Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Når bedrifter går bra, skal de ansatte ta del av overskuddet. Det er nedfelt i flere tariffavtaler, blant annet i Overenskomsten for ansatte i Vinmonopolet.

Ikke rart de polansatte hadde forventninger til årets lønnsoppgjør. Med koronarestriksjoner og redusert grensehandel, taxfree-salg og stengte restauranter, gikk Vinmonopolets salgstall til himmels i fjor.

«2021 er Vinmonopolets største år salgsmessig noensinne. Vinmonopolet solgte totalt 118,4 millioner liter i 2021, en vekst på 2,9 millioner liter eller 2,5 prosent fra 2020», står det på nettsiden deres.

– Våre medlemmer har gått på jobb, jobbet mye mer enn vanlig og bedriften oppbemannet ikke i takt med volumveksten. Ansatte må få noe igjen for verdiskapningen de har bidratt til, sier Lena Reitan, forhandlingsleder og 2. nestleder i Handel og Kontor (HK).

Gå ikke glipp av denne: HK vant fram med kravet om full lønn under sykdom

Måtte bryte forhandlingene

Årets lønnsoppgjør med ledelsen i Vinmonopolet foregikk 4. og 5. mai.

Kriterier som virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne legger føringer for de lokale forhandlingene, ifølge overenskomsten.

Selv om pandemien er over, forventer Vinmonopolet fortsatt salgsvekst fram til 2024, forteller Reitan.

Alt lå til rette for et realt lønnshopp for de ansatte. Frontfagsramma, lønnsveksten i konkurranseutsatt industri, er normgivende for resten av arbeidslivet. I år ble partene i industrien enige om en ramme på 3,7 prosent.

Med dette i bakhodet hadde Reitan høye forventninger til oppgjøret. Men hun og medlemmene ble skuffet.

– Arbeidsgiver forhandler ikke med de fire kriteriene i bunnen. Siden de ikke gjør det, måtte vi dessverre bryte forhandlingene, sier hun.

I fjor økte lønna til de Vinmonopol-ansatte med 3,1 prosent, en høyere lønnsøkning enn frontfagets ramme på 2,7 prosent. Fire dager etter oppgjøret sendte Helse- og omsorgsdepartementet et brev til Vinmonopolet hvor de spør hvorfor de ansatte fikk mer i lønnsøkning enn ansatte i industrien.

– Vi har skiftet regjering og statsråd siden i fjor. Dagens regjering kommer ikke til å blande seg inn i lønnsoppgjøret, sier hun.

Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt departementet.

Vil ha mer enn 3,7 prosent

– Da vi startet forhandlingen ville ikke Vinmonopolet en gang gi medlemmene 3,7 prosent, sier Reitan.

Etter to dager med forhandlinger, tilbød arbeidsgiver HK-medlemmene omtrent 3,7 prosent. HK-nestlederen er likevel ikke fornøyd.

– Vinmonopolet er Norges største faghandel med ansatte som har mye kunnskap og kompetanse. Da Polet var stengt i to timer og folk ble fortvilte, forsto en hvilken samfunnskritisk funksjon Polet har. Og her har medlemmene bidratt mye under hele pandemien, sier Reitan.

Vinmonopolet er opptatt av reelle forhandlinger

Trond Idar Nilsen, forhandlingsleder og regionleder Sør i Vinmonopolet, beklager at de ikke kom i mål med forhandlingene. På spørsmål om Vinmonopolet bryter med de fire kriteriene svarer han følgende: 

– Vi mener at vi forholder oss til de fire kriteriene, og vi er opptatt av reelle forhandlinger, sier Nilsen til HK-Nytt. 

– Polet kan vise til solide salgstall fra i fjor. Hvorfor kan ikke ansatte få ta del av det overskuddet ut over ramme på 3,7 prosent? 

– Det kan jeg ikke kommentere. Vi er midt i forhandlinger, og det er begrenset med hva jeg si. 

– Lena Reitan sa at dere tilbød mindre enn 3,7 prosent da dere gikk inn i forhandlingene. Stemmer det?

– Det vil jeg heller ikke kommentere, sier forhandlingslederen fra Vinmonopolet.  

Hva skjer videre? Konflikten løftes opp et hakk. Nå skal LO Stat og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter hjelpe partene å bli enige. Dersom heller ikke de enes, går forhandlingene inn i såkalte fase-tre-forhandlinger, fortsatt mellom LO Stat og Spekter. Hvis ikke de blir enige, må partene til mekling hos Riksmekleren.

Det er ennå ikke bestemt når partene skal møtes neste gang.

I fjor: Statlig innblanding i lønnsoppgjøret sjokkerte tillitsvalgte i Vinmonopolet