Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sissel@lomedia.no

– God morgen. Var gym bra i dag?

Lærer Elin Lie har full oppmerksomhet fra rundt 20 elever i klassen sin.

– Ja, veldig bra, svarer en av dem.

– Hva gjorde dere?

– Vi spilte stikkball og volleyball.

Samtalen mellom lærer og elever i innledningen av timen skjer på et enkelt og grunnleggende norsk. Elevene i klassen er i alderen 15–19 år og kommer fra mange ulike land.

Alle har kort botid i Norge. Mange av dem er fra Ukraina. Resten kommer fra Belarus, Bosnia, Italia, Libanon, Peru, Polen, Serbia, Somalia og Sudan.

Tilbudet sprengt i oktober

Vi har fått lov til å være til stede i en vanlig skoletime på Avdeling for norskopplæring. De holder til i egne lokaler på Blindern videregående skole i Oslo, en skole med 1200 elever. Dette er et tilbud til ungdom i alderen 16–19 år med kort botid i Norge.

Det er tatt opp 330 elever fordelt på 16 klasser da vi besøker Avdeling for norskopplæring i slutten av oktober. Alle klasserom er fulle, og kapasiteten er sprengt. Det forteller avdelingsleder Cecilie Rørtveit Sandvoll.

I begynnelsen av november står 50 på venteliste, ifølge Trond Lien i Utdanningsetaten i Oslo. En knapp uke senere er tallet 66.

«Noen av disse er 19 år eller mer og vil bli overført til voksenopplæringen», opplyser han i en SMS.

Etaten hans jobber med å finne en løsning på problemet.

«Vi jobber konkret med å utvide tilbudet til to nye skoler. Jeg er litt usikker på når opplæringen kan starte, men regner med i løpet av relativt kort tid», opplyser Lien.

– Det er andre år på rad at det skjer, sier ­Cecilie Rørtveit Sandvoll.

Forklaringen er de mange flyktningene som nå kommer til Norge. I oktober kom det rundt ett tusen fra Ukraina til landet hver uke, ifølge Imdi.

– Vi har cirka 30 lærere. Pengene følger elevene, så vi har ofte måttet ha mange midlertidige lærere for å få økonomien til å gå rundt, sier avdelingslederen.

Elevtallet har over tid variert fra mellom ett hundre til fire hundre.

Stort mangfold

Sandvoll anslår at ukrainere utgjør den største gruppa blant elevene i dag. Dernest kommer elever som er norske statsborgere og som kanskje har gått på barneskolen noen år, men som har oppholdt seg i foreldrenes hjemland.

Elevene begynner her med helt ulik bagasje. Noen har null og andre tretten års skolegang bak seg. Avdelinga har også en egen klasse for elever som trenger å lære det latinske alfabetet. De aller fleste elevene kan lese og skrive, men noen er bare fortrolig med for eksempel arabisk alfabet eller thai-alfabetet.

– Vi har egne lærere med spesialkompetanse på dette feltet, forteller avdelingsleder Cecilie Rørtveit Sandvoll.

UNIKT TILBUD: – Mange steder i landet ville disse elevene gått i klasser med voksne, sier avdelingsleder Cecilie Rørtveit Sandvoll ved Avdeling for norskopplæring.

Sissel M. Rasmussen

Unikt tilbud for Oslo

Tilbudet ungdommene har får er unikt for Oslo. Retten til norskopplæring etter integreringsloven gjelder bare for dem som er 18 år eller eldre når de kommer til Norge. Mange elever i aldersgruppen 16 til 17 år kan falle mellom to stoler i andre deler av landet.

– Vi er på en måte en skole i skolen, forteller avdelingsleder Cecilie Rørtveit Sandvoll.

– Formelt sett er vi en voksenopplæringsavdeling som på grunn av alderen til elevene er lagt til en videregående skole. Mange steder i landet ville disse elevene gått i klasser med voksne, sier hun.

Avdelinga har noen elever som kommer fra mottak.

– Men de har bodd her i maks halvannet år når de kommer til oss. De fleste har bodd her kortere tid enn det, forteller Cecilie Rørtveit Sandvoll.

Den viktige Norskprøven

Opplæringa skal forberede elevene til videre utdanning i Norge. Undervisningen består av 20 timer norsk i uka, i tillegg til matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving.  

Elevene kommer fra hele Oslo. Alle har vært igjennom intervju og tester for å kartlegge skolebakgrunn og norskkunnskaper. På bakgrunn av kartleggingen deles elevene inn i ulike «spor» ut fra norskkunnskaper og tidligere skolegang. Klassen vi besøker er i «spor 3», som betyr at alle elevene har hatt mye skolegang i sine hjemland. Samtidig er de nybegynnere i å lære norsk.

Undervisninga startet i august, men noen av elevene i klassen begynte først i september. Avdelinga har nemlig løpende opptak gjennom året. De får ikke karakterer, men elevene vet at det ikke er lenge til de skal bevise hva de har lært i norsk.

I mai – juni neste år skal alle testes gjennom den offisielle Norskprøven. Denne prøven avvikles fire ganger i året og måler språkferdigheter på nivå A1, A2, B1 og B2.

Karakter B1 er viktig for å kunne bli tatt opp i en vanlig klasse i videregående skole. B2 kreves for å kunne bli tatt opp i høyere utdanning på universitet eller høyskole. I tillegg skal Språksenteret i Oslo kartlegge deres ferdigheter i alle fag, både skriftlig og muntlig. Inntakskontoret legger vekt på kartleggingen når elevene søker videregående opplæring.

Og selv om elevene ikke har noen fraværsgrense, holder lærer Elin Lie oversikt over tilstedeværelsen til hver elev. Når de søker om opptak til videregående opplæring, vil inntakskontoret ta hensyn til hvor mye fravær de har hatt.

Forbereder videre utdanning

– Vi skal jobbe med temaet identitet. Dette er samfunnsfag, sier lærer Elin Lie til klassa hun underviser på Avdeling for norskopplæring.

MANGE NYE ORD: Lærer Elin Lie kombinerer undervisning i norsk med samfunnsfag. Her er identitet og kjønnsroller tema.

Sissel M. Rasmussen

Hun er lektor og har jobbet i Avdeling for norskopplæring i to og et halvt år. Gjennom norskundervisninga får elevene en forberedelse til fag og krav de vil møte senere i utdanningsløpet.

– Mange ting påvirker identiteten vår, oppgaven er å velge topp tre. Hva er deres topp tre?

Lærer Elin Lie ber elevene svare.

– Min nasjonalitet, hva jeg gjør, jobb og studier og hva jeg tror på, svarer ei jente.

Elevene leser høyt fra en tekst hun har delt ut. Klassen snakker om ordet «forventning».

– Hvilke forventninger har jeg til dere? spør lærer Elin Lie.

– Å komme på B1, å snakke norsk veldig godt, gjøre lekser, komme til tid, svarer elevene.

– Det er ikke et stort problem her i klassen, dere kommer når dere skal, sier læreren.