Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Hvis vi mener alvor med integrering, må vi se på hva som skjer med barn og unge i skolen. Der legges grunnlaget for språk, faglig utvikling og tilhørighet, sier Lene Merete Bakkedal.

Hun er forbundssekretær i Skolenes landsforbund (SL), og har merket seg utviklingen i Integreringsbarometeret for 2026.

– Undersøkelsen om nordmenns holdninger til innvandring gir et klart og ubehagelig signal: Tilliten til integreringen er i ferd med å svekkes, sier Bakkedal.

Både SL og Bakkedal mener dette må tas på alvor, og på riktig arena: I skolen.

Kutter det som virker

Bakkedal peker på at kommuner over hele landet kutter i det tiltaket som faktisk virker når det kommer til integrering - morsmålsundervisningen.

Hun viser til at en svekket kommuneøkonomi fører til at elevene kun får det som er minstekravet etter loven.

– Ta Bergen som eksempel. Der er det foreslått store kutt i morsmålsundervisningen. Det skjer samtidig som politikerne etterlyser bedre integrering og bedre språkresultater. Det er et politisk paradoks, mener hun.

Vi har bedt Kunnskapsdepartementet kommentere satsingen på morsmålsundervisning for å sikre god integrering. Her har vi pekt på at tilbudet kuttes til lovens minimum, noe som kan ha en sammenheng med trang kommuneøkonomi.

Fra departementet er det statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) som svarer I skolen via epost.

Han sier at så lenge lover og regler blir fulgt, er det opp til politikerne i kommunene å bestemme hvor mye som skal brukes i skolene.

– Politikere må ofte ta vanskelige valg og veie ulike hensyn mot hverandre. Dette er oppgaver som i hovedsak finansieres gjennom kommunenes frie inntekter, som består av rammetilskudd og skatteinntekter. Fordelingen av disse midlene er det kommunene som bestemmer, sier Jacobsen.

Statssekretæren viser til at det er lokalpolitikerne som kjenner sin kommune best, og dermed er best skikket til å vurdere hva som er til det beste for innbyggerne.

Når det gjelder kommuneøkonomien, viser Jacobsen til at den fikk et løft i 2025. Staten har bidratt med 18 milliarder ekstra til norske kommuner, og statssekretæren forteller også at kommunene har omstilt og effektivisert slik at resultatene har blitt bedre.

– I forslaget for 2027 legger regjeringen opp til vekst i de frie inntektene på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner, påpeker Jacobsen.

Misforstår tiltaket

Forbundssekretær Bakkedal tror mange fremdeles misforstår hva morsmålsundervisning er. Hun viser til at det i debatter ofte fremstilles som noe ekstra. En slags språktime som skaper et skille fremfor integrering.

Forbundssekretær Lene Merete Bakkedal i Skolenes landsforbund.

Skolenes landsforbund

– Men det stemmer ikke. Morsmålsundervisning handler ikke bare om å lære språk. Det handler om å lære fag på et språk eleven forstår, forklarer Bakkedal.

Kort fortalt handler det om at elever som ikke kan norsk godt nok, har rett til opplæring i norsk ved morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag, ifølge Bakkedal.

– I praksis betyr det at elevene får undervisning på morsmålet sitt i matematikk, naturfag, samfunnsfag - ikke bare undervisning i sitt eget morsmål, sier hun.

Dette må til for at elevene skal forstå fagstoffet, og dermed også kunne lære seg norsk.

– Uten denne typen opplæring forsvinner forståelsen, og dermed læringen. Og uten læring blir det ingen integrering, understreker Bakkedal.

Skremmende utvikling

Bakkedal viser til en sak fra NRK, som viser at flere av oss mener integreringen går dårlig, at færre vil ta imot flere flyktninger og at så mange som sju av ti tror økt innvandring fører til mer kriminalitet.

– Dette er ikke bare holdninger, det er et uttrykk for usikkerhet om retningen vi er på vei i som samfunn, mener forbundssekretæren. 

Hun mener det er lett å lese disse resultatene som et krav om strengere innvandlingspolitikk. Samtidig vil det være å hoppe over det viktigste spørsmålet, ifølge Bakkedal.

– Hva er det vi faktisk gjør, eller ikke gjør, for at integreringen skal lykkes? spør hun.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) har satt ned et ekspertutvalg som skal se på norskopplæringstilbudet til innvandrere. Målet er å få flere innvandrere i arbeid. Det synes SL og Bakkedal er bra, men de mener samtidig det bare adresserer halve utfordringen.

– Integrering begynner ikke i voksenopplæringen – den begynner i skolen, i den fellesskolen der direktørdatteren og sønnen til renholderen går sammen. I timene der elevene får opplæring i fag, på sitt morsmål for nå kompetansemålene, understreker Bakkedal. 

Språk er nøkkelen

Ifølge Bakkedal peker Integreringsbarometeret på språk, utenforskap og manglende deltakelse som hovedutfordringer når det kommer til integrering.

– Det vil si at vi per i dag skaper problemene vi senere frykter når vi reduserer språkstøtten, svekker læringsgrunnlaget og kutter i oppfølgingen, sier Bakkedal.

Derfor oppfordrer SL regjeringen til å styrke skolen, sikre språkstøtte og investere i læring heller en å kutte og bygge ned tiltakene, slik forbundet opplever nå.

– Integrering skjer ikke gjennom politiske vedtak eller retorikk. Den skjer i klasserommet, i fellesskolen, minner hun om.