JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KORONAKULL: I Tyskland diskuteres det om elever som er rammet av pandemien skal få et ekstra skoleår.

KORONAKULL: I Tyskland diskuteres det om elever som er rammet av pandemien skal få et ekstra skoleår.

Colourbox.com

Vårens eksamener er avlyst. Bør koronakullene få ekstra skoleår?

– Et valg mellom to onder, sier professor Sigrid Blömeke om å avlyse eksamen

Sigrid Blömeke ledet eksamensgruppa som leverte sin sluttrapport til Guri Melby (V) i fjor sommer med råd om endringer i eksamensordningssystemet for fag i Fagfornyelsen.



08.02.2021
07:16
11.02.2021 12:23

sidsel@lomedia.no

(Artikkelen er oppdatert.)

Det andre koronakullet i løpet av pandemien nærmer seg avgangseksamen. I fjor ble eksamener avlyst og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) har bestemt seg for at også årets eksamener skal avlyses. Det gjelder først og fremst sentralgitte skriftlige eksamener for tiende trinn på ungdomsskolen og Vg3.(Se faktaboks under.)

LEDET EKSAMENSGRUPPA: Sigrid Blömeke er professor og senterleder for Cemo (Centre for Educational Measurement) ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

LEDET EKSAMENSGRUPPA: Sigrid Blömeke er professor og senterleder for Cemo (Centre for Educational Measurement) ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo

– Det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Det finnes så mange argumenter for å avlyse eksamen – men samtidig finnes det argumenter imot. Jeg er glad jeg ikke er politiker som må ta den avgjørelsen, sier Sigrid Blömeke, som er professor og senterleder for Cemo (Centre for Educational Measurement) ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Hun ledet den sentrale eksamensgruppa som Kunnskapsdepartementet (KD) nedsatte i september 2018 for å bistå Utdanningsdirektoratet (Udir) i arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av Fagfornyelsen. Eksamensgruppa leverte sin sluttrapport til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i juni i fjor. Noen av forslagene har allerede ført til endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningen.

Valget mellom to onder

FriFagbevegelse intervjuer Sigrid Blömeke via internett på Teams.

– Jeg ville nok sagt at eksamen er viktig for å gi en ekstern vurdering uavhengig av lokale forhold. Men nå med korona ser vi ganske tydelig at disse lokale forholdene har vært så ulike. Det gjelder også det elevene har heime. Alt dette er så ulikt at det kanskje ikke er rettferdig at alle elever skal ha samme eksamen, sier hun.

Alternativet er at det er standpunktkarakterer satt av læreren som skal gjelde på vitnemålet. Det er heller ikke bare greit, mener Blömeke.

– Vi så i fjor at hvis vi ikke har eksamen, går karakterene opp og det kan også skje nå i år. Hvis en elev med vitnemål fra i forfjor skal konkurrere med de elevene som nå får bedre karakterer, da føles det veldig urettferdig. Å avlyse eksamen betyr at elevene ikke får en ekstern vurdering. Jeg synes det blir som et valg som man på engelsk sier er mellom «evil» og «devil», sier hun.

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Er justering av vitnemålet en løsning?

– Jeg er bekymret for at uten en ekstern vurdering, så veit vi faktisk at karakterene går opp – fordi lærerne er litt snillere mot sine elever som de tar ekstra hensyn til nå. Jeg forstår alt dette og det er kanskje også det riktige å gjøre – å ta hensyn til den vanskelige situasjonen de står inne i nå. Men jeg synes ikke vi må glemme de elevene som har et vitnemål fra i forfjor og som nå skal søke om en studieplass og konkurrere mot de to koronakullene som på papiret har bedre karakterer, men som kanskje ikke har helt det samme kunnskapsnivået. Jeg synes det er en sak vi må tenke på. Ellers så synes jeg det er mange argumenter for å avlyse eksamen.

– Ser du noen løsning på det problemet?

– Det finnes generelle løsninger, men jeg veit allerede i forkant at også de har sine ulemper. I enkelttilfeller kan man for eksempel – det er bare en tanke, en teori – men man kunne se på forskjellene mellom kullene og justere opp vitnemålet til dem som tidligere har tatt eksamen. Men det passer ikke til alle elever, det er en løsning som kanskje gjennomsnittlig sett er bra, men i enkelttilfeller kan også det slå skjevt ut. Men, det er kanskje bedre enn ingen ting. Det er kanskje en idé å tenke over.

Nye eksamensordninger innført i fjor

Som så mye annet, ble også rapporten Sigrid Blömeke ledet arbeidet med berørt av pandemien.

– Vi hadde satt datoen til 15. april og skulle ha pressekonferanse da, men så kom sjokket med korona og alt ble stengt ned. Da måtte vi utsette leveringen av rapporten, sier hun.

– Påvirket det deres arbeid og vurderinger i sluttrapporten?

– Nei, vi var nesten i mål. Det som måtte gjøres til sist var slike ting som språksjekk, layout og siste godkjenning. På den tida var vi heldigvis ferdig – jeg er så glad for det må jeg si – for vi hadde jo fysiske møter hver måned og det var så viktig. Vi var en stor gruppe med så mange mennesker og ulike syn på et tema. Hvis vi skulle hatt møter på Zoom eller Teams, da ville vi mista muligheten til å ha en reell diskusjon, synes jeg.

– Dere ble ferdige tidsnok til at KD innførte noen endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningen før Fagfornyelsen ble innført høsten 2020.

– Ja, det gikk akkurat. Høringen til departementet om vurderings- og eksamensformer gikk stort sett parallelt med innspurten til rapporten, så de rakk å endre forskriften.

– Hadde du forventet større endringer enn det som kom?

– På det tidspunktet, nei. Det hadde jeg faktisk ikke, for vi foreslo ganske mange endringer og noen av dem også større. Men vi var også litt forsiktige og anbefalte ofte at de skulle prøves ut først. Derfor tenker jeg at det er ganske klokt ikke å forhaste seg. Nei, jeg var ikke overrasket over at de tok de mindre endringene først.

Et av forslagene til eksamensgruppa er at standpunktkarakteren skal overstyre eksamenskarakteren dersom eleven stryker på eksamen men har bestått i standpunkt, i motsetning til før. Dette har ikke departementet tatt stilling til ennå.

KD har varslet flere endringer og utprøvinger i eksamensordningen i forbindelse med en ny stortingsmelding om videregående utdanning våren 2021 der departementet vil å komme med forslag til endringer når det gjelder eksamen.

Pandemien kan gi muligheter

– Kan pandemien være en åpning for å prøve ut ting dere foreslår?

– I denne unntakssituasjonen må man kanskje tenke utafor boksen. Rapporten fra eksamensgruppa gjelder ganske tydelig i en situasjon som er mye mer normal og ikke så rar som den er nå. Kanskje kan vi bruke denne tida til å gjøre mer utprøving, hvis eksamen blir avlyst. For eksempel av alt dette vi har foreslått rundt utprøving av digitalisering. Hvis eksamen blir avlyst, har man vunnet litt tid til å gjøre slike studier og utprøvinger.

– Du er senterleder ved Cemo. Jobber dere med temaer som er knyttet til pandemien nå? Blir pandemien og hvordan den påvirker skolen tema for forskning dere gjør?

– Ja, det tror jeg faktisk. Men det kommer ikke til å gi resultater veldig kjapt, sier Sigrid Blömeke. Hun legger til:

– Et spørsmål som virkelig bekymrer oss er at forskjellene mellom barn med ulik familiebakgrunn kan øke på grunn av pandemien. Vi vil helt sikkert i all forskning vi gjør de neste årene alltid sjekke for dette og se etter om ulikhetene øker som følge av pandemien. Vi har en veldig sterk hypotese om det, og vi har også fått resultater fra andre land som peker mot det.

– Tror du det tyder på at de koronakullene vi snakker om nå, vil bli fulgt med lupe av forskerne i årene som kommer?

– Ja, det kan jeg faktisk tenke meg. De kommer sikkert ikke til å like det. Det blir litt som med det kullet som hadde det første Pisa-sjokket i 2001. De sa i etterkant at de følte det som om de satt i et laboratorium fordi alle prøvde å finne ut hva som var galt med dem. Det er mulig det samme vil skje med disse to kullene. I så fall må vi være litt forsiktige, men det er også viktig for oss å lære om det som skjedde for å forbedre ting i framtida.

Skolenes landsforbund kan få nytt navn og ny logo

Hvordan kompensere tapt opplæring?

– Tror du det kan gjøre at de får et spesielt sikkerhetsnett i forhold til sine rettigheter til å få en fullverdig opplæring og utdanning?

