MARTE ØSTMOE (tekst og foto)

– Vi må fjerne oss fra trinn, struktur og koreografi. Dette mener førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Trine Ørbæk (46).

Denne høsten leverer hun sin doktorgrad med tittel «Å skape dans i kroppsøvingslærerutdanning – en fagdidaktisk studie av studenters erfaringer».

– Hvis dans er bevegelse og ikke settes i et forutbestemt system, blir det lettere å både undervise og lære dans, konkluderer Ørbæk, som har som mål å fremme dansens potensial i læring og dannelse. Men for å kunne få fullt utbytte av disse mulighetene, mener hun at tilnærmelsen av dansen som fag, må endres. Ørbæk er overbevist: – Det er på tide å undersøke andre måter å skape dans på.

• Følg I skolen på Facebook

Frigjør dansen

Termen «å skape» er bevisst valgt. Jo visst er hun utdannet koreograf, jo visst kjenner hun de fleste dansetradisjoner alt fra folkedans, klassisk ballett til polka, men etter 44 år som danser, bryter hun med alt. Alle forventninger. Alle regler. Hun vil bort fra danseformene, strukturene, de synkrone, presise bevegelsene, bort fra både presisjon og prestasjon.

FORSKER: Førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Trine Ørbæk (46).

Marte Østmoe

Ørbæk trenger ikke gå langt for å finne støtte i sin argumentasjon. Den gjeldende læreplanen sier at elevene i kroppsøvingsfaget skal «medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandle med andre». Videre skal kroppsøvingsfaget, ifølge læreplanen, «medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen».

• Gry Karlsen skriver kritisk om barnevernet på Facebook. Her er hennes historie

Kropp som minnebok

– Nettopp, sier Ørbæk: – Vi må begynne å skape dans fra det stedet den kommer fra. Og det er ikke hodet! Det er kroppen!

Hun får det til å høres så enkelt ut, denne oppgaven som nesten alle kroppsøvingslærere kvier seg for, men som de likevel må pine seg igjennom. Å skape dans har nemlig stått på lærerplanen i kroppsøvingsfaget helt siden 1960-tallet. All tidligere forskning viser imidlertid at det å skape dans og å inkludere dans som en del av kroppsøvingen er en utfordring for mange lærere. Det er dette materialet som ligger til grunn for Ørbæks forskning. Hvorfor er det å skape dans og å undervise i å skape dans en barriere for lærerstudenter? Hvordan kan studenter utvikle erfaringer innenfor dette delemnet slik at de kan gjennomføre en kroppsøvingstime fylt av bevegelsesglede, følelsen av mestring og tilhørighet?

• Mer vold og trusler i Oslo-skolene

Vil redefinere dansefaget

Ørbæk vil til livs gamle holdninger og vil restarte læreren som tror hun vet hva dans er, eleven som tror hun kan trinnene, samt selve faget slik det tidligere er definert.

Som en motreaksjon presenterer i stedet Ørbæk en metode basert på samspillet mellom de tre feltene lærer, elev og fag.

– Læringen er triangulær, forklarer hun og tegner opp tre faktorer som må til for at skal klare å snu opp ned på dagens undervisningsmetode. Men igjen, for å få til en slik endring, viser Ørbæk til en kroppslig lærings- og dannelsesprosess, i det å skape dans, i en kroppsøvingskontekst. Minst sju elementer som må på plass:

1: Aktivering av tidligere erfaringer i dans
2: En trygg situasjon

3: Skape dans ut fra egne bevegelseserfaringer

4: Møte utfordringer

5: Få støtte av andre

6: Utprøving av bevegelser

7: Refleksjon i og gjennom dansen.

Glødende siterer Ørbæk sin egen oppgavetekst:

– Vi må møte dansen som et undersøkende prosjekt og dreie undervisningen bort fra en tradisjonell fagorientert form, og mot en mer studentorientert undervisningsform (Ørbæk. 2017).

• Heder til Rolf Rotmo

Dans er ikke mystikk

Det er i kroppen minnene ligger, mener Trine Ørbæk.

– Men som kroppsøvingslærere må vi få til å gjøre kunnskapen eksplisitt, det vil si gjøre elevene bevisst de erfaringene og emosjonene som kroppen bærer på, for siden å bruke dem i bevegelse og dans. For å eksemplifisere kan det å skape en dans være å ta utgangspunkt i en helt vanlig morgen, en helt vanlig dag. Hvilke bevegelser gjør vi? Hvordan utøver vi dem?

I møte med 15 studenter som tok faglærerutdanningen i kroppsøving og som i oppgaven er hennes forskningsdeltakere, kunne hun gi oppgaver som eksempelvis «fotballtrikseøvelsen». Her skulle studentene bevege seg etter en imaginær ball, trikse med den, sentre og drible. Ut fra kjente bevegelser satte studentene hverandres bevegelser i en sammenheng som de husket.

Ifølge Ørbæk er det dette som er å skape dans. Å ta utgangspunkt i livserfaringer for å skape nye livserfaringer sammen med andre. Og dette er et langt mer takknemlig materiale å jobbe med, mer allment, mer personlig, men også mer spleisende og mer fruktbart enn ringdans, vals og rumba!

Kilde: Ørbæk, Trine. Upublisert. Manus til phd-avhandling 0810 2017: Å skape dans i kroppsøvingslærerutdanning – en fagdidaktisk studie av studenters erfaringer.

• – Lærerne må få mer kontroll over sine arbeidsoppgaver

• Ny studentorganisasjon i SL

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside