JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Inkludering og mestring motvirker ekstremisme

Barnehager og skoler er to viktige arenaer som kan bidra til å motvirke radikalisering.
Bemanningen i skoler og barnehager må være god nok til at nødvendige tiltak kan gjennomføres på kort varsel, mener landsstyret i Skolenes landsforbund.

Bemanningen i skoler og barnehager må være god nok til at nødvendige tiltak kan gjennomføres på kort varsel, mener landsstyret i Skolenes landsforbund.

Hanna Skotheim

Mennesker som har det bra med seg selv, som opplever inkludering og mestring, som føler seg trygge og verdsatt, utvikler seg sjelden til voldelige ekstremister.

Skolenes landsforbund mener en lovfesting av laget rundt eleven er nødvendig for å oppnå dette.

Landsstyret i Skolenes landsforbund mener det er en oppgave for oss alle, for hele samfunnet, å legge til rette for trygge og gode arenaer for barn og ungdom. Slik at negative barndomsopplevelser ikke får utvikle seg til ekstremistisk radikalisering og andre former for kriminalitet, vold og destruktiv atferd.

Barnehager og skoler er to viktige arenaer som kan bidra til å motvirke radikalisering. Men selvsagt kan disse arenaene også i verste fall bidra til radikalisering.

Ekstremismekommisjonen lister opp en rekke risiko- og sårbarhetsfaktorer som kan bidra til radikalisering. Det handler mye om grunnleggende menneskelige behov som ikke blir oppfylt, om negative barndomsopplevelser.

Her er noen av dem:

• Opplevd avmakt

• Utenforskap

• Krenkelse/mobbing

• Manglende mestringsfølelse

• Manglende selvkontroll

• Lavt utdanningsnivå

Slike negative barndomsopplevelser starter gjerne allerede i barnehagen, og kan bli forsterket gjennom skoleløpet.

Det betyr også at hvis vi kan få til en tidlig involvering overfor barn og elever i denne risikogruppen, er det mye å vinne. Jo tidligere det blir satt inn tiltak, jo mindre inngripende behøver de å være. Og følgelig; jo lenger vi venter, jo mer komplisert og tidkrevende vil det bli.

Ekstremismekommisjonen lister også opp faktorer som vil beskytte mot radikalisering. Her er noen av dem:

• God skolesituasjon

• Mestringsfølelse

• Opplevelse av mening og tilhørighet

• Forståelse for demokrati, valgfrihet, toleranse og respekt for mangfold

• Å være kritisk til kilder og informasjon

Vi og våre medlemmer i Skolenes landsforbund er beredt til å gjøre vårt for å eliminere risiko- og sårbarhetsfaktorene mest mulig, samtidig som vi bygger opp under beskyttelsesfaktorene.

Det vi krever er at våre myndigheter gir oss en realistisk mulighet til å oppnå dette.

Det vi trenger er bedre, og mer variert bemanning med ulik kompetanse. Dette gjelder både i skoler og barnehager.

Vi trenger et lag rundt barn og elever som ser alle sidene ved barnet. Et lag som ikke bare ser det ene barnet, men også ser og forstår at barnet inngår i en gruppe med andre barn det skal samhandles med.

Et lag som både har tilgang til kompetanse og ressurser, og kan sette inn nødvendige tiltak når risiko- og sårbarhetsfaktorer tilsier det.

Det vi trenger fra våre myndigheter er at de lovfester hvilken kompetanse som det skal være tilgang til i laget rundt eleven/barnet. I tillegg til kompetansen som fagarbeidere og pedagoger innehar, må det også være sosialfaglig kompetanse.

Bemanningen må opp, både i skoler og barnehager. I barnehager må det straks vedtas at bemanningsnormen skal gjelde i hele åpningstiden. Den sosialfaglige kompetansen må komme på toppen av gjeldende bemanningsnorm.

I skolen må vi få gjeninnført klassedelingstall. Ingen klasser fra første til fjerde trinn skal ha mer enn 15 elever. Og fra femte trinn bør det ikke være flere enn 20 elever per klasse.

Dette vil sikre at lærere og øvrig fagpersonale lettere vil kunne identifisere risiko- og sårbarhetsfaktorer, og kunne sette inn nødvendige tiltak.

Bemanningen i skoler og barnehager må være god nok til at nødvendige tiltak kan gjennomføres på kort varsel. Man må også ha tilgang til nok og riktig kompetanse.

Rektorer og barnehagestyrere må ha økonomisk handlingsrom til å gjøre tiltak som er godt faglig fundert.

Elever som av ulike grunner ikke finner seg til rette i den vanlige skolen, må få tilbud om en alternativ læringsarena.

At noen elever i kortere eller lengre tid har behov for et annet tilbud enn det som lar seg gjennomføre i den vanlige skolen, må være en naturlig og forlenget del av fellesskolen.

Mange av disse elevene vil være særlig utsatt dersom de ikke får et tilbud der de opplever trygghet og mestring.

Våre myndigheter må sørge for at alle landets skoler og barnehager har nok økonomiske ressurser til at dette kan gjennomføres.

Ingenting er mer frustrerende for alle flotte folkene som jobber i våre skoler og barnehager, enn å vite hva som skal til, men å være ute av stand til å gjennomføre det på grunn av manglende ressurser.

Som sagt, vi og våre medlemmer i Skolenes landsforbund er klare til å gjøre vårt. Nå venter vi bare på at myndighetene skal gi oss muligheten.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse