JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ERFAREN YRKESSJÅFØR: Veronica Jansen (37) har fått oppfordringer fra flere hold om å ta den eneste utdanninga som finnes i dag i Norge  for å bli trafikklærer  for tunge kjøretøy, men den passer ikke hennes livssituasjon. Her er hun på jobb som yrkessjåfør i langtransport i 2014.

ERFAREN YRKESSJÅFØR: Veronica Jansen (37) har fått oppfordringer fra flere hold om å ta den eneste utdanninga som finnes i dag i Norge for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy, men den passer ikke hennes livssituasjon. Her er hun på jobb som yrkessjåfør i langtransport i 2014.

Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

Nye utdanningsveier for trafikklærere trengs for å hindre sjåførkrise, mener transportbransjen

Mangel på trafikklærere stopper mange fra å bli yrkessjåfører

– Det er ikke aktuelt for meg å dra til Stjørdal for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy, sier Veronica Jansen (37) som bor i Rogaland.



20.12.2021
15:35
22.12.2021 12:25

sidsel@lomedia.no

Veronica Jansen har ni års erfaring som yrkessjåfør fra langtransport, og hun har alle kvalifikasjoner for å kunne utdanne seg videre til å bli trafikklærer for tunge kjøretøy.

– Jeg er blitt spurt om det både av Sauda vidaregåande skule og av en privat trafikkskole. Men så lenge utdanninga er i Stjørdal er det uaktuelt, sier Veronica som bor på Hjelmeland med en time og femten minutter kjøretid til Stavanger.

Hun forteller at hun har et lite barn på fire år og en mann som kjører egen lastebil og bare er hjemme i helgene. I dag jobber Veronica Jansen som trafikklærer for klasse B ved B-BE Trafikkskole i Stavanger. Hun er utdannet trafikklærer for klasse B i 2016 i Danmark, etter at hun fullførte utdanning som sjåfør for tunge kjøretøy med et nitten ukers kurs ved Sauda vidaregåande skule i januar 2007.

Skolen mangler trafikklærere

Trafikklærer for tunge kjøretøy og avdelingsleder Nikolas Njerve ved Sauda vidaregåande skule så gjerne at Veronica Jansen og andre med hennes bakgrunn fikk en enklere utdanningsvei til å kunne bli trafikklærer. Sauda vidaregåande skule har en av landets elleve linjer for yrkessjåfører for tunge kjøretøy. Han forteller at de elleve landslinjene har kapasitet til å utdanne 690 yrkessjåfører i året, og at de i dag mangler 16 lærere.

I år var det 546 søkere til 340 plasser ved videregående skoler, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Det kommer fram i en artikkel om sjåførmangel på nrk.no.

– Om to år vil landslinjene ha en mangel på 29 lærere. Vi trenger flere lærere for å fylle plassene til dem som pensjonerer seg eller faller fra av andre grunner, sier Njerve.

Nikolas Njerve er medlem av Skolenes landsforbund (SL), og fikk i midten av november med seg landsmøtet til SL på å vedta et nytt kulepunkt i utdanningspolitisk program om at forbundet skal jobbe for flere utdanningsmuligheter for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy.

Norge mangler yrkessjåfører

Norges Lastebileier-Forbund anslår at vi vil trenge mellom åtte og ti tusen yrkessjåfører de neste ti årene. Pandemien og stor lønnsøkning i Øst-Europa bidrar til sjåførmangelen som preger transportbransjen i Norge.

Administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund, skriver på epost til FriFagbevegelse at den økende sjåførmangelen i norske transportbedrifter er en av de største utfordringene vi står overfor som samfunn – og ikke bare er et problem for transportbransjen. Ifølge jevnlige undersøkelser som forbundet gjør blant sine medlemsbedrifter er sjåførmangel et økende problem. Situasjonen er lik i hele Europa og årsakene er sammensatte. Utenlandsk arbeidskraft alene kan ikke løse problemet i Norge.

Geir A. Mo mener det er tre viktige grep som må til for å skaffe nok sjåfører:

– Interessen for yrket må økes både blant ungdom og voksne som ser etter en ny karrierevei. Her har næringen selv gjort mye de siste årene, og søkertallene til de relevante linjene har en positiv utvikling. Neste trinn må være å sørge for at skolekapasiteten er god nok. Det offentlige må sørge for at utdanningsinstitusjonene har plass til alle som er motiverte til å ta utdanningen. Og til sist er det selvsagt opp til næringen selv å tilby attraktive arbeidsplasser som fører til at de som kommer inn i næringen velger å bli der, mener han.

Ved Sauda vidaregåande skule kan avdelingsleder Nikolas Njerve bekrefte at deres søkertall viser god interesse blant unge for å utdanne seg til å bli yrkessjåfører. Men mangel på trafikklærere begrenser hvor mange elever skolen kan tilby skoleplass. Det finnes også en rekke private skoler omkring i landet som tilbyr utdanning for yrkessjåfører, og som slåss om de samme trafikklærerne som utdannes i Stjørdal.

Etterlyser flere utdanningsveier for trafikklærere

I dag er det bare Nord universitet – på Stjørdal i Trøndelag – som tilbyr utdanning til å bli trafikklærer for tunge kjøretøy. Det er Statens vegvesen som gir godkjenning av trafikklærere og i en egen forskrift om trafikkopplæring (trafikkopplæringsforskriften) er et av kravene for å få godkjenning grunnutdanning for trafikklærere og bestått eksamen fra Nord universitet eller tilsvarende. Det betyr at alle som ønsker å utdanne seg til trafikklærere for tunge kjøretøy først må ha en grunnutdanning som innebærer utdanning som trafikklærer for klasse B.

På Sauda vidaregåande skule jobber Svein Morten Hustveit (40) som lærer på transport og logistikk. Han underviser elever som skal bli yrkessjåfører på tunge kjøretøy i teori. Hustveit har 17 års erfaring som sjåfør for tungbil og langtransport, og har jobbet som lærer det siste halve året og ønsker å utdanne seg videre til å bli godkjent som trafikklærer.

– Jeg er bosatt med familie og to barn her i Sauda og det er ikke så aktuelt å måtte reise bort i lang tid for å ta utdanninga som kreves, sier Svein Morten Hustveit. Han kunne ønsket seg en mer fleksibel utdanning som ville vært mulig å ta på deltid ved siden av den jobben han har i dag. Nå overveier han å reise til Danmark for å ta den grunnopplæringa for å bli trafikklærer for klasse B som kreves.

Etter dagens krav må han da studere ett år i Danmark og deretter ha to års prøvetid i Norge før han kan søke om opptak på Nord universitet for å ta utdanningen der til trafikklærer i tungbil. Med andre ord tre års utdanning til å bli trafikklærer klasse B og minst ett semester for å bli trafikklærer i tungbil.

– Vi mener definitivt at det må legges til rette for alternative utdanningsveier. Dagens utdanningskrav for trafikklærere for tunge kjøretøy er svært firkantet, og oppleves lite attraktivt for mange. Norges Lastebileier-Forbund har tatt til orde for en kritisk gjennomgang av dagens utdanningsløp med mål om å gjøre dette mer attraktivt for allerede etablerte yrkesutøvere i næringen. Det er viktig at alternative utdanningsløp tilrettelegges slik at utdanningen kan gjennomføres også av de som har familie og forpliktelser. Utdanningen bør kunne bygges på samlinger, nettundervisning og praksis. Å være yrkessjåfør er et praktisk yrke. Denne utdanningen bør derfor i større grad tilpasses for å tiltrekke seg nettopp praktikere, mener administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund. 

Tre ulike modeller

OsloMet er et av utdanningsstedene som i dag tilbyr utdanning for trafikklærere for klasse B. Ved OsloMet har universitetslektorene Kai Andre Fegri og Rune Midsveen jobbet med å utforme program for yrkesfaglærerutdanning for trafikklærere på tunge kjøretøy. Kai Andre Fegri forteller at det er tre modeller som kan være aktuelle og som kan gi alternativer til utdanningen ved Nord universitet – som krever en studieavgift på rundt 130.000 kroner. Den første modellen er en delvis nettbasert grunnopplæring som trafikklærer for tunge kjøretøy som bygger på den som eksisterer for trafikklærere for klasse B. Studentene må ha gjennomført grunnutdanning til trafikklærer klasse B før de kan bli tatt opp. Dette er tilsvarende utdanningen ved Nord universitet.

– Det kan utformes som halvårige kurs som kan tas på deltid over to semestre gjennom åtte samlinger, hvorav to samlinger innebærer praktiske øvelser, sier Fegri.

– Jeg har tro på den modellen. Vi jobber med en søknad til Vegdirektoratet om godkjenning – som først må godkjennes av OsloMet – og målet er at vi sender en søknad i februar med tanke på oppstart høsten 2022, sier Kai Andre Fegri.

Den andre modellen er en treårig bachelorutdanning – som et fulltidsstudie – men som vil kunne gjennomføres med jobb ved siden av og studielån. For å jobbe som lærer på yrkesfag i videregående skole kreves en bachelorgrad. I mange andre yrkesfag finnes det utdanningsløp som er mulig å ta på samme måte, og det er noe Kai Andre Fegri mener det bør kunne legges opp til også for trafikklærere for tunge kjøretøy. Han regner med at opptaket kan innebære krav om fagbrev og minst to års praksis. Modellen er ikke klar, men tanken er at studentene gjennomfører Yrkesfaglærerutdanningen og tilegner seg ytterligere praksis etter tre studieår. Hvor mye praksis Vegdirektoratet vil kreve er ennå usikkert.

– Det er en modell vi kommer til å jobbe videre med i vår og som vi tidligst vil kunne tilby fra 2023. Den tredje modellen vi jobber med, er den bransjen synes er mest interessant. Det er en toårig faglærerutdanning som omfatter grunnopplæring for trafikklærer for tunge kjøretøy i stedet for klasse B, forteller Fegri.

– Vi kommer ikke til å få godkjent, og ønsker heller ikke, en utdanning som er kortere, dårligere og svakere enn den som finnes i dag. Det betyr at studentene må gjennomføre et to års fulltidsstudie for å bli trafikklærer på tunge kjøretøy før de kan ta tilleggsutdanning for å kvalifisere seg til å bli fast ansatt i videregående skole, sier Kai Andre Fegri.

Men for folk som Svein Morten Hustveit ved Sauda vidaregåande skule, vil studiet ifølge denne modellen kunne være nettbasert med samlinger og med en praksisbedrift nært hjemstedet – som for hans del kunne være skolen der han jobber som lærer på transport og logistikk i dag.

– Tilleggsutdanningen ut over de to årene kan være deltids- og samlingsbasert som kan gjennomføres ved siden av jobb som trafikklærer tungbil, sier Kai Andre Fegri.

Han mener det nå er opp til både Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet (Statens vegvesen og Vegdirektoratet ligger under Samferdselsdepartementet) å få fortgang i at det blir gjort noe for å etablere nye utdanningsløp.

Statens vegvesen: – Det er økt behov for lærere og viktig å finne en løsning

Seksjonssjef Dag Terje Langnes leder Opplæringsseksjonen i Statens vegvesen. Han forteller at han er kjent med

at landsmøtet til Skolenes landsforbund har vedtatt å jobbe for flere utdanningsmuligheter for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy.

– Er dette noe Statens vegvesen vil åpne for?

– Vi har i det siste fått flere signaler om at mange lærere i det offentlige skoleverket vil gå av med pensjon

om ikke lang tid. Det er økt behov for lærere og viktig å finne en løsning. Det har kommet ulike forslag som er oppe til diskusjon. Et av forslagene er å engasjere seg opp mot Kunnskapsdepartementet for å få finansiert et utdanningsløp for ivareta behovet, sier Dag Terje Langnes.

Han har forståelse for at dagens tilbud ved Nord universitet i Stjørdal ikke passer for alle og at livssituasjonen til mange kan gjøre det vanskelig å reise bort over tid. Han slår fast at dagens utdanning i praksis er en toårig grunnutdanning som trafikklærer og deretter et halvt år tilleggsutdanning for tunge kjøretøyer i Stjørdal.

– God trafikklærerkompetanse er viktig for trafikksikkerheten. Å senke utdanningsnivået til trafikklærere er ikke rett vei å gå. Samtidig er det viktig å få inn lærere som har erfaring, slår han fast.

20.12.2021
15:35
22.12.2021 12:25



Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Arbeiderpartiet. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum

Knut Viggen

Strømstøtte til bedriftene minner mest om Lotto, mener NHO-organisasjon

Debatt

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

Jan-Erik Østlie/Stian Lysberg Solum-NTB

«Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»


Flere saker