– Ja, det er kanskje mulig, det er et godt peng. Forskere påpeker at hvis vi finner ulikheter med negative utfall og det blir pekt på så får de kanskje mer oppmerksomhet i form av andre typer opplæring, som tilleggsopplæring, for å kompensere det de har tapt i fjor og i år. Det er kanskje et positivt utfall av all den oppmerksomheten de vil få, sier Sigrid Blömeke.

Professoren og senterlederen ved universitetet kommer opprinnelig fra Tyskland. Hun legger til:

– Jeg følger litt med i debatten i Tyskland. Der diskuteres det nå om elevene skal ta hele året på nytt, slik at alle elever som har blitt rammet av pandemien får forlenget skoleløpet og at det gis ekstra støtte fra lånekassen og utvidet støtte til familiene. De har ikke kommet så langt i den diskusjonen, men noen har tatt det opp både fra politikernes side, fra fagorganisasjonene og fra elevorganisasjonen. Det er begynt en drøfting av om noe må gjøres. Det vil ha store konsekvenser – ikke bare fordi det blir dyrt. Og det er kanskje ikke alle elever eller familier som ønsker det. Det er et veldig stort inngrep. Diskusjonen har starta men de har ikke landa i det hele tatt.

Lærer jobber ti timer for mye i uka når skolen er på rødt nivå: – Dette er rovdrift

Eksamen i endring

• Kunnskapsdepartementet (KD) nedsatte i september 2018 den sentrale eksamensgruppa som fikk i mandat å bistå Utdanningsdirektoratet (Udir) i arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av Fagfornyelsen.

• Sigrid Blömeke har ledet eksamensgruppa. Hun er professor og senterleder ved Cemo (Centre for Educational Measurement) ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

• Gruppa har hatt representanter fra Udir, universiteter og høyskoler, Elevorganisasjonen (Agathe Waage), Norsk Lektorlag (Rita Helgesen), Skolelederforbundet (Stig Johannessen), Utdanningsforbundet (Martin Minken) og Skolenes landsforbund (Mette Johnes Walker).

• Eksamensgruppa leverte to delrapporter, den første i desember 2018 med fakta om eksamen og sluttvurdering i Norge (kunnskapsgrunnlaget) og den andre i mai 2019 med forslag til endringer i eksamensordningen. I juni 2020 kom sluttrapporten med forslag til endringer på lang sikt.

• Eksamensutvalget foreslår blant annet å droppe dagens trekkordning og la eleven bestemme innenfor tydelige rammer. Utvalget drøfter blant annet en modell der alle kommer opp i fag som norsk og matte, men at elever selv kan velge innenfor kjernefagene.

• I januar 2020 sendte KD en rekke forslag til endringer i vurderings- og eksamensformer på høring og mottok over 2000 innspill.

• I juli 2020 innførte KD noen endringer i eksamensordningen og vurderingsforskriften. I tråd med et prinsipp i Fagfornyelsen om at vurderingsordningen skal være tilpasset faget og ikke omvendt, vil KD ha samme eksamensform både på ungdomsskolen og i videregående skole.

• KD vil fortsatt gjøre forsøk med blant annet eksamen i praktisk-estetiske fag, nye eksamensformer og karakter i orden og oppførsel – noe av det høringssvarene i stor grad har vært delte på.

• Våren 2021 legger regjeringen fram stortingsmeldinga om videregående opplæring. KD har varslet at den blant annet vil komme med forslag til endring i forholdet mellom eksamen og standpunktkarakter og kravene til å bestå et fag, endringer i trekkordningen og endring i krav til realkompetansevurdering.

Avlyste eksamener våren 2021

Eksamener på ungdomsskoler og videregående skoler som avlyses:

• Alle skriftlige eksamener avlyses.

• Alle muntlig-praktiske og praktiske eksamener avlyses.

• Muntlig eksamen for 10. trinn gjennomføres.

• Muntlig eksamen for VG3 gjennomføres.

• Privatister og elever med behov for eksamen for å få vitnemål og fag- og svennebrev skal ha eksamen.

• Elever med rett til ny, utsatt og særskilt eksamen våren 2021 gjennomfører eksamen sammen med privatistene.

• Standpunktkarakterer for alle fag det ikke er muntlig eksamen, i settes i uke 23.

• Standpunktkarakterer i fag der det er muntlig eksamen, settes i uke 22.

• Det ses på muligheter for å organisere en annen type ekstern vurdering for elever som ikke får eksamen.

Kilde: Regjeringen og Utdanningsdirektoratet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.02.2021
07:16
11.02.2021 12:23



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa


Flere saker