JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ERFAREN YRKESSJÅFØR: Veronica Jansen (37) har fått oppfordringer fra flere hold om å ta den eneste utdanninga som finnes i dag i Norge  for å bli trafikklærer  for tunge kjøretøy, men den passer ikke hennes livssituasjon. Her er hun på jobb som yrkessjåfør i langtransport i 2014.

ERFAREN YRKESSJÅFØR: Veronica Jansen (37) har fått oppfordringer fra flere hold om å ta den eneste utdanninga som finnes i dag i Norge for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy, men den passer ikke hennes livssituasjon. Her er hun på jobb som yrkessjåfør i langtransport i 2014.

Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

Nye utdanningsveier for trafikklærere trengs for å hindre sjåførkrise, mener transportbransjen

Mangel på trafikklærere stopper mange fra å bli yrkessjåfører

– Det er ikke aktuelt for meg å dra til Stjørdal for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy, sier Veronica Jansen (37) som bor i Rogaland.



20.12.2021
15:35
22.12.2021 12:25

sidsel@lomedia.no

Veronica Jansen har ni års erfaring som yrkessjåfør fra langtransport, og hun har alle kvalifikasjoner for å kunne utdanne seg videre til å bli trafikklærer for tunge kjøretøy.

– Jeg er blitt spurt om det både av Sauda vidaregåande skule og av en privat trafikkskole. Men så lenge utdanninga er i Stjørdal er det uaktuelt, sier Veronica som bor på Hjelmeland med en time og femten minutter kjøretid til Stavanger.

Hun forteller at hun har et lite barn på fire år og en mann som kjører egen lastebil og bare er hjemme i helgene. I dag jobber Veronica Jansen som trafikklærer for klasse B ved B-BE Trafikkskole i Stavanger. Hun er utdannet trafikklærer for klasse B i 2016 i Danmark, etter at hun fullførte utdanning som sjåfør for tunge kjøretøy med et nitten ukers kurs ved Sauda vidaregåande skule i januar 2007.

Skolen mangler trafikklærere

Trafikklærer for tunge kjøretøy og avdelingsleder Nikolas Njerve ved Sauda vidaregåande skule så gjerne at Veronica Jansen og andre med hennes bakgrunn fikk en enklere utdanningsvei til å kunne bli trafikklærer. Sauda vidaregåande skule har en av landets elleve linjer for yrkessjåfører for tunge kjøretøy. Han forteller at de elleve landslinjene har kapasitet til å utdanne 690 yrkessjåfører i året, og at de i dag mangler 16 lærere.

I år var det 546 søkere til 340 plasser ved videregående skoler, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Det kommer fram i en artikkel om sjåførmangel på nrk.no.

– Om to år vil landslinjene ha en mangel på 29 lærere. Vi trenger flere lærere for å fylle plassene til dem som pensjonerer seg eller faller fra av andre grunner, sier Njerve.

Nikolas Njerve er medlem av Skolenes landsforbund (SL), og fikk i midten av november med seg landsmøtet til SL på å vedta et nytt kulepunkt i utdanningspolitisk program om at forbundet skal jobbe for flere utdanningsmuligheter for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy.

Norge mangler yrkessjåfører

Norges Lastebileier-Forbund anslår at vi vil trenge mellom åtte og ti tusen yrkessjåfører de neste ti årene. Pandemien og stor lønnsøkning i Øst-Europa bidrar til sjåførmangelen som preger transportbransjen i Norge.

Administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund, skriver på epost til FriFagbevegelse at den økende sjåførmangelen i norske transportbedrifter er en av de største utfordringene vi står overfor som samfunn – og ikke bare er et problem for transportbransjen. Ifølge jevnlige undersøkelser som forbundet gjør blant sine medlemsbedrifter er sjåførmangel et økende problem. Situasjonen er lik i hele Europa og årsakene er sammensatte. Utenlandsk arbeidskraft alene kan ikke løse problemet i Norge.

