Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

Lærerne kan ende opp med et lønnsoppgjør som er vesentlig dårligere enn tilbudet de gikk til streik på.

– Erfaringene med Rikslønnsnemnda er at den som regel lytter til arbeidsgiverne, i dette tilfellet KS. Det er veldig spesielt, og vi frykter at det skal skje en gang til. Vi har svært lave forventninger, sier Utdanningsforbundets forhandlingsleder Steffen Handal til NTB.

Mandag skal Rikslønnsnemnda høre partenes argumenter om hva som bør legges til grunn for årets lønnsoppgjør.

Lærerne avviste alle tilbudene KS la på bordet og valgte å legge ned arbeidet på forsommeren i fjor og gå ut i streik.

Nesten fire måneder senere stanset regjeringen streiken med tvungen lønnsnemnd – til tydelige protester fra lærerne. De hadde avvist tilbudet som hadde en samlet ramme på over 3,8 prosent.

Nå kan enden på visa bli at de ender med et oppgjør som er enda dårligere enn det de ville ha fått hvis de hadde akseptert arbeidsgivernes siste tilbud.

Steile fronter

Som hovedregel er det det siste anbefalte forhandlings- eller meglingsforslag som blir løsningen nemnda faller ned på i sin kjennelse.

Og etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik, gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet, 27. september.

I læreroppgjøret var frontene så steile at mekleren aldri fant grunnlag for å legge fram en anbefalt skisse til partene.

– Vi er opptatt av at KS underveis i prosessen med mekler ifølge dem selv la fram tilbud til oss som de nå velger å ikke legge fram for nemnda. De prosederer på en dårligere løsning enn de gjorde underveis i konflikten, sier Handal.

Det vil innebære at lærerne får lønnstillegg færre måneder i fjor enn de kunne ha hatt hvis tilbudet KS skal ha kommet med under streiken, blir lagt til grunn.

Etter nesten fire måneder stanset regjeringen streiken med tvungen lønnsnemnd – til tydelige protester fra lærerne.

Sidsel Valum

Arbeidsgiverne vinner ofte

Hvis KS vinner fram, blir siste tilbud før streiken brøt ut lagt til grunn og ikke tilbudet som ble gitt underveis i streiken, ifølge Utdanningsforbundet.

KS prosederer også på at det er datoen for streikens slutt som skal være innslagspunktet, og ikke 1. juni som ligger i tilbudet som skal ha blitt gitt under streiken.

Når en streik stanses med tvungen lønnsnemnd, er det Rikslønnsnemnda som får siste ordet.

Nemnda fastsetter et oppgjør med bakgrunn i det som kom fram i forhandlings- og meklingsprosessen. Kjennelsen er endelig og kan ikke ankes. Nemnda anslår å bruke rundt én uke.

En undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført, viser at nemnda vektla arbeidsgivers påstand i 38 av 39 konflikter i årene fra 1990 til 2012.

En kartlegging Klassekampen har gjort, viser dessuten at arbeidsgiversiden har vunnet fullt ut i 18 saker av 19 saker de siste ti årene.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Mener systemet er godt balansert

Rikslønnsnemnda vedtar utfall på konflikter som er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Vedtaket har samme status som en tariffavtale mellom partene.

Nemndas mål er å balansere ønskene fra partene og å ta avgjørelser etter solide framlegginger fra dem, forklarer leder Liv Synnøve Taraldsrud.

– Men det kan være krevende å komme partene i møte. I realiteten har ikke Rikslønnsnemnda all verdens spillerom, sier hun til Klassekampen.

Tone Faugli, avdelingsleder for forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, mener at systemet er godt balansert, til tross for at motparten ofte når fram med sine forslag til vedtak.

– Når en streik avblåses på grunn av vektige samfunnshensyn eller fare for liv og helse, er det nemnda som fastsetter ny tariffavtale. Alternativet hadde vært at man bare videreførte samme avtale uten lønnsjustering. Det ville vært veldig til fordel for arbeidsgiverne, sier Faugli.

Streik og lønnsoppgjør: Fagbevegelsen har ingen gode alternativer til tvungen lønnsnemnd

Trygd og pensjon: Her er viktige datoer i 2023