Slitertillegget
Sliterne skal få ekstra pensjon – men mange har tjent for lite
Tillegget er ment for å hjelpe ansatte med belastende yrker. Men mange har ikke nok pensjonsopptjening til å få det, viser tall fra SSB.
Colourbox.com
Saken oppsummert
yngvil@lomedia.no
For to år siden ble stortingsflertallet enige om at pensjonsalderen skulle heves litt etter litt.
Samtidig ble de enige om at de som ikke klarer å jobbe lenge, skulle få et pensjonstillegg fra Nav for å ikke bli fattige pensjonister.
Stortinget, unntatt Rødt og Frp, bestemte at et slitertillegg til pensjonen – rundt 32.000 kroner i året – må på plass.
Stortinget sendte ballen til regjeringen, men ennå har ikke slitertillegget blitt virkelighet.
Tidligst våren 2027 skal regjeringen legge fram forslag for Stortinget om slitertillegget.
Tidlig-pensjon for høytlønte
Organisasjonen Pensjon for alle mener det store problemet er at mange som slitertillegget er ment å hjelpe, ikke vil få det.
Det er fordi det kreves høy inntekt for å bli «tidligpensjonist» – altså før den vanlige pensjonsalderen som er 67 år.
Bare tidligpensjonistene skal få det planlagte slitertillegget.
Nav har regnet ut eksempler på hvor mye man må ha tjent gjennom et langt arbeidsliv for å gå av med pensjon tidlig.
Inntekten må ha vært svært høy – hvis du ikke har rett til ekstrapensjonen AFP, avtalefestet pensjon. Mange har ikke rett til AFP.
Hvordan ligger du an? Sjekk tallene nederst i saken.
Lav lønn og deltid
Forsker Herman Kruse i Statistisk sentralbyrå har sett grundig på hvordan en sliterordning kan arte seg.
Personer som har lav lønn, jobber deltid eller har vært ute av arbeidslivet i noen år, vil ofte ikke kvalifisere til å gå av med pensjon ved 62 år, fastslår SSB-forsker Herman Kruse i en analyse fra 2025 av sliterordningen.
– Ofte vil de ikke kunne gå av med pensjon før det er for sent til å få slitertillegget, sier Herman Kruse.
– Noen vil kvalifisere til å gå av ved 65 år eller senere og dermed ikke kunne få slitertillegg, utdyper SSB-forskeren.
Aktuelt: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring
I analysen skriver Kruse at målgruppa for et slitertillegg er «personer som jobber i lavtlønnede yrker, har belastende arbeidsoppgaver og forhøyet sannsynlighet for sykdom, uførhet og lyter som følge av jobben».
Herman Kruse er ekspert på pensjons- og trygdesystemer og jobber som forsker i Statistisk sentralbyrå.
Herman Bjørnson Hagen
Ap: Tidlig-pensjon er ikke for alle
Vi spør Arbeidsdepartementet hvordan regjeringen skal sørge for at de som trenger det, faktisk får mulighet til å gå av med pensjon tidlig.
Edvin Søvik, statssekretær i departementet, svarer ikke på det.
Han sier i et e-postsvar at de ikke vil kommentere dette før regjeringen har gjort ferdig sitt forslag til ny ordning.
Det har aldri vært en rett for alle å ta ut pensjon før 67 år, påpeker Søvik (Ap) i Arbeidsdepartementet.
I det gamle pensjonssystemet, før 2011, var det bare de med AFP som kunne gå av med pensjon før 67 år.
Etter pensjonsreformen har også folk uten AFP fått mulighet til det – hvis de har høy nok opptjening, sier han.
For å hindre at folk lever på for lave pensjoner, kan de ikke gå av med pensjon for tidlig, er budskapet.
– Slitertillegget er ment for slitere
Alt dette bekymrer Jorunn Folkvord som er leder i Pensjon for alle, fagbevegelsens pensjonsnettverk.
De kjemper for at alle skal få en pensjon å leve av.
– Slitertillegget er ment å hjelpe dem som kommer dårligst ut. Men folk i yrker som både sliter på helsa og som ofte er lavtlønte, kvalifiserer ikke til å gå av før vanlig pensjonsalder. De har rett og slett for lav pensjonsopptjening, understreker hun.
Jorunn Folkvord er leder i organisasjonen Pensjon for alle.
Leif Martin Kirknes
Dette er slitertillegget
I 2024 vedtok flertallet på Stortinget å innføre et såkalt slitertillegg i pensjonssystemet.
De som går av tidlig, får en lavere pensjon. Slitertillegget skal hjelpe dem som trenger å gå av med pensjon tidlig.
Det nye slitertillegget blir et pensjonstillegg fra Nav.
Det kommende slitertillegget fra Nav skal lages etter modell av sliterordningen i privat AFP – avtalefestet pensjon.
Den eksisterende sliterordningen i privat sektor må man ha AFP for å søke om. Det går til de som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år. Tillegget trappes ned ettersom når man tar det ut.
Den store forskjellen er at slitertillegget fra Nav skal gå til alle som går av med pensjon tidlig, fra 62 år.
Pensjonsforliket som flertallet på Stortinget vedtok i 2024, sier at slitertillegget skal være på 0,25 G. I dag tilsvarer det rundt 32.000 kroner i året.
Dette beløpet skal gjelde for dem som går av fem år før vanlig pensjonsalder, altså ved 62 år. Tillegget skal deretter trolig trappes ned inntil fylte 64 år.
Arbeidsdepartementet jobber med forslag til nye regler for endringene i pensjonssystemet, blant annet sliterordningen.
Deretter skal forslagene sendes på høring. Så må Stortinget godkjenne lovendringer. Først da kan Nav starte utbetaling av slitertillegget.
Slitertillegget skal følge utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G), slik at det øker litt hvert år.
Kilde: FriFagbevegelse
AAP og uføretrygd er alternativer
Edvin Søvik i Arbeidsdepartementet sier Nav har andre ordninger som kan hjelpe folk.
Dersom man har dårlig helse og ikke kan jobbe, og ikke har tjent nok til å gå av med pensjon tidlig, er alternativet å søke om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, påpeker Søvik.
Les også: Pensjonsalderen skal øke. Men det skjer ikke i år
– Treffer ikke alle
Tove Midtsundstad er forsker ved Fafo. Hun har forsket på pensjon, sykefravær og uførhet i en årrekke.
– Hvordan tenker du at et slitertillegg på 0,25 G i folketrygden, som det er skissert, faktisk vil hjelpe folk som trenger å gå av med pensjon før vanlig pensjonsalder?
– Det treffer ikke alle, sier Midtsundstad.
Hun understreker at slitertillegget bør inngå i beregningsgrunnlaget for når man kan gå av med pensjon.
– Det vil hjelpe flere til å kunne gå av tidlig.
Hun mener 0,25 G er veldig lite.
– Dette er de små problemene
Pensjon for alle peker på flere grunner til at de mener det er vanskelig for regjeringen å få på plass slitertillegget.
– Viktige spørsmål er ennå ikke avklart, sier Jorunn Folkvord i Pensjon for alle.
Disse spørsmålene er ikke avklart:
1) Hva skjer med slitertillegget i privat sektor?
Folk som jobber i privat sektor og som har krav på avtalefestet pensjon (AFP), kan søke om et avtalefestet slitertillegg som allerede fins. Dette tillegget er altså direkte knyttet til AFP i privat sektor, og er ikke for alle.
Det handler om hvorvidt dette eksisterende slitertillegget skal bestå når slitertillegget i Nav kommer. Dette må avklares av partene i arbeidslivet. Stortinget kan ikke bestemme over en avtalefestet ordning.
2) Hva skjer med avtalefestet pensjon?
Bare folk som jobber steder med tariffavtale får ekstrapensjonen AFP.
LO vil ha en ny AFP-ordning, for å sikre at flere faktisk ender opp med å få den.
Nå faller mange ut av ordningen. AFP skal bli en del av lønnsoppgjøret i 2027.
Hvordan henger det sammen med slitertillegget? Jo, når Nav skal regne ut når vi kan gå av med pensjon, er pengene fra AFP veldig viktige.
– Så lenge det er uklart hva nivået på AFP skal bli, er det vanskelig å beregne hvem som kan gå av med pensjon og når, forklarer Jorunn Folkvord.
Dermed blir det vanskelig å se hvordan et slitertillegg fra Nav vil slå ut.
Men dette er små problemer, sammenlignet med det store problemet – at de som trenger slitertillegget ikke kan få det, mener Folkvord.
Omfattende lovarbeid
Regjeringen vil ikke kommentere det Folkvord sier, fordi forslaget til ny sliterordning i Nav ikke er klart, sier statssekretær i Arbeids og inkluderingsdepartementet, Edvin Søvik.
Det er flere grunner til at arbeidet med å legge fram en sliterordning tar tid, sier Søvik.
Stortinget har lagt til grunn at et slitertillegg skal komme på plass samtidig med de øvrige endringene som ligger i pensjonsforliket. For eksempel at pensjonsalderen skal øke, sier han.
«Det er et omfattende lovarbeid som dessverre tar noe lengre tid enn forventet», viser han til.
Et slitertillegg i folketrygden var ikke utredet før pensjonsforliket.
De andre viktige sentrale endringene som ligger i forliket, var ferdig utredet på forhånd.
Det dreier seg om bedre regulering av minstesatsene, økte aldersgrenser og bedre alderspensjon til uføre.
Person i arbeid siden 27 års alder.
Person i arbeid siden 22 års alder.
Person i arbeid siden 19 års alder.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
Nå: 0 stillingsannonser