Geir A. Mo mener det er tre viktige grep som må til for å skaffe nok sjåfører:

– Interessen for yrket må økes både blant ungdom og voksne som ser etter en ny karrierevei. Her har næringen selv gjort mye de siste årene, og søkertallene til de relevante linjene har en positiv utvikling. Neste trinn må være å sørge for at skolekapasiteten er god nok. Det offentlige må sørge for at utdanningsinstitusjonene har plass til alle som er motiverte til å ta utdanningen. Og til sist er det selvsagt opp til næringen selv å tilby attraktive arbeidsplasser som fører til at de som kommer inn i næringen velger å bli der, mener han.

Ved Sauda vidaregåande skule kan avdelingsleder Nikolas Njerve bekrefte at deres søkertall viser god interesse blant unge for å utdanne seg til å bli yrkessjåfører. Men mangel på trafikklærere begrenser hvor mange elever skolen kan tilby skoleplass. Det finnes også en rekke private skoler omkring i landet som tilbyr utdanning for yrkessjåfører, og som slåss om de samme trafikklærerne som utdannes i Stjørdal.

Etterlyser flere utdanningsveier for trafikklærere

I dag er det bare Nord universitet – på Stjørdal i Trøndelag – som tilbyr utdanning til å bli trafikklærer for tunge kjøretøy. Det er Statens vegvesen som gir godkjenning av trafikklærere og i en egen forskrift om trafikkopplæring (trafikkopplæringsforskriften) er et av kravene for å få godkjenning grunnutdanning for trafikklærere og bestått eksamen fra Nord universitet eller tilsvarende. Det betyr at alle som ønsker å utdanne seg til trafikklærere for tunge kjøretøy først må ha en grunnutdanning som innebærer utdanning som trafikklærer for klasse B.

På Sauda vidaregåande skule jobber Svein Morten Hustveit (40) som lærer på transport og logistikk. Han underviser elever som skal bli yrkessjåfører på tunge kjøretøy i teori. Hustveit har 17 års erfaring som sjåfør for tungbil og langtransport, og har jobbet som lærer det siste halve året og ønsker å utdanne seg videre til å bli godkjent som trafikklærer.

– Jeg er bosatt med familie og to barn her i Sauda og det er ikke så aktuelt å måtte reise bort i lang tid for å ta utdanninga som kreves, sier Svein Morten Hustveit. Han kunne ønsket seg en mer fleksibel utdanning som ville vært mulig å ta på deltid ved siden av den jobben han har i dag. Nå overveier han å reise til Danmark for å ta den grunnopplæringa for å bli trafikklærer for klasse B som kreves.

Etter dagens krav må han da studere ett år i Danmark og deretter ha to års prøvetid i Norge før han kan søke om opptak på Nord universitet for å ta utdanningen der til trafikklærer i tungbil. Med andre ord tre års utdanning til å bli trafikklærer klasse B og minst ett semester for å bli trafikklærer i tungbil.

– Vi mener definitivt at det må legges til rette for alternative utdanningsveier. Dagens utdanningskrav for trafikklærere for tunge kjøretøy er svært firkantet, og oppleves lite attraktivt for mange. Norges Lastebileier-Forbund har tatt til orde for en kritisk gjennomgang av dagens utdanningsløp med mål om å gjøre dette mer attraktivt for allerede etablerte yrkesutøvere i næringen. Det er viktig at alternative utdanningsløp tilrettelegges slik at utdanningen kan gjennomføres også av de som har familie og forpliktelser. Utdanningen bør kunne bygges på samlinger, nettundervisning og praksis. Å være yrkessjåfør er et praktisk yrke. Denne utdanningen bør derfor i større grad tilpasses for å tiltrekke seg nettopp praktikere, mener administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund. 

Tre ulike modeller

OsloMet er et av utdanningsstedene som i dag tilbyr utdanning for trafikklærere for klasse B. Ved OsloMet har universitetslektorene Kai Andre Fegri og Rune Midsveen jobbet med å utforme program for yrkesfaglærerutdanning for trafikklærere på tunge kjøretøy. Kai Andre Fegri forteller at det er tre modeller som kan være aktuelle og som kan gi alternativer til utdanningen ved Nord universitet – som krever en studieavgift på rundt 130.000 kroner. Den første modellen er en delvis nettbasert grunnopplæring som trafikklærer for tunge kjøretøy som bygger på den som eksisterer for trafikklærere for klasse B. Studentene må ha gjennomført grunnutdanning til trafikklærer klasse B før de kan bli tatt opp. Dette er tilsvarende utdanningen ved Nord universitet.

– Det kan utformes som halvårige kurs som kan tas på deltid over to semestre gjennom åtte samlinger, hvorav to samlinger innebærer praktiske øvelser, sier Fegri.

– Jeg har tro på den modellen. Vi jobber med en søknad til Vegdirektoratet om godkjenning – som først må godkjennes av OsloMet – og målet er at vi sender en søknad i februar med tanke på oppstart høsten 2022, sier Kai Andre Fegri.

Den andre modellen er en treårig bachelorutdanning – som et fulltidsstudie – men som vil kunne gjennomføres med jobb ved siden av og studielån. For å jobbe som lærer på yrkesfag i videregående skole kreves en bachelorgrad. I mange andre yrkesfag finnes det utdanningsløp som er mulig å ta på samme måte, og det er noe Kai Andre Fegri mener det bør kunne legges opp til også for trafikklærere for tunge kjøretøy. Han regner med at opptaket kan innebære krav om fagbrev og minst to års praksis. Modellen er ikke klar, men tanken er at studentene gjennomfører Yrkesfaglærerutdanningen og tilegner seg ytterligere praksis etter tre studieår. Hvor mye praksis Vegdirektoratet vil kreve er ennå usikkert.

– Det er en modell vi kommer til å jobbe videre med i vår og som vi tidligst vil kunne tilby fra 2023. Den tredje modellen vi jobber med, er den bransjen synes er mest interessant. Det er en toårig faglærerutdanning som omfatter grunnopplæring for trafikklærer for tunge kjøretøy i stedet for klasse B, forteller Fegri.

– Vi kommer ikke til å få godkjent, og ønsker heller ikke, en utdanning som er kortere, dårligere og svakere enn den som finnes i dag. Det betyr at studentene må gjennomføre et to års fulltidsstudie for å bli trafikklærer på tunge kjøretøy før de kan ta tilleggsutdanning for å kvalifisere seg til å bli fast ansatt i videregående skole, sier Kai Andre Fegri.

Men for folk som Svein Morten Hustveit ved Sauda vidaregåande skule, vil studiet ifølge denne modellen kunne være nettbasert med samlinger og med en praksisbedrift nært hjemstedet – som for hans del kunne være skolen der han jobber som lærer på transport og logistikk i dag.

– Tilleggsutdanningen ut over de to årene kan være deltids- og samlingsbasert som kan gjennomføres ved siden av jobb som trafikklærer tungbil, sier Kai Andre Fegri.

Han mener det nå er opp til både Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet (Statens vegvesen og Vegdirektoratet ligger under Samferdselsdepartementet) å få fortgang i at det blir gjort noe for å etablere nye utdanningsløp.

Statens vegvesen: – Det er økt behov for lærere og viktig å finne en løsning

Seksjonssjef Dag Terje Langnes leder Opplæringsseksjonen i Statens vegvesen. Han forteller at han er kjent med

at landsmøtet til Skolenes landsforbund har vedtatt å jobbe for flere utdanningsmuligheter for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy.

– Er dette noe Statens vegvesen vil åpne for?

– Vi har i det siste fått flere signaler om at mange lærere i det offentlige skoleverket vil gå av med pensjon

om ikke lang tid. Det er økt behov for lærere og viktig å finne en løsning. Det har kommet ulike forslag som er oppe til diskusjon. Et av forslagene er å engasjere seg opp mot Kunnskapsdepartementet for å få finansiert et utdanningsløp for ivareta behovet, sier Dag Terje Langnes.

Han har forståelse for at dagens tilbud ved Nord universitet i Stjørdal ikke passer for alle og at livssituasjonen til mange kan gjøre det vanskelig å reise bort over tid. Han slår fast at dagens utdanning i praksis er en toårig grunnutdanning som trafikklærer og deretter et halvt år tilleggsutdanning for tunge kjøretøyer i Stjørdal.

– God trafikklærerkompetanse er viktig for trafikksikkerheten. Å senke utdanningsnivået til trafikklærere er ikke rett vei å gå. Samtidig er det viktig å få inn lærere som har erfaring, slår han fast.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.12.2021
15:35
22.12.2021 12:25



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år


Flere saker