Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Vi innførte bruk av iPad i skolen det året jeg begynte å jobbe som lærer, sier Andrea Stordal (31).

Men sju år etter mener hun mange lærere fortsatt mangler nok kompetanse til å bruke digitale verktøy. Og skolens hverdag blir mer og mer digital.

– Vi får stadig nye apper, men det blir ikke godt forklart hvordan eller hvorfor vi skal bruke dem.

Hun er adjunkt med opprykk og begynte å jobbe som lærer på Lande barneskole i Sarpsborg – hvor hun er født og oppvokst – rett etter at hun var ferdig med den fireårige grunnskolelærerutdanninga i 2018. Skolen med rundt 450 elever på 1. til 7. trinn, 150 barn i SFO og cirka 65 ansatte, er en av de største barneskolene i kommunen. Der jobber hun fortsatt.

Læreren som digital veileder for elevene

I skolehverdagen opplever Andrea Stordal at det er mye uklarhet om hvem som har ansvar for å gi lærerne den digitale kompetansen de trenger.

– På skolen min har vi hatt noen workshops i regi av lærere hvor lærere deler kompetanse. Vårt samfunnsmandat er å hjelpe elevene til å bli gode samfunnsborgere. Mange lærere er utrolig flinke, men flere føler også at de ikke har god nok kompetanse til å guide og hjelpe elevene med digital kompetanse og digital dannelse, sier Andrea.

I tillegg til grunnskolelærerutdanninga har Andrea Stordal studert statsvitenskap, digital mediekunnskap, IKT og kunst og håndverk.

Ved siden av lærerjobben – og familieliv med ektemann og en sønn på fire år – holder hun på med et studie ved Høgskolen i Østfold (HIOF) som handler om digitalisering og skoleutvikling.

– Det er min hobby. Jeg er nysgjerrig på hvordan digitalisering påvirker skolen, og jeg er opptatt av at alle elever skal ha et likeverdig tilbud, sier Andrea.

Hun omtaler seg selv som veldig sosial og er dessuten også glad i å bake og å reise.

Hun forteller entusiastisk om regjeringens «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole», som hun leser med stor interesse.

– Det er spennende å lese om hvorfor vi har gjort hva i planleggingen, og hva som er tanken bak forskjellige retningslinjer kommunene sender til skoleledere, sier hun.

I 2020 ble hun valgt til plasstillitsvalgt for SL.

– Jeg ble kasta inn i vervet under koronaen. Da var det mye nytt og mye sjonglering. Men jeg har verdens beste klubb i ryggen, så det har gått bra, sier hun.

Forbereder seg til å bli hovedtillitsvalgt

I år underviser Andrea Stordal i norsk, matte, samfunnsfag og naturfag på sjette trinn. Hun er kontaktlærer for 23 elever. I likhet med mange andre kommuner i landet har Sarpsborg kommune en stram økonomi. Det merkes i skolene. Våren 2022 innførte kommunen et prosjekt kalt «Bærekraft 2030» som i stor grad handler om innstramninger i driftsbudsjettet.

– På Lande barneskole har heldigvis ingen mistet jobben, vi har kuttet stillinger gjennom naturlige avganger. Men vi merket i årets ansettelsesprosess at nesten ingen nyutdanna har fått jobb på grunn av nedskjæringer, forteller Andrea.

Også eldrebølgen merkes i skolen. Antall eldre øker mens elevtallet i grunnskolen går ned. Da må kommunen flytte på pengene til offentlige tjenester.

– Bare på de åra jeg har jobbet her, har elevtallet gått ned, forteller hun.

For å oppfylle lærernormen deles elevene inn i større grupper.

– Vanligvis har vi tre parallellklasser, A, B og C, på trinnet. Nå deles elevene inn i to grupper og da er vi to og ikke tre pedagoger. Da blir det flere elever i klasserommet, noe som kan være krevende for klassemiljøet, sier hun.

I tillegg til vervet som plasstillitsvalgt forbereder Andrea Stordal seg på å overta vervet som hovedtillitsvalgt for SL i Sarpsborg kommune neste høst etter Finn Ottar Svendsen. I dag er hun vara.

– Vi følger hverandre i alle møter. Det er mye å sette seg inn i, sier hun.