Lærerne vil ha overtidsbetalt for merarbeid
Kommunesektorens organisasjon kom ikke til enighet med lærerne
– Dette er veldig utfordrende og vanskelig, sier forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (SL), som nå ber kommunesektorens organisasjon (KS) om å komme lærerorganisasjonene i møte om hvordan overtidsarbeid skal registreres og kompenseres.
PROBLEMETS KJERNE: – Kjernen i uenigheten er at KS sier nei til å gi sentrale avklaringer i forbindelse med overtid på ubundet tid og hvordan det skal praktiseres, sier forbundsleder Anne Finborud.
Håvard Sæbø
sidsel@lomedia.no
SL, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag møtte torsdag KS for å drøfte hvordan avtaleverket kan praktiseres slik at overtid blir registrert og kompensert.
– KS var ikke villig til å komme oss i møte, sier Anne Finborud, forbundsleder i SL. Hun deltok på møtet sammen med første nestleder Terje Moen.
– KS ba om innspill til en veileder som de la fram. Den ønsket ikke Lektorlaget og Utdanningsforbundet å gå videre på. Vi kan heller ikke godta det forslaget KS la fram, men vi oppfattet at det er enighet mellom KS og våre organisasjoner om at vi mangler et godt regime for å registrere merarbeid og overtid for lærerne, sier hun.
Denne skaper debatt: Lærere krever avtale om «koronalønn»: – Vi er ganske fortvilte. Dette går på helsa løs
Ny storm om lærernes arbeidstidsavtale
Lærernes arbeidstid er regulert av arbeidstidsavtalen (SFS 2213), som er en egen særavtale. Den gjeldende arbeidstidsavtalen utløper 31. desember 2021 og det skal være forhandlinger om den mellom KS og lærerorganisasjonene kommende høst. Dette er en avtale som det har stormet om også før og som var bakgrunn for den store lærerstreiken i 2014. Avtalen bestemmer hvor stor del av tiden lærerne skal bruke til undervisning (bundet tid – tidligere kalt leseplikt) og hvor stor del av tiden læreren skal bruke til for- og etterarbeid (ubundet tid).
– Kjernen i uenigheten er at KS sier nei til å gi sentrale avklaringer i forbindelse med overtid på ubundet tid og hvordan det skal praktiseres, sier Anne Finborud.
Mye lest: Nå møter Even opp på skolen hver dag: – Jeg skal fullføre og ta fagbrev, det er ingen tvil
Ulik praksis i kommunene
I mange tilfeller har problemet oppstått når skoler har gått fra gult til rødt nivå.
– Noen skoler har da gitt lærerne én ekstra planleggingsdag. Andre har fått to og noen har ikke fått en eneste planleggingsdag. Lærerne har for uklare regler om hvordan de skal føre overtidstimer og staten gir bare kompensasjon til kommunene for faktiske merutgifter. Her må KS bidra til at vi får enkle og ubyråkratiske regler som vil gjøre arbeidstidsavtalen til lærerne funksjonell i dagens situasjon. Derfor ønsket SL å få med KS på en protokolltilførsel til SFS 2213, eller i det minste at en veileder gir konkrete avklaringer på hvordan avtaleverket skal praktiseres. Men det fikk vi ikke gehør for, sier Anne Finborud.
Hun legger til:
– Skolenes landsforbund vil forstatt presse på for å få KS til å ta det ansvaret de sitter med som sentral avtalepart, sier forbundsleder Anne Finborud.
Mye delt: Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole