Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Fredag samles forhandlingsutvalget i LO Kommune for å bli enige om kravene i årets lønnsoppgjør.

Forbundsleder Mette Johnsen Walker er forhandlingsleder for SL og er med i forhandlingsutvalget til LO Kommune.

Der vil hun legge fram kravene til SL etter innspill fra landsstyret i forbundet som var samlet 18.–20. mars.

– Vi legger alltid tariffpolitisk uttalelse fra representantskapet i LO til grunn, og det skal ikke være tvil om at vi støtter frontfagsmodellen. I dette oppgjøret ønsker vi å løfte alle på en god måte, fordi vi har dyrtid og fordi vi har hatt reallønnsnedgang i så mange år, sier Johnsen Walker.

– Utdanning skal lønne seg for alle

I KS-området får ansatte lønn etter utdanning og ansiennitet. Det gjelder ikke bare lærere, men også mange andre yrkesgrupper.

– Vi ønsker i årets oppgjør et flatt kronetillegg i bunnen med en viss heving etter utdanning. Vi har et overordnet krav som handler mye om det kompetanselønnssystemet vi har i KS, sier Mette Johnsen Walker.

SL krever at flere yrkesgrupper enn i dag får rett til lønnsøkning etter utdanning.

– Hvis vårt kompetanselønnssystem skal ha legitimitet og oppleves som rettferdig, så må det lønne seg for alle å ta utdanning. Når lærerne tar videreutdanning får de automatisk opprykk i lønn, men det gjelder ikke alle andre yrkesgrupper, sier hun.

En adjunkt eller lektor får for eksempel automatisk opprykk til neste stillingskode når de tar 60 ekstra studiepoeng. SL krever at det også skal gjelde andre yrkesgrupper, som fagarbeidere og renholdere.

– En lærer som er adjunkt og tar en tilleggsutdanning på 60 studiepoeng får automatisk opprykk til adjunkt med tillegg. Men en vernepleier med bachelorgrad som tar masterutdanning, får ikke automatisk opprykk. Det er en forskjell vi mener bør utjevnes og et krav vi vil legge fram i forhandlingsutvalget til LO Kommune er at det bør gjelde for alle, sier Johnsen Walker.

Aktuelt: Brudd i lønnsforhandlingene. Truer med storstreik etter påske

Krever uttelling for realkompetanse

SL krever også at for eksempel yrkesfaglærere med lang fartstid i den bransjen de har jobbet i før de tok utdanning til å bli yrkesfaglærere, bør få uttelling for sin realkompetanse.

– De blir vurdert etter realkompetanse når de søker seg inn på utdanning ved høyskole eller universitet, men det gir ikke uttelling på lønn. Landet trenger fagarbeidere, og vi trenger flere yrkesfaglærere for å utdanne fagarbeiderne, sier forbundsleder Johnsen Walker og viser til at det i dag er vanskelig for mange skoler og fylkeskommuner å skaffe de yrkesfaglærerne som trengs. Mange tjener bedre i det private næringslivet.

– I år er det et hovedtariffoppgjør. Er det andre ting enn lønn SL krever forhandlinger om?

– Ja, vi ønsker å se på eksamensbestemmelsen i fellesbestemmelsene til tariffavtalen, som vi mener er utdaterte og ikke er i samsvar med hvordan eksamen avvikles i dag. Nå er det nye eksamensformer med hjemmeeksamener og eksamen over flere dager, og vi ønsker en tekstendring om det, sier Johnsen Walker.

Ønsker minst mulig av potten til lokale forhandlinger

I fjorårets lønnsoppgjør i KS-sektoren ble det enighet om en klausul om at det i år skal settes av penger til lokale forhandlinger.

SL er imot lokale forhandlinger, og forbundet har vært glad for at det ikke har vært lokale forhandlinger i skoler og barnehager de to siste årene.

– Vi ønsker potten til lokale forhandlinger minst mulig, og vi ønsker sentrale føringer på den. Jeg håper at det blir enighet om sentrale føringer på den, sier forbundsleder Johnsen Walker.

SL ønsker at det skal gis føringer om at penger i lokale forhandlinger skal brukes til å gi ansatte uttelling for å skaffe seg mer kompetanse.

– Vi skal jobbe mer effektivt, vi blir flere eldre og færre hender til å ta vare på dem. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan gjøre ting smartere. Samtidig vet vi at digitalisering og kunstig intelligens kommer for fullt. Vi vet ikke helt hvordan, men det er spådd at læreryrket vil bli veldig påvirket innen fem år, sier Johnsen Walker.

I tillegg ønsker SL sentrale føringer om beregning av ansiennitet. Forbundslederen viser til at det i forrige hovedoppgjør ble en endring i fellesbestemmelsene om ansiennitet.

– I dag kan noen med samme ansiennitet ha helt forskjellig lønn. Vi mener det bør gis sentrale føringer for å få en utjevning. Det handler om at det skal føles rettferdig, og det er viktig for at lønnssystemet skal ha legitimitet, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Kravene fra Utdanningsforbundet er ikke klare

Det er ikke klart ennå hva som blir kravene fra Utdanningsforbundet i årets lønnsoppgjør.

«Våre krav oversendes Unio og blir først kjent etter samordning og forhandlingsstart i de ulike tariffområdene», opplyser seksjonsleder Tone Rosvoll i seksjon for forhandling i Utdanningsforbundet i en epost til I skolen.