EL og IT Forbundet, Andreas Lindrupsen, blir provosert av at arbeidsgiverne vil fjerne ordninga.
– Det er rett og slett hårreisende, sier han.
AAF er arbeidsgiverforeninga til LO-forbunda, flere fagforeninger, Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier. I tillegg til andre virksomheter tilknytta arbeiderbevegelsen og noen interesseorganisasjoner.
12. og 13. november møtes HK og AAF hos Riksmekleren. Blir de ikke enige der, blir det konflikt og streik.
Bakgrunn
Tidligere blei ansatte i arbeiderbevegelsen lønna etter statens lønnstabell. Da fulgte også lønna utviklinga i staten.
Da det blei innført et eget lønnssystem, og lønna ikke lenger skulle følge staten, måtte HK sikre at medlemmas lønn ikke blei dårligere enn de statsansattes.
Derfor blei følgende setning en del av tariffavtalen landsoverenskomsten mellom HK og AAF i 2008:
«Tariffområdet skal ikke komme dårligere ut enn resultatet av forhandlingene mellom LO Stat og staten».
Det er denne bestemmelsen arbeidsgiverne vil fjerne.
– Vil forringe avtalen
HK-tillitsvalgt Lindrupsen reagerer på at det er nettopp disse arbeidsgiverne som vil fjerne garantiordninga.
– Det er spesielt at forbunda som jobber for bedre tariffavtaler for sine medlemmer, vil forringe avtalen til sine egne ansatte, sier Lindrupsen til HK-Nytt.
Han er også redd for at å fjerne garantiordninga vil gå hardest ut over dem med lavest lønn i arbeiderbevegelsen.
I EL og IT Forbundet er det 12 medlemmer i HK-klubben, opplyser Lindrupsen. Det er cirka halvparten av de ansatte.
Han og medlemma er klare til å streike for garantibestemmelsen dersom det skulle bli nødvendig, ifølge Lindrupsen.
AAF: Utdatert ordning
Knut Nordby, direktør i AAF, sier at både HK og AAF har hatt krav knytta til garantiordninga i tariffavtalen.
Han peker på at garantibestemmelsen nesten er 20 år gammal og mener den er utdatert.
– Vi er tilhengere av frontfagsmodellen. Det er den som er førende for hvordan vi tenker lønn og lønnsvekst på vårt område, sier han.
Frontfagsmodellen går ut på at industrien i Norge som konkurrerer med utenlandske bedrifter, har lønnsforhandlinger før alle andre. Resultatet i dette oppgjøret setter normen for de seinere forhandlingene for andre arbeidstakere.
Frontfaget setter også rammene for lønnsoppgjøret i staten, som garantibestemmelsen er knytta opp mot.
– Vi opplever derfor at det ikke lenger er behov for garantibestemmelsen, sier Nordby.
Ifølge AAF-direktøren er også landsoverenskomsten en avtale med høye lønninger.
– Det er en snittlønn på over 700.000 kroner på vårt område. Dette er også en normallønnsavtale, det vil si at all lønn fastsettes sentralt.
– Hvis HK mener at det økonomiske tilbudet i forhandlinger uten garantibestemmelsen ikke er i tråd med frontfaget, regner vi med at de vil bryte forhandlingene. Og så kan vi få hjelp av Riksmekleren dersom vi ikke klarer å bli enige, avslutter Nordby.
Det var også uenighet om garantiordninga i fjorårets lønnsoppgjør, men da blei partene til slutt enige uten å måtte til mekling.
– Motparten hadde en annen tolkning enn oss, så vi var ikke helt på bølgelengde. Men vi skal se mer på dette, sa HK-nestleder Elisabeth Sundset til HK-Nytt etter forhandlingene i 2023.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.