Sidsel Valum

sidsel.valum@lomedia.no

Det planlagte landsmøtet til SL 13.–16. april, med fysisk samling på et hotell i Sarpsborg, er avlyst. Det vedtok landsstyret på sin tre dager lange digitale samling 13.–15. januar.

– Vi savner å være sammen når vi har politiske diskusjoner, sa forbundsleder Anne Finborud ved åpningen av landsstyremøtet.

– Vi står i en utfordrende situasjon. Min generasjon har så langt vært ganske skåna for kriser, sa hun og gav honnør til den innsatsen alle medlemmer gjør for å drifte barnehager og skoler landet rundt.

Hun slo også fast at fagbevegelsen og LO har hatt en avgjørende betydning i krisa og at LOs medvirkning har gitt en annen profil på støtteordninger enn hva vi ville hatt ellers.

– Folk søker trygghet ved å organisere seg. Organisasjonsgraden øker. Også SL vokser, sa Anne Finborud.

Ved åpning av landsstyremøtet var medlemstallet til SL 7.570, ifølge andre nestleder og hovedkasserer Chris Gøran Holstad.

• Les også: – Vårens eksamen bør avlyses, sier lærer og tillitsvalgt Jan Erik

Deler opp landsmøtet

– Smitten har akselerert kraftig siden vi hadde møte før jul, poengterte første nestleder Terje Moen, som mente det ikke er noen grunn til å anta at situasjonen endrer seg mye før sommeren.

Han la fram innstillingen fra forbundsstyret om derfor å dele opp landsmøtet, som landsstyret sluttet seg til. Første del, med valg på blant annet ny ledelse, nytt forbundsstyre og nytt landsstyre – og behandling av vedtekter – skal avvikles digitalt 14. april.

Innstillingen fra valgkomiteen legges fram fjorten dager før landsmøtet.

Landsstyret vedtok at både det gamle og det nye landsstyret skal møte på del to av landsmøtet med fulle rettigheter og at det er nåværende landsstyre som skal ha rolle som landsstyre også på del to av landsmøtet. Landsstyret foreslår at landsmøtet i april gir det nye landsstyret fullmakt til å komme med forslag og innstillinger til andre del av landsmøtet til høsten, men at det ikke gis fullmakt til å endre innstillinger gitt av landsstyret i januar.

• Les også: Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Ser an smittesituasjonen

På grunn av den uforutsigbare smitte-situasjonen ville ikke landsstyret fastsette datoer for det SL ønsker skal bli en tre dagers fysisk samling og et utdanningspolitisk verksted til høsten.

Forbundsstyret har fått fullmakt til å fastsette datoer for den fysiske samlingen til andre del av landsmøtet senere. Da skal blant annet tariffpolitisk program og utdanningspolitisk program vedtas. Valg på delegater til LO-kongressen, som er utsatt til 2022, skal skje på andre del av landsmøtet.

Troms og Finnmark

Flere forslag fra fylkeslagene om endringer av vedtekter er en følge av fylkessammenslåinger. I dag er det vedtektsfestet at det skal være et fylkeslag av SL i hvert fylke. Fylkeslagene i de tidligere fylkene Troms og Finnmark har dispensasjon fra vedtektene fram til landsmøtet til å bestå som egne fylkeslag.

– De klarer ikke å serve et så stort geografisk område, sa andre nestleder og leder av organisasjonsutvalget, Chris Gøran Holstad.

Flere stilte seg tvilende til om det er klokt å vedtektsfeste en fortsatt dispensasjon med tanke på at det kan komme ønsker om det samme fra flere tidligere fylkeslag.

– Fristen har gått ut for forslag til endringer av vedtektene, så det kan ikke vedtektsfestes for andre tidligere fylkeslag, sa Geir Allan Stava fra SL Rogaland, som mente det er uproblematisk å gi fortsatt dispensasjon for landsmøteperioden 2021–2025. Mange ser det som en mulighet at fylkessammenslåingen i nord kan bli reversert ved et regjeringsskifte til høsten.

• Les også: Skolenes landsforbund får ikke slippe til ved forhandlingsbordet: – Jeg er kjempeskuffa

For å imøtekomme ønsker fra de to fylkeslagene innstiller landsstyret på å vedtektsfeste at Troms og Finnmark organisasjonsmessig skal anses som separate fylker. Landsstyret innstiller også på å vedtektsfeste at det skal velges to representanter fra hvert fylke til landsstyret. Landsstyret vil dermed øke fra dagens 22 representanter til 27 – medregnet forbundsleder, første- og andre nestleder og at Troms og Finnmark får to representanter hver.

Landsstyret innstiller også på nye regler for representasjon fra fylkeslagene til landsmøtet.

Nytt samepolitisk utvalg

Landsstyret støtter et forslag fra Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund – og innstillingen fra organisasjonsutvalget – om å opprette et nytt, vedtektsfestet samepolitisk utvalg. Landsstyret mener det bør bestå av tre representanter, inkludert en sekretær.

– Hvorfor være så knuslete? sa Sverre Worum til et forslag om at også pensjonsutvalget skal ha tre medlemmer, inkludert sekretær.

Pensjonsutvalget er et rådgivende organ for forbundet. Flere mente det er viktig at utvalget også har yngre medlemmer og ikke bare folk som er pensjonister. Landsstyret innstiller på at utvalget skal bestå av fem representanter, inkludert sekretær.

Sentral vervegruppe

Landsmøtet i 2017 vedtok å nedsette en sentral vervegruppe.

– Vervegruppa har gjort den oppgaven landsmøtet var ute etter og har laget en sentral vervestrategi som vi jobber etter, sa forbundssekretær Mette Johnsen Walker.

– Jeg er skeptisk til om gruppa har den funksjonen vi ønsket. Verving er et løpende arbeid og jeg mener vi har mer utbytte av korrigeringer fra landsmøtet enn fra vervegruppa, sa forbundsleder Anne Finborud, som slo fast at det ikke forelå noe forslag om å vedtektsfeste at forbundet skal ha en sentral vervegruppe.

Navneendring for SL

Foreningen SL Vestland grunnskole har foreslått å endre navnet fra Skolenes landsforbund til Skole- og lærerforbundet. Saken har vært oppe til debatt i både forbundsstyret og landsstyret. Innstillingen fra landsstyret er at landsmøtet gir nytt landsstyre i oppdrag å utrede nytt navn og logo i landsmøteperioden 2021–2025.

Landsstyret vedtok også en rekke innstillinger til endringer i utdanninspolitisk program og tariffpolitisk program, som skal behandles på andre del av landsmøtet.

Brosjyre om vold i skolen

SL Rogaland har fremmet forslag for landsstyret om at SL sentralt skal lage et hefte med retningslinjer for å forebygge og ivareta ansatte i skolen som blir utsatt for vold og trakassering. Landsstyret har vedtatt å oversende saken til forbunds-styret for videre behandling. Utdanningspolitisk utvalg i SL skal etter vedtak i landsstyret utarbeide et helhetlig utkast til utdanningspolitisk program om voksenopplæringa, som også blir tema på andre del av landsmøtet.

Mellomoppgjøret 2021

49,9 prosent av medlemmene i SL deltok i uravstemninga etter fjorårets hovedoppgjør. 64 prosent stemte ja og 36 prosent sa nei.

«Skolenes landsforbund skal stille offensive krav i det kommende tariffoppgjøret», heter det i et vedtak fra landsstyret.

Målet er å ta igjen det etterslepet undervisningsstillingene har hatt siden 2004, som er grundig dokumentert i rapporten fra det partssammensatte utvalget som var en del av grunnlaget for hovedoppgjøret i 2020.

(«Lønnsutvikling for undervisningspersonalet sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området»). Rapporten viser at mindrelønnsutviklinga var størst i perioden mellom 2004 og 2009.

«Om nødvendig vil vi også bruke framtidige tariffoppgjør for å oppnå dette målet. Vi vil prioritere de gruppene som har det største etterslepet. Vi går inn for kronetillegg», heter det i vedtaket fra landsstyret.

Forhandlingsutvalget (forbundsstyret) fikk fullmakt til å utforme krav og strategi i tråd med debatten i landsstyret.