Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Jeg mener det er bortkastet både tid og penger når regjeringen kommer med forslag til innhold i norsk, samisk, samfunnsfag og musikk i skolen, sier lærer sier Knut Øye Brandsås (30).

Regjeringen har laget lister med historier, tradisjoner og kulturuttrykk, som lærerne kan bruke i undervisninga. Formålet er å gi elevene felles referanser.

Men Øye Brandsås, hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Lørenskog, mener lærerne heller burde få mer tid til forberedelser og samarbeid enn uforpliktende lister med forslag til innhold i timene.

Begynner i feil ende

Brandsås forstår hva regjeringen vil med listene, men mener de har startet i feil ende.

Det er Utdanningsdirektoratet som utvikler veiledende innholdslister til noen fag i grunnskolen, og det som er valgt ut på listene skal kunne gi oss økt følelse av fellesskap.

Elever skal for eksempel lærer om viktige hendelser fra historien, og få innblikk i et utvalg av kulturarven vår.

Helt konkret foreslås det blant annet å lære om sangen Året rundt av Alf Prøysen og Langt å gå av Klovner i Kamp i norsk for de minste barna.

Alle listene finner du her.

– De nyeste læreplanene i skolen er veldig lite konkrete. Da kan det oppleves som ganske overveldende, særlig for nye lærere, å finne gode måter å lage undervisningsopplegg til klassene sine, sier han.

Heller enn å tilby uforpliktende lister lærerne kan bruke, mener Brandsås regjeringen burde gi dem mer tid til å planlegge og samarbeide.

Det vil være en god måte å bruke kompetansen blant kollegaene, synes han.

– Lærere må få tid til å sette seg inn i stoffet, forberede seg til timene og lese seg opp på det de skal undervise i, sier Brandsås.

Et tips, men ingen løsning

Listene som nå ligger ute på høring gir lærerne tips og en retning når de skal planlegge undervisningen sin.

– Men det er fremdeles lærerne som må lage helheten som gjør det mulig å undervise ut fra tipsene i listene, minner Brandsås om.

Han mener derfor det vil være mer verdifullt for lærere som er usikre, å samarbeide med en mer erfaren kollega.

– Jeg opplever at innholdslistene føyer seg inn i rekken av tiltak som har kommet fra forskjellige regjeringer de seneste årene – det blir en veldig ovenfra-og-ned-styring av skolen, sier Brandsås.

En billig løsning

Brandsås er ikke i tvil om at det er billigere for regjeringen å sette ned utvalg som foreslår innholdslister enn å gi lærerne mer tid til forberedelser og samarbeid.

– Mye av det som er slitsomt i skolen, er at vi har altfor mange oppgaver, slår han fast.

Ifølge Brandsås handler det om rapporteringskrav, mange undervisningstimer og stort trykk fra både foreldre og elever.

– Så ja – det er billigere å komme med forslag som kan gjøre arbeidshverdagen litt enklere, enn å ansette flere miljøarbeidere, flere pedagoger eller gi lærerne mer tid til å jobbe med det som er vanskelig.

Læreren mener arbeidshverdagen preges mer enn nok av statlige krav og føringer fra før.

– Alle har en mening om hvordan skolen skal være og hva den skal inneholde. Da synes jeg det blir vanskelig å skulle definere hva som skal være med på lister som dette, sier Brandsås.

Litt for opplagt

I likhet med de som har laget listene, tror Brandsås ikke det vil bli noen felles enighet om hva som skal være med og ikke.

Han underviser selv i blant annet samfunnsfag, og synes forslagene til faget er helt greie.

– Samtidig blir en del av dette ganske opplagt. Vis meg en samfunnsfaglærer som ikke er innom første og andre verdenskrig, sier han.

Brandsås mener også at mye av denne jobben gjøres fra før, av godt kvalifiserte fagfolk.

– Forlagene, som produserer undervisningsmateriell, lager allerede forslag til innhold i undervisningen, årsplan og treårsplan som vi kan velge å bruke, minner han om.

Brandsås synes derfor det er rart at regjeringen velger å bruke tid og ressurser på noe som i praksis finnes fra før.

– Kanskje regjeringen heller skulle bruke tiden til å heve statusen til læreryrket, gi læreren mer tid og kanskje til og med mer penger, foreslår Brandsås.

Ønsker støtte

Vi har bedt Kunnskapsdepartementet kommentere kritikken fra Brandsås. Det er statssekretær Øyvind Jacobsen som svarer via epost.

– For noen lærere kan innholdet i de veiledende innholdslistene oppleves som opplagt. Samtidig er min erfaring at mange – særlig nyutdannede – ønsker mer støtte og mer konkret innhold å velge fra, skriver Jacobsen.

Han tror innholdslister kan bidra til å frigjøre tid i skolen, slik at lærerne får mer tid til nettopp forberedelser og samarbeid - slik Brandsås etterlyser.

– I tillegg er det viktig for regjeringen å legge til rette for at elever i Norge kan få noen felles referanser, uansett hvor de bor i Norge, og uansett hvem læreren deres er. Det kan innholdslistene bidra til, selv om de er frivillige å bruke, sier Jacobsen.