Skolenes landsforbund (SL)
Lærerne henger etter på lønn. Dette krever LO i lønnsoppgjøret
Reallønnsvekst for alle og krav som peker framover mot kommende oppgjør – både når det gjelder lønn og arbeidsmiljø – det er essensen av kravene fra LO Kommune for lærerne når hovedtariffoppgjøret mellom KS og lærernes hovedorganisasjoner starter i dag.
FORHANDLINGSSTART: Forbundsleder Anne Finborud og første nestleder Terje Moen i Skolenes landsforbund (SL) er begge med når hovedtariffoppgjøret i KS-området starter i dag. Anne Finborud deltar i den delen av forhandlingsutvalget til LO Kommune som er i KS-huset, mens Terje Moen er med i den delen som følger forhandlingene via streaming i Fagforbundets lokaler på grunn av pandemien. (Bildet er fra fjorårets arbeidstidsforhandlinger i KS-huset.)
Nanna Aanes Wolden
sidsel@lomedia.no
Hvis SL og LO Kommune får medhold i sine krav, blir det heller ikke i kommende tariffperiode satt av penger til lokale lønnsforhandlinger.
At alt skal forhandles sentralt, er noe Skolenes landsforbund (SL) ønsker i alle oppgjør, men i år vil det på grunn av koronapandemien neppe utløse noen stor jubel, da det tegner til å bli et magert oppgjør og lite penger å forhandle om. Et likt kronetillegg til alle, er et av hovedkravene til LO Kommune.
– Tross global pandemi skal det være rom for et likt kronetillegg stort nok til å gi reallønnsvekst for alle medlemmer. Utover dette peker kravene fra LO Kommune offensivt framover ved å sikre partssamerbeidet om viktige tema. Dette vil også treffe medlemmene våre rimelig godt, sier forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (SL).
Lærerne henger etter i lønnsutvikling
− Lærergruppene har hatt en mindrelønnsutvikling over flere år. Lærere plassert i stillingskodene «lærer» og «adjunkt» (med henholdsvis tre og fire års utdanning, journ. anm.) henger mest etter. Men vi må vel bare konstatere at det ikke er i dette oppgjøret vi får rettet opp skjevhetene. Økonomien er for stram til det. Derfor mener vi at et flatt tillegg til alle i år er riktig. Prosentvise tillegg er ikke noe vi ønsker, da det vil føre til større lønnsforskjeller og mer splittelse blant ulike grupper av ansatte som jobber i kommuner og fylkeskommuner, sier forbundsleder Anne Finborud.
Finborud viser til rapporten fra det partssammensatte utvalget (PSU) som har sett på lønnsutviklingen for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området i perioden 2004−2019 (etter at forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til KS). Den dokumenterer at lærerne henger etter i lønnsutviklingen. Rapporten, som er en del av meklingsresultatet i mellomoppgjøret i 2019, ble offentliggjort 18. juni.
− Rapporten er viktig. LO Kommune ber om at det i kommende tariffperiode skal jobbes videre med den med sikte på å få en felles forståelse hos partene av tallmaterialet i den fram mot kommende oppgjør, sier Anne Finborud.
Adjunkter med tilleggsutdanning kontra lektorer
I et av innspillene fra SL til forhandlingsutvalget i LO kommune, i kravet fra SL som ble levert 11. juni og før rapporten fra PSU kom, har SL påpekt at det særlig er adjunkter med tilleggsutdanning, lærere med fem års utdanning som ikke har master, men som har like lang utdanning som lektorer og like mange studiepoeng (300 studiepoeng) som kommer dårligst ut i dagens lønnssystem.
De får i dag 25.000 kroner mindre i begynnerlønn og forskjellen øker til 46.400 kroner etter 16 år. SL mener lønna burde være den samme og at de to lønnsstigene på sikt bør slås sammen.
− Koronapandemien har mer enn noe annet dokumentert hvor stort behovet er for at vi har en sterk offentlig sektor. Det mener jeg vil fordre en politisk vilje i årene som kommer til å sette inn større summer som også kan gi lønnsløft til ansatte i undervisningssektoren, sier Anne Finborud.
Økonomiprofessor: – Flau smak i munnen å se at de viktigste jobbene er dårligst betalt
Hør Kalle Moene snakke om hvordan Norge vil se ut etter koronakrisa:
Kalle Moene i podkasten «Rørsla»
Abonner på Rørsla i Apple podkaster, Google podcasts, Spotify, eller der du hører podkaster!
Lærernes stillingsvern
LO Kommune har også fremmet krav om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal lage retningslinjer for hvordan partene lokalt skal behandle saker hvor ansatte i sin arbeidssituasjon kommer i press mellom rettighetslover og arbeidsmiljøloven.
− For ansatte i skolen er det et tiltak for trygt arbeidsmiljø, som kanskje kan gi en håndbok i hvordan § 9A-saker kan forebygges, sier Anne Finborud.
Hun er også glad for at LO Kommune krever at det skal utarbeides retningslinjer som forplikter partene til å gjennomføre tiltak for å øke antall heltidsansatte.
− I skolesektoren gjelder dette miljøarbeidere og assistenter som er ansatt i 87 prosent stilling og som ønsker 100 prosent stilling, sier Anne Finborud.
Forhandlingsfrist 15. september
Forhandlingsleder Mette Nord overrakte klokka 1300 i dag kravene fra LO Kommune på vegne av LO-forbundene Creo, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, FO (Fellesorganisasjonen) og Skolenes landsforbund (SL).
Forbundsleder Anne Finborud er til stede som SLs representant i forhandlingsutvalget til LO Kommune. Hun har første nestleder Terje Moen som vara. De to har deltatt i forhandlingene i utvalget.
YS kommune (Skolelederforbundet), Unio (Utdanningsforbundet) og Akademikerne kommune (Norsk Lektorlag) leverer også sine krav i dag. Hvis partene ikke blir enige innen 15. september klokka 24.00 går oppgjøret til mekling.