Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag:
OsloMet skal gi permitterte økt kompetanse i koronakrisa
− Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet er klare til å lage nye tilbud som kan gi permitterte og norsk arbeidsliv økt kompetanse i koronakrisa, sier professor og studieleder ved senteret, Grete Haaland.
MØTER HINDRINGER: Professor og studieleder Grete Haaland og universitetslektor Anders Grydeland ved Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag på Kjeller slåss mot hindringer internt i universitetsmiljøet som gjør det vanskelig å skaffe ansatte med solid yrkesfaglig kompetanse.
Erik M. Sundt
sidsel.valum@lomedia.no
− Vi skal ha idédugnad mandag for å gi tilbud til permitterte og til arbeidslivet, sier studieleder ved Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet på Kjeller i Viken fylke, da I skolen får en prat med henne lørdag morgen den 18. april. I koronatid med stengt campus jobber hun som de fleste andre fra hjemmekontor − med dager tettpakket av møter via nett.
• Les også: Einar tok mastergrad, men fikk ikke mer i lønn: – Jeg ble selvsagt veldig skuffet
Nordens største i yrkespedagogikk
«Vi er det største yrkesfaglige og yrkespedagogiske miljøet i Norden», står det om kompetansesenteret på deres nettside. Som studieleder har Grete Haaland, som er medlem av Skolenes landsforbund (SL), personalansvar for et par og tjue ansatte ved senteret. I tillegg bidrar også andre ansatte ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på Kjeller med sin kompetanse.
De ansatte ved senteret har i all hovedsak yrkesfaglig bakgrunn, og de jobber med prosjekter hvor de samarbeider med private og offentlige virksomheter som trenger kompetansetiltak.
En av dem er universitetslektor Anders Grydeland, som også er medlem av SL. Han er lektor med en mastergrad i yrkespedagogikk og har fagutdanning og jobberfaring som sveiser. En fagbakgrunn han mener er essensiell for å forstå arbeidslivets behov.
− Offentlige og private virksomheter har ulike utfordringer, slår han fast.
Skreddersyr kurs for arbeidslivet
Blant de virksomhetene Anders har jobbet med er Spir Oslo – som er en tiltaksleverandør Nav bruker.
− Vi gjennomførte i fjor skreddersydde kurs for opplæring av nær 20 av deres instruktører, som var ferdig rett før jul, forteller han.
Spir Oslo gir ifølge sin egen nettside karriereveiledning og kartlegging, lager individuelle handlingsplaner sammen med arbeidssøkere og bistår på veien mot jobb.
«Det kan handle om kompetanseheving, styrking av basiskompetanse, yrkesnorsk og relevant praksis, i eller utenfor bedriften vår. Vi har et utstrakt samarbeid med næringslivet i Oslo og Viken. Alle våre søkere har rett til individuell veiledning og bistand ut fra sitt ståsted», skriver bedriften om seg selv. I 2019 hjalp de 132 personer til å komme tilbake i lønnet arbeid, ifølge Spir Oslo.
− Etter planen skal vi i gang med nytt tilsvarende kurs for Blåkors Oslo i januar neste år, sier Grete Haaland.
Fortsatt i startgropa
Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag ble offisielt åpnet i januar 2018 av da-værende kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
− Men vi er ennå i startgropa, sier studieleder Grete Haaland.
Senteret har en referansegruppe med en rekke medlemmer som representerer et stort spekter av partene i norsk arbeidsliv. Blant dem bedrifter, fylkeskommuner, LO, NHO, Spekter, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Skolenes landsforbund (SL).
Andre nestleder Chris Gøran Holstad er SLs representant i referansegruppa.
− Vi oppretter nå en styringsgruppe. Vi trenger representasjon utenfra med blikk fra fagfolk som vi kan samarbeide med i forhold til universitetet og som kan kjempe for vår sak, sier Grete Haaland.
Et mål for senteret er å bidra til et nasjonalt løft for yrkesfag. Kompetansesenteret skal knytte sammