Lene Svenning

lene@lomedia.no

Det er flere måneder til lønnsoppgjøret starter, men fagbevegelsen er i godt i gang med forberedelsene.

Nylig var Christian Justnes, leder i Fellesforbundet, på besøk hos Handel og Kontors (HK) bransjekonferanse.

Her var tillitsvalgte fra hele landet samlet for å diskutere hvilke krav de skal stille til arbeidsgiverne når de setter seg til forhandlingsbordene til våren.

Også Fellesforbundet forbereder seg. Ingen av forbundene har fattet vedtak om kravene. Likevel pekte både Justnes og Beckham på mulige krav – og krav som neppe blir stilt denne gangen.

Lønnsoppgjøret i 2026 er et såkalt hovedoppgjør. Det er det annethvert år, og da kan partene forhandle om alt innhold i tariffavtalene, ikke bare lønn.

Forbundsvist oppgjør

Fellesforbundet og HK er de største LO-forbundene i privat sektor.

Fellesforbundet har en spesiell posisjon i lønnsoppgjørene. De organiserer industriarbeiderne som vanligvis forhandler først – frontfaget.

Resultatet av frontfagets forhandlinger legger en slags mal for hva andre forbund, både innenfor og utenfor LO, får til.

Derfor er det ekstra interessant å vite hva Fellesforbundet planlegger å stille krav om.

Det vanligste er at forbundene forhandler hver for seg, såkalt forbundsvise oppgjør. Noen ganger bestemmer forbundene seg for å forhandle sammen. Det kalles samordnede oppgjør og brukes når det er felles saker som prioriteres. Da få LO sentralt en viktigere rolle.

– Vi forbereder oss på et forbundsvist oppgjør, sa Justnes på konferansen.

Lønn

Økt kjøpekraft vil være det viktigste i lønnsoppgjøret til våren, tror Justnes.

– Både prisstigningen og renta går ned, så det er sannsynlig at den økonomiske ramma vil være lavere enn i fjor. Men jeg tror at vi kommer til å fatte vedtak om økt kjøpekraft, sier han.

I 2024 ble Fellesforbundet og NHO enige om at lønnsveksten skulle være på 4,4 prosent.

Også Beckham er mest opptatt av penger.

– Vi skal ha økt kjøpekraft, sier HK-lederen.

Det betyr at lønna må øke mer enn prisene.

For å få til det, er Beckham avhengig av at Justnes gjør en god jobb.

Avtalefestet pensjon

De siste årene har vært preget av diskusjoner mellom LO-forbundene om framtida til avtalefestet pensjon (AFP), en tilleggspensjon som arbeidstakere med tariffavtale får.

På LO-kongressen i mai ble det enighet om et kompromiss.

I dag får du AFP hvis du oppfyller visse vilkår den dagen du fyller 62 år. 

I framtida vil LO at du tjener opp pensjon i ordningen i takt med antall arbeidsår i ordningen. 

Men selv om LO er enige om målet, skal dette det forhandles om med arbeidsgiverne.

Justnes har ikke tro på at partene rekker å bli enige om en helt ny AFP-modell i 2026.

– Hvis AFP skal være et tema i 2026, må vi løsrive den delen som går på å forbedre dagens ordning. I det øyeblikket du går inn på å skulle meisle ut en ny AFP-ordning, tror jeg tida er for knapp for å få til en god forankring, en god prosess og en god modell.

– Jeg tror ikke 2026 er det året AFP skal landes, sier Justnes.

Forbedre AFP?

Lederen i Fellesforbundet er likevel ikke fremmed for å starte jobben.

– Hvis LO-fellesskapet hadde sagt at vi ønsker at Fellesforbundet tar ansvar for å forbedre dagens ordning, og tette en del av hullene i den, tror jeg at vi ville være klare til å gjøre det. Men da vil fremdeles den framtidige ordningen ligge der til et senere oppgjør.

Beckham er enig i at å legge om AFP-en må forhandles i fellesskap i et samordnet oppgjør.

– Vi må være helt enige på vår side av bordet. Da tror jeg 2026 blir for tidlig.

Også Beckham tar til orde for at 2026-oppgjøret blir et forbundsvist oppgjør.

OTP

Beckham er en av flere forbundsledere som har tatt til orde for å øke minstesatsen for sparing i tjenestepensjonen.

I dag er arbeidsgiverne lovpålagt å spare minst 2 prosent av lønna til de ansattes pensjon. LO vil øke minstesatsen til 4 prosent.

Arbeiderpartiet har vedtatt at satsen skal økes, men har spilt ballen over til partenes lønnsoppgjør. Det har Beckham avvist. Fellesforbundet er ikke like sikker.

– Vi har ikke konkludert om hvor vi står i denne saken. Det blir vanskelig å kjøre AFP og OTP parallelt, for det er de samme arbeidsgiverne som skal betale for det, sier Justnes.

Han mener at det er større muligheter for at OTP blir et tema i lønnsoppgjøret hvis AFP ikke blir det.

Lavlønnstillegg

I lønnsoppgjøret er det vanlig at partene blir enige om et generelt lønnstillegg som gis til alle og et lavlønnstillegg som gis til de lavtlønte.

I mange år har den samme modellen blitt brukt til å fordele lavlønnstillegget.

Det har gått til dem som er omfattet av tariffavtaler hvor gjennomsnittslønna er under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Problemet med denne modellen er at en del lavtlønte arbeidstakere ikke får lavlønnstillegget.

Et eksempel er de som er omfattet av tariffavtalen for de ansatte i luftfarten.

– Gjennomsnittslønna for arbeidstakere omfattet av denne tariffavtalen er 108 prosent av industriarbeiderlønn. Dermed får ingen av dem lavlønnstillegget. Men mange av våre medlemmer tjener under 90 prosent av industriarbeiderlønna, påpeker Beckham.

Fagforbundets landsmøte vedtok i forrige uke at de vil jobbe for en lavlønnsmodell som treffer alle lavtlønte.

Alternativ modell

Et alternativ til denne lavlønnsmodellen er at tillegget gis på individnivå.

Altså at alle som tjener under 90 prosent av industriarbeiderlønna, skal få lavlønnstillegget.

– Per i dag er det den beste løsningen, sier Beckham.

HK-lederen understreker imidlertid at tillegg på individnivå også kan være krevende. Det fordrer at tillitsvalgte har innsyn i lønningene slik at alle som har krav på tillegget får det.

Og det blir ikke byttet lavlønnsmodell om ikke Fellesforbundet vil.

– Vi er helt avhengig av frontfaget for å få til en endring, sier Beckham.

Justnes vil ikke forskuttere Fellesforbundets holdning til spørsmålet.

– Det er en diskusjon som går hos oss også. Vi må se på hvilken modell som treffer flest mulig medlemmer, svarte han.

Arbeidstidsreform

HK diskuterer også å stille krav om kortere ukentlig arbeidstid i lønnsoppgjøret.

– Det vil både gi helseeffekter for den enkelte og en samfunnsøkonomisk gevinst. Vi må lage et arbeidsliv som alle klarer å stå i til de blir pensjonister. I dag blir mange uføre før den tid, sier Beckham.

HK-lederen understreker at forbundet er avhengig av at andre forbund tenker i samme spor.

– Det er ikke den største diskusjonen hos oss. Nå er det økt kjøpekraft som har blitt satt høyt på kravlista, svarer Justnes.

Etter- og videreutdanning

I lønnsoppgjøret i 2024 ble Fellesforbundet og NHO enige om en kompetansereform som gir medlemmene i industrien mulighet til å søke penger om fri med lønn for å ta etter- og videreutdanning.

Nå har Justnes ambisjoner om at det også skal bli en realitet også i andre bransjer. Beckham vil ha det samme.

– Vi ser for oss at dette skal inn i våre tariffavtaler også over tid.

HK ser på mulighetene for det i et utvalg sammen med arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som organiserer flest bedrifter i varehandelen.