Kai Hovden

kai@lomedia.no

I dag kan norske kommuner søke om penger til å kjøpe utstyr som skal gi en mer praktisk skolehverdag for elevene.

Regjeringen legger flere millioner på bordet enn tidligere, og øker ordningen fra 160 til 191 millioner kroner.

Nå skal ordningen også gjelde de yngste skolebarna på første til fjerde trinn. De skal få mer lek og aktiv læring i skolen.

– Regjeringen vil at de yngste barna skal få leke, oppleve mestring og trygghet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

Pengene skal brukes til å kjøpe utstyr som gir mer lek, aktivitet og læring, ifølge departementet.

Glede i SL

– Dette er ikke småpenger, selv om satsingen er på drøye 300 kroner per grunnskoleelev i Norge, slår Bodil Gullseth, andre nestleder i Skolenes landsforbund (SL), fast.

Hun er glad for at regjeringen nå også satser på småskolen.

Hos SL mener de dette kan være en reell start på en mer praktisk skole, men Gullseth understreker samtidig at det ikke er nok til å realisere dette fullt ut i hele landet.

Krever kontinuitet

Skal skolen bli mer praktisk innrettet, må det satses over tid, ifølge Gullseth.

– Det krever kontinuitet, nødvendig vedlikehold av utstyr, kontinuerlig kompetanseheving og langsiktig planlegging, sier hun.

Dersom midlene ikke videreføres, risikerer skolene at satsingen blir et blaff, advarer Gullseth.

Og selv om 191 millioner kroner er en god start, er det en et langt stykke igjen før undervisningen i norsk skole blir mer praktisk.

– Nødvendig utstyr og rommene en trenger koster mer enn hva mange tror. Selv en enkel oppgradering av et verksted, et naturfagsrom eller et uteområde på skolen kan spise opp store deler av det kommunen tildeles gjennom ordningen, sier hun.

Gullseth peker også på at mange skoler har et etterslep på vedlikehold, og mange mangler de grunnleggende fasilitetene for å gjøre skoledagen mer praktisk.

Avgjørende for barna

I tillegg til å satse på lek og aktivitet vil regjeringen få på plass mer konsentrasjon rundt lesing, skriving og regning i skolen.

– Det er avgjørende for god læring at barna har det bra på skolen og får være i aktivitet, sier Nordtun.

Derfor mener hun at seksårsreformen må bli det den var ment å være da den ble innført, nemlig en hverdag preget av læring og lek med varierte aktiviteter.

Den gang skulle seksåringene som startet i første klasse ha en skolehverdag preget av lek.

– På den måten bygger vi trygghet, motivasjon og læringslyst til den viktige lesingen og regningen, sier Nordtun.

Populær ordning

Både i 2024 og 2025 søkte nesten alle kommunene om tilskudd fra ordningen, ifølge departementet.

– Når skolene får bedre utstyr, får elevene flere muligheter til å lære gjennom å gjøre. Det skaper engasjement og gir flere elever opplevelsen av å lykkes, sier Nordtun.

Ifølge Utdanningsdirektoratet vil penger som blir til over dersom ikke alle kommuner søker bli fordelt på de kommunene som har søkt.

Det er elevtallet i grunnskolen for bestemmer hvor mye hver enkelt kommune kan få.

Alle kommuner er garantert et minstebeløp på 10 000 kroner, ifølge direktoratet.