SIDSEL VALUM

sidsel@lomedia.no

– En viktig dag for yrkesfagene, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, da han i dag presenterte den nye strukturen for yrkesfagutdanninga på en pressekonferanse som ble holdt i den videregående yrkesfagskolen Kuben yrkesarena.

– Hvert år starter 30.000 elever på videregående skole, annen hver elev vil bli berørt, sa han.

Fra åtte til ti utdanningsprogram

Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogram fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel blir erstattet av fire nye utdanningsprogram. IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg blir egne utdanningsprogram.

Utdanningsdirektoratet skal nå i gang med å forberede oppdatering av innhold i læreplaner og vurdering av navn for de ti programfagene som innføres fra 2020.

– Vi er veldig fornøyd med at man oppretter et nytt utdanningsprogram, IKT og medieproduksjon. Det har LO jobbet hardt for. Vi er også veldig fornøyd med at man opprettholder kontor- og administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget, noe som også var viktig for oss, sier LO-sekretær Trude Tinnlund rett etter pressekonferansen.

• Debattinnlegg: Hvorfor er det sånn at du som velger yrkesfag på videregående blir sett ned på?

Glede i HK

Også Handel og Kontor i Norge (HK) er glade for at kontor og administrasjonsfaget opprettholdes.

– Vi er glade for at regjeringa har besluttet at kontor- og administrasjonsfaget skal bestå. Dette er i tråd med HKs høringssvar til Kunnskapsdepartementet, og lå kun inne som et alternativt forslag i høringsutkastet. Derfor er vi glade for at vi er blitt lyttet til, sier første nestleder Bjørn Mietinen i HK.

– Statsråd Sanner sa på pressekonferansen i dag at innholdet i kontor- og administrasjonsfaget skal bli mer relevant for framtida. Dette er en utvikling vi også ser er nødvendig, og som vi gjerne vil være med å prege, legger han til.

• Få nyhetsbrev fra I skolen

LO-skepsis til tidlig spesialisering

Blant endringene LO er skeptisk til, er at flere elever skal få få spesialisering allerede fra første året i Vg1.

– Vi er litt i stuss på hvordan det skal kunne foregå på en grei måte. Intensjonen skjønner vi, men vi har fortsatt veldig brede utdanningsprogram. Det er fortsatt sånn at ungdom i 16-årsalderen vanskelig vet helt hva man ønsker å bli, og det var utgangspunktet for de brede utdanningsprogrammene i utgangspunktet. For de få som allerede fra dag en vet hva de vil bli, så er det fint å få mulighet til tidligere fordypning. Men det blir løftet og fremmet som en helt ny ordning at man skal få mulighet til tidlig fordypning, det må vi gå nøyere gjennom for å se hvordan man har tenkt å få gjennomført.

SL positiv til tidlig spesialisering

Skolenes landsforbund mener tidligere spesialisering er et fornuftig tiltak fra regjeringen, sier første nestleder Terje Moen på SLs hjemmeside.

– Dette har i mange år vært etterlyst både fra elever og lærere. Økt fokus på tidligere spesialisering vil gjøre utdanningen elevene velger mer relevant, spesielt for elevene som er sikker på sitt utdanningsvalg. Jeg har selv undervist på restaurant- og matfag i 15 år, og altfor ofte sett elever som kjeder seg fordi de ikke får brukt evnene sine der de selv ønsker, sier Terje Moen.

Kritisk til at Lied-utvalget fortsetter

At det såkalte Lied-utvalget skal få i oppgave å se på innholdet i utdanningene, er noe som overrasker Trude Tinnlund.

LO-Sekretær Trude Tinnlund.

Torgny Hasås

– Vi har allerede et arbeid på to–tre år bak oss i faglige råd, som har gått igjennom utdanningene i de faglige programmene, og det er bakgrunnen for innspillene til tilbudsstrukturen. Når man nå igjen sier at Lied-utvalget skal vurdere, så blir vi veldig skeptisk til det, for der sitter ikke partene fra yrkeslivet. Jeg vil understreke viktigheten for statsråden i å legge på minne at ILO 142 faktisk er grunnlaget for partenes deltakelse og påvirkning av yrkesfaglig utdanning. Dermed skal vi ikke inviteres til det, det er en selvfølge, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

ILO 142 er en konvensjon fra 1975 som slår fast at partene i arbeidslivet skal ha avgjørende innflytelse på utforming av fag- og yrkesopplæring og karriereveiledning.

• 8 av 10 foreldre positive til at barna velger yrkesfag

• Bare en av fire velger yrkesfag

• Kampen for likestilling starter i hjemmet, mener Arnthor (40) og Marika (33)