SPØRSMÅL: Jeg er svært bekymra for en elev i klassa mi. Det er mange hendelser i hjemmet som ikke gir et godt oppvekstmiljø. Klasselærerteamet arbeida tett med hjemmet forrige skoleår, og det ble lovet bot og bedring. Nå har ting imidlertid eskalert og forholda rundt eleven oppleves så vanskelige at vi har levert en utfyllende rapport til rektor, som et grunnlag for en bekymringsmelding til barnevernet.

Skolen har rutiner på at det er skolens ledelse som sender bekymringsmeldingene. Etter en tid etterspurte vi når ledelsen hadde sendt bekymringsmeldinga. Da fikk vi beskjed om at den ikke var sendt og at den heller ikke ville bli sendt. Vi har mista litt munn og mæle og lurer på – hva nå?

Bekymret klassetrinnsteam

SVAR: En skal ikke være i tvil om at tilsatte i skole og barnehage er i en særskilt stilling i forhold til varslingsansvar til barnevernet. Dette reguleres gjennom opplæringsloven:

Ǥ 15-3. Opplysningsplikt til barnevernet

Tilsette i skolen skal i arbeidet sitt vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

Tilsette i skolen skal utan hinder av teieplikta melde frå til barneverntenesta utan ugrunna opphald

a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorlig omsorgssvikt,

b) når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruende eller annan alvorlig sykdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling, eller at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengende barn ikkje får dekt sitt særlige behov for behandling eller opplæring,

c) når eit barn viser alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmiddel eller ei anna form for utprega normlaus åtferd,

d) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel.»

Alle som utfører tjeneste eller arbeid etter denne lova, pliktar også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6–4.

Det er viktig at dere kjapt tar dialogen med ledelsen for å få en oppklaring om hvorfor bekymrings-
melding ikke vil bli sendt fra dem. Om det for eksempel er fordi dokumentasjonen ikke er god nok, kan dere loggføre mer en kort periode.

Mye lest: Målfrid vant mot kommunen – får erstatning og skal tilbake i full stilling

Om bekymringen er økende og dere frykter for elevens fysiske og psykiske helse, kan dere selv ta kontakt med barnevernet. Opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte ved skolen. Hver enkelt ansatt har derfor plikt til å melde inn en bekymring dersom skolen ikke vil eller ikke gjør det. Det er alltid muligheter for å ta kontakt med barnevernstjenesten for uformelle samtaler omkring elever som har det vanskelig. Barneverntjenesten skal gi deg som ansatt på skolen veiledning om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for et barn. Du kan ta kontakt med tjenesten og diskutere bekymringen din uten å oppgi identiteten til barnet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke selv være anonym når du kontakter dem.

Mye delt: Fagforeninger samler troppene mot kutt i yrkesfag

Uansett om det er skoleledelsen eller den enkelte læreren som sender bekymringsmelding, er det en fordel å få til et samarbeid med foreldrene, de foresatte, til barnet.

For å unngå at bekymringsmeldinga kommer overraskende, bør skolen snakke med dem om bekymringen sin før de kontakter barnevernet. Barnevernet vil som oftest etterspørre at foreldre, foresatte, er informert om bekymringsmeldinga.

Det er viktig at foreldrene, de foresatte, får beskrive sin opplevelse av situasjonen. Foreldre, foresatte, skal imidlertid ikke varsles om skolens bekymringer i alle tilfeller. Dette gjelder for eksempel ifølge bufdir.no:

* Mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep

* Mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep

dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare