Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Tenk at du er på ferie, så ringer sjefen og sier: «Gratulerer, du får bonus i år! Nå kan du bruke noen ekstra kroner på ferien.»

«Hurra», tenker du. Bonuspengene kommer inn på konto, men så får du beskjed om at mange ansatte ikke skulle fått bonus likevel.

Arbeidsgiver krever pengene tilbakebetalt. Du vil ikke betale tilbake.

Hvem har egentlig rett? Det har Hordaland tingrett nå svart på.

Falt utafor

Et medlem i Handel og Kontor (HK) tok nettopp en sånn sak til retten. Arbeidsgiver i klesbutikkjeden New Yorker lovte at medlemmet skulle få bonus mens hen var på ferie. Medlemmet ønsker å være anonym.

Det var eieren i Tyskland som i desember 2022 beslutta at ansatte, etter gitte kriterier, skulle få bonus for å kompensere for prisveksten.

Først da det ikke var mulig å stoppe utbetalinga, oppdaga arbeidsgiver at flere ikke oppfylte kriteriene satt av den tyske ledelsen.

Det var bare fulltidsansatte med en årslønn på under 40.000 euro, eller deltidsansatte med tilsvarende lønn, som skulle få bonusen. Det tilsvarte omtrent 413.600 kroner i året.

I 2022 jobba medlemmet i en 73-prosentstilling med en årslønn tilsvarende 432.156 kroner hvis hen hadde hatt en fulltidsstilling. Den faktiske lønna var under 40.000 euro.

Etter skatt var bonusen på 6.825 kroner. Pengene ble betalt ut i januar 2023.

Så det stemmer faktisk at medlemmet falt utafor kriteriene satt i Tyskland. Men kunne arbeidsgiver kreve at bonusen blei betalt tilbake?

Nei, mener Hordaland tingrett.

HK-Nytt har uten hell prøvd å få en kommentar fra New Yorker gjennom både selskapets advokat og presseavdelingens e-post.

Forskjellsbehandling: Ikea deler ut 64 millioner i bonus. Ansatte ved to varehus får ingenting

Arbeidsgiver må betale

Totalt 24 ansatte fikk bonus på grunn av feilen. Ti ansatte hadde ikke betalt tilbake pengene da rettssaken fant sted.

Retten er ikke i tvil om at arbeidsgiver ga et bindende gaveløfte. Medlemmet kunne ikke vite at det var feil at hen skulle få bonus.

At medlemmet faller utafor kriteriene satt av arbeidsgiver i Tyskland, gjør ikke gaveløftet ugyldig. hen hadde altså fortsatt rett til å få bonusen utbetalt.

Det skal mye til for å trekke tilbake bindende gaveløfter. Ikke minst når det kan regnes som en lønnsutbetaling, ifølge tingretten.

«Selv om beløpet til den enkelte ikke framstår som så høyt, må man ta hensyn til at saksøker er lavt lønna», skriver retten. Lønna var heller ikke langt unna grensa satt av arbeidsgiver.

Retten konkluderer med at det er arbeidsgiver og ikke medlemmet som bør bære konsekvensene av en feil som burde vært lett å unngå fra arbeidsgivers side. Det er også bare unntaksvis at man kan trekke tilbake bindende gaveløfter.

Medlemmet slipper å betale tilbake bonusen, og New Yorker Norway AS må betale saksomkostninger på 14.750 kroner. Arbeidsgiver anker ikke dommen.

– Helt rett

Medlemmet er glad for at hen vant saken. Det opplever hen som en seier for alle de ansatte.

– Saken var viktig for oss. Det å bli satt pris på på denne måten, gir oss en følelse av at vi gjør noe bra og at arbeidsgiver er fornøyd med innsatsen vår, skriver medlemmet i en sms til HK-Nytt.

Da kontrabeskjeden kom, fikk de en følelse av at de plutselig ikke var så mye verdt eller gjorde en så god jobb likevel.

Medlemmet og de andre ansatte blei spesielt skuffa når feilen var gjort av arbeidsgiver selv.

– Resultatet i denne saken er helt rett. Nå må arbeidsgiver stå i at de selv har gjort feil, skriver medlemmet.

– Antiklimaks

LO-advokat Rune Lium forsto det som at saken betydde mer enn pengene for de ansatte.

– Arbeidsgiver ga uttrykk for at bonusen var en beskjed om at den ansatte kunne stole på arbeidsgiver og at man sto sammen, skriver han i en e-post.

Ifølge ham opplevde de ansatte å bli sett og anerkjent når de fikk bonusen.

– Når arbeidsgiver trakk bonusen tilbake, ble det et veldig antiklimaks hvor signalene fra arbeidsgiver var det motsatte, skriver Lium.

LO-advokat Rune Lium. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Eivind Senneset

Tillit til arbeidsgiver

– Det var viktig for arbeidstakerne å sende et signal om at de forventer at de nettopp skal kunne stole på arbeidsgiver. I tillegg var det viktig å vise at de som arbeidstakere ikke bare står med lua i hånda, men at de faktisk har makt nok til å stå opp for det de selv mener er riktig, skriver Lium.

– For de ansatte tror jeg også det var viktig å se at det faktisk hjelper å være organisert, det hjelper å stå samlet og stå opp for sine rettigheter, fortsetter LO-advokaten.

Selv om det ikke var snakk om store beløp, har pengene mye å si for hver enkelt ansatt, mener Lium.

Ifølge advokaten er det nå vanskelig å se for seg at arbeidsgiver vil forfølge de andre ansattes saker. Kravet om likebehandling av ansatte vil da også komme inn.

Lium understreker at dommen fra tingretten sjeldent i seg selv skaper presedens – det vil si at de får større påvirkning på seinere dommer i lignende saker.

– Men dommen er et eksempel på at det skal noe til for at arbeidsgiver kan kreve tilbake utbetalinger som de i etterkant mener ble feil, avslutter han.