Sykefravær
Usikker framtid for sykelønna: – Et angrep på arbeiderklassen
Nå vil Christopher Beckham at full lønn under sykdom blir et krav i lønnsoppgjøret.
HK-lederen er spesielt bekymret for de lavest lønte dersom kutt i sykelønna blir en realitet.
Brian Cliff Olguin
lene.svenning@lomedia.no
Onsdag kveld ble det klart: LO og resten av fagbevegelsen fikk ikke med seg arbeidsgiverne på en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA).
IA-avtalen er en avtale mellom staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne som skal legge til rette for at så mange som mulig kan jobbe så mye som mulig. Den første IA-avtalen ble inngått i 2001.
LO krevde at sykelønnsordningen, som gir arbeidstakerne rett til full lønn under sykdom i opptil et år, skulle fredes i nye fire år.
Det ville ikke NHO være med på. Dermed ble det ingen ny IA-avtale fra nyttår.
Christopher Beckham, leder i Handel og Kontor (HK), er svært skuffet.
– Dette betyr at sykelønnas skjebne blir overlatt til regjeringen og Stortinget. Jeg frykter at om Høyre, FrP og Venstre får flertall på Stortinget etter høstens valg, vil de kutte i sykelønna, sier han til HK-Nytt.
Innsikt: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?
– Angrep på arbeiderklassen
Beckham mener at svekkelser av sykelønnsordningen, enten det dreier seg om kutt ved starten av en sykmelding eller lavere ytelser for langtidssykmeldte, vil ramme arbeidstakerne hardt.
– Folk blir ikke friskere av å få mindre penger.
Forbundslederen er særlig bekymret for de lavest lønte.
– Jeg er forbanna. Det er uakseptabelt å ta fra folk på minstelønnssatser, mens ledere og store funksjonærgrupper har rett til full lønn under sykdom gjennom sine avtaler, sier Beckham.
Han mener kutt i sykelønnsordninga vil få dramatiske følger for mange.
– Kutt i sykelønna er et angrep på arbeiderklassen.
Krav i mellomoppgjøret
I 2022 fikk HK forhandlet fram rett til full lønn under sykdom i tre måneder i den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen – Landsoverenskomsten mellom HK og Virke.
Beckham vil forsøke å få rett til full lønn under sykdom i flere tariffavtaler. Da vil ikke arbeidstakerne være avhengig av hva politikerne bestemmer.
Forbundslederen mener første mulighet for å få til det er i lønnsoppgjøret i 2025. Det er et såkalt mellomoppgjør.
– Men i mellomoppgjørene forhandler dere bare om lønn?
– Det er mange måter å forhandle lønn på. Det kan hende det blir en bratt oppoverbakke. Dette vil jeg ta opp internt i LO, så får vi ta stilling til hvordan vi skal få det til, sier han.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum har allerede tatt til orde for å fremme krav om full sykelønn i hovedoppgjøret i 2026.
Viktig stortingsvalg
LO har beskyldt NHO for å satse på at høyresiden vinner stortingsvalget neste år for å få til et kutt i sykelønna.
– Ved å torpedere en avtale nå, satser NHO og de andre arbeidsgiverne på at høyrepartiene skal vinne valget neste år, for så å få til et kutt i sykelønna. Det er dumt og usosialt, men det viktigste er at dette ikke bidrar til at flere kan stå i jobb, sier LO-nestleder Steinar Krogstad til FriFagbevegelse.
Det avviser NHO. Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff, sier derimot at de har ønsket å utrede sykelønnsordningen.
Uten en IA-avtale mener Beckham at stortingsvalget til høsten blir viktigere enn noensinne.
– Nå må folk være bevisst på hvilke partier som vil beholde sykelønnsordningen, sier han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.