Kai Hovden

kai@lomedia.no

Regjeringen vil at tilskudd til skoleturer for å besøke konsentrasjonsleirer blir en del av kommunenes og fylkenes rammetilskudd.

Frem til nå har de vært øremerkede, som betyr at kommuner og fylker ikke kan bruke pengene til noe annet enn det regjeringen har bestemt - altså skoleturer for å besøke konsentrasjonsleirer og andre minnesteder knyttet til Holocaust.

Antirasistisk Senter frykter presset økonomi i kommunene vil føre til at pengene brukes til å løse andre oppgaver.

– Erfaring viser at uten tydelig øremerking av midler blir tiltak som disse turene ofte nedprioritert til fordel for lovpålagte oppgaver og andre akutte budsjettbehov, sier Sofia Rana, rådgiver på høyreekstremisme hos Antirasistisk Senter.

Hun er redd regjeringen er i ferd med å gjøre et feilgrep.

– I en tid der vi ser mer polarisering, mer konspirasjonstenkning og normalisering av hatefulle ytringer, er dette demokratisk opplæring vi trenger mer av, ikke mindre av, sier Rana.

Mer valgfrihet

Det er i dokumentet Kommuneproposisjonen 2027 det står å lese at regjeringen vil endre hvordan pengene til disse skoleturene blir overført til kommunene og fylkene.

I 2026 er det snakk om totalt 17,6 millioner kroner.

Pengene hører med til Handlingsplan mot antisemittisme, som en del av regjeringens arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Men Ap-regjeringen har satt seg som mål å redusere antallet øremerkede tilskudd til kommuner og fylker.

Det betyr at pengene flyttes over i det som heter rammetilskudd - en stor pott penger fylkene og kommunene selv bestemmer hvordan de vil bruke.

– Det er en del av regjeringens Plan for Norge å ha mindre statlig detaljstyring og øke det lokale handlingsrommet. Derfor vil regjeringen redusere omfanget av øremerkede tilskudd, slik at kommunene i større grad kan prioritere hvordan midlene brukes ut fra lokale behov og vurderinger, svarer statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet via en epost.

Svekker beredskapen

– Kunnskap om Holocaust og fascismens konsekvenser er en del av samfunnets beredskap mot rasisme, antisemittisme og autoritære strømninger i vår egen tid. Denne opplæringa er viktig for å kunne gjenkjenne de samme mekanismene når de også skjer i dag, understreker Sofia Rana.

Antirasistisk Senter mener det er viktig at norske ungdommer får mulighet til å besøke tidligere konsentrasjonsleirer og andre minnesteder knyttet til Holocaust, nazisme og andre former for folkemord og forfølgelse.

– Disse turene gir unge mennesker historisk forståelse som det er vanskelig å formidle fullt ut gjennom et klasserom alene, mener Rana.

Usikre på det faglige innholdet

Øyvind Jacobsen i Kunnskapsdepartementet er helt enig med Antirasistisk Senter i at det er samfunnets, og dermed skolen og foreldrenes, ansvar å lære de unge om Holocaust og fascismens konsekvenser.

– Skoleturer, og andre måter å gjøre viktig historie mer levende på, gjør sterkt inntrykk. Det gir grunnlag for å reflektere og diskutere problemstillinger som dessverre fremdeles er relevante i dag, sier han.

Men i departementet er de usikre på om tilskuddsordningen til skoleturer, slik den har fungert frem til nå, har virket slik de har ønsket.

– Mange av disse turene organiseres av foreldre, noe som gir en risiko for at opplegget ikke er tilstrekkelig faglig forankret. De fleste er også avhengig av dugnad og egenandel for å finansiere turene, noe som utfordrer gratisprinsippet i skolen, peker Jacobsen på.

Ved å foreslå at pengene overføres til kommunenes og fylkenes rammetilskudd blir det opp til kommunene og fylkene å bruke disse på best mulig måte lokalt, ifølge departementet.

– Kommunene står allerede i dag fritt til å prioritere egne midler til denne type turer, og med en styrking av rammetilskuddet får de enda større handlingsrom til å finne gode løsninger tilpasset lokale behov. Vi mener dette vil være mer treffsikkert, sier Jacobsen.