HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Skolemat handler ikke om å sy puter under armene til elevene eller å gjøre hverdagen greiere for foreldrene. Og i utgangspunktet er skolemat foreldrenes ansvar. Hadde vi levd i en ideell verden ville alt vært på stell hos alle. Men verden er dessverre ikke ideell.

– Når dette går ut over ressurssvake familier har samfunnet en forpliktelse til å bistå. Vi har støtteordninger for elever som sliter i andre sammenhenger. De som sliter med fag får støtteundervisning. De som har økonomiske problem får støtte gjennom Nav. Men vi har ikke et system som fanger opp elever som sulter.

– Når det er snakk om mat, fraskriver man seg ethvert ansvar og knytter det opp mot at dette vil gå ut over ressursene til læring. Koblingen om at man må velge enten det ene eller andre steiler jeg litt på, sier Arnt Steffensen til FriFagbevegelse.no.

• Støre vil ha skolemat på dagsordenen: – Det er fellesskapets ansvar å sikre mat til alle

En god ide

Han er leder for Kost- og ernæringsforbundet i Delta, som er yrkesorganisasjonen for de som arbeider med ernæringsbasert matlaging, blant annet institusjonskokker og kostøkonomer. Før han tok over som leder for Delta-forbundet jobbet han som utdannet kokk i 25 år.

Steffensen mener skolemåltider er en god ide. Ikke nødvendigvis som en varm lunsjrett, men som et tilbud på begynnelsen av skoledagen slik at elevene slipper å klappe sammen før storefri.

– Det er ingen fare med de ressurssterke elevene. De vil alltid klare seg. Men det er foretatt rundt 17 prosent av elevene som ikke har med seg matpakker på skolen. For de kan dette ha stor betydning, legger han til.

• Gratis skolemat til alle kan utjevne forskjeller, mener forskere

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er fellesskapets ansvar å sikre at det er mat til alle på skolen og at det er fysisk aktivitet.

– Skolemat har vært en viktig sak for meg hele veien. Den saken blir ofte latterliggjort av regjeringen som at det ikke har noe med skole og undervisning å gjøre. Jeg har vært mange nok steder til å se at det virkelig har noe med skole å gjøre, uttalte han til FriFagbevegelse.no tirsdag.

– Det gjør at de kan bli urolige og ødelegge både for seg selv og andre. Derfor mener jeg det er fellesskapets ansvar å sikre at det er mat til alle og at det er fysisk aktivitet. Det er en hovedstrategi for læring, legger Ap-lederen til.

• Nær 60 prosent vil ha skolemat– gratis eller med egenandel

Start i det små

Steffensen mener det er lurt å starte i det små.

– Å starte med å stake opp en vei mot en skolefrokostordning er det mest fornuftige. På nye skoler med flotte kantiner kan man tenke litt videre, til en skolelunsj. Men jeg har sansen for det å starte nøkternt. Det er en fornuftig vei å gå. Man skal ikke tenke så stort at det ikke lar seg gjennomføre over natta.

– Er ikke det litt defensiv tankegang?

– Det kan noen synes, men dette er mer realistisk enn å starte med varme skolemåltider. Det krever mye mer ressurser, svarer Steffensen.

• Her er gratis skolemat en selvfølge

Regjeringen Solberg hadde ikke regjert lenge før skolefruktordningen ble fjernet. Steffensen viser til at flere kommuner og fylkeskommuner nå ligger foran i utviklingen ser verdien i å servere et enkelt frokostmåltid fordi man ser verdien av holde eleven konsentrerte.

I Telemark fylke er det et toårig prøveprosjekt.

– Det er ingen konkrete tall å vise til her, men man observerer at de elevene som normalt ville slitt med konsentrasjonen er roligere og mer konsentrerte. De samme observasjonene hører man om overalt, mener Steffensen.

– Ideelt sett burde man organisert skolelunsj slik som i Sverige. Det vil kreve storkjøkken, kokker, logistikk, sted å spise, kjølerom og oppholdsrom for mat. Det går ikke over natta. Men det er realistisk å innfør det gradvis, og gi et tilbud med enkle brødskiver med litt pålegg og et glass melk. Til det trenger man ikke storkjøkken, sier Arnt Steffensen.