Kai Hovden

kai@lomedia.no

– LO har begått et stort feilgrep i skolepolitikken. Nå sparker LO beina under den viktigste sikkerhetsmekanismen vi har for elevenes læring: Minstenormen for lærertetthet, sier Siri Strige.

Hun er leder i SL Nordland, og forteller at det var et nærmest sjokkert representantskapsmøte i Nordland som fikk servert nyheten om hva som står å lese i LOs høringssvar til Kommunekommisjonen.

Kommunene skal bestemme

Lærernormen fastsetter hvor mange elever det skal være per lærer i grunnskolen.

I sitt høringssvar skriver LO at de ikke støtter forslaget om å skrote hele lærernormen.

LO mener det fortsatt skal være en norm, men at regnestykket skal gjøres i rådhuset – ikke på den enkelte skole.

Det betyr at alle kommunens skoler regnes sammen, og at kommunene får mulighet til å bruke flere lærere der det trengs mest.

Da kan det se ut som om kommunen har for mange lærere, noe som kan føre til kutt i antall stillinger, frykter Jon Oddvar Holthe i SL.

«LO mener (...) det kan være hensiktsmessig å gi kommunene noe større rom til å fordele lærerressurser der behovene er størst, innenfor tydelige nasjonale rammer», skriver LO i sitt høringssvar.

Det kan gi kommunene mulighet til å vurdere behovet for lærere og behovet for andre ansatte opp mot hverandre, og det kan øke muligheten for å sette inn ekstra hjelp til lærere som står i en krevende arbeidssituasjon.

Denne forklaringen kjøper ikke Strige og SL Nordland.

– Det pakkes inn som kommunalt handlingsrom, men kommer til å bli en mulighet for å tilpasse kommunenes budsjetter. Det vil vanne ut hele lærernormen, frykter hun.

Når normen ikke må oppfylles på den enkelte skole, frykter Strige at kommunenes styring av dette kan føre til skjult underbemanning i skolen.

– For SL Nordland er det ufravikelig at minstenormen for lærertetthet må være knyttet til den enkelte skole. Flyttes beregningen til kommunenivå, opphører den i praksis å være en norm – det blir i stedet en åpning for nedbemanning, sier Strige.

– Vi kan ikke akseptere at elevenes rett til en minstenorm for lærertetthet reduseres til en kuttmulighet i trange kommunebudsjetter. Det kan bli færre lærere, vi risikerer store forskjeller mellom skolene. De største taperne blir elevene som trenger særskilt oppfølging.

Har fungert godt

Etter at lærernormen ble innført i 2018, har det blitt mer enn 2500 nye lærerårsverk i den norske skolen, ifølge Strige.

Hun mener det viser at normen fungerer.

– Det ropes etter flere lærere som skal ha tid til den enkelte elev, ikke en modell som skjuler underbemanning, understreker Strige.

LO skriver selv at det er fare for at lærerressurser nedprioriteres i kommunene, dersom det ikke ligger en nasjonal norm til grunn.

Men LO mener også at å ha lærernormen på skolenivå kan gjøre helhetlige prioriteringer vanskelig for kommunene.

– Vi i SL Nordland merker oss LOs syn på dette. At lærernormen er lite fleksibel, og oppleves som et hinder for helhetlige prioriteringer, er hele poenget, sier Strige.

– Uten en tydelig minstenorm blir det for lett for kommunene å svekke fellesskolen når de skal prioritere innenfor stramme budsjetter. Nettopp det åpner for a- og B-skoler ut fra kommunenes økonomi, påpeker hun.

Vil få følgefeil

Strige og SL Nordland viser også til Fullføringsreformen når LOs høringssvar kommenteres.

Den har som mål at ni av ti skal fullføre videregående skole innen 2030. Men da kan ikke grunnskolen behandles på den måten LO nå går inn for, mener de i Nordland.

– Uten tett oppfølging på ungdomsskolen, mister elevene det grunnlaget de trenger for å klare videre utdanning. Skal Fullføringsreformen bli noe mer enn vakre ord, må minstenormen beholdes der elevene faktisk befinner seg: På den enkelte skole, understreker Strige.

SL Nordland frykter også at det kan bli et a- og B-lag av kommuner når det kommer til skoletilbud, dersom lærernormen ikke er knyttet til den enkelte skole.

Da vil kommuneøkonomien i stor grad avgjøre hvor stort arbeidspresset blir på den enkelte lærer.

– Da Stortinget i 2017 vedtok en minstenorm for lærertetthet, var dette for å sikre et likeverdig opplæringstilbud. Fellesskolen er viktig for oss i SL som er skoleforbundet i LO, poengterer Strige.

– For oss er det viktig å understreke at normen er et minimum, og ikke et mål i seg selv.

Plikt til å si ifra

– Dette er et kraftfullt signal fra grasrota i SL, understreker Strige.

SL Nordland er et av forbundets største fylkeslag, og Strige påpeker at det er nettopp lærerne ute i klasserommene som vil merke konsekvensene først dersom normen flyttes til kommunenivå.

– Dermed er det vår plikt å si ifra når grunnlaget for fellesskolen svekkes, sier hun.

Samtidig er hun og resten av representantskapet i SL Nordland klar over at det er utfordrende å utfordre LO akkurat nå – midt i et hovedoppgjør.

– Da er samholdet avgjørende, men takhøyden i LO er stor og denne saken for viktig til at vi kan vente, sier Strige.

Forsvarer normen

LO mener lærernormen er viktig, slik at det sikres nok lærere per elev, ifølge LO-sekretær Odd-Haldgeir Larsen.

Ved å legge normen på kommunenivå mener LO kommunene får bedre mulighet til å styrke skolene og lærerne der behovet er størst.

Larsen påpeker også at det er fire LO-forbund som har ansatte innenfor skolen, og at utdannelse og dannelse her viktig for hele LO-familien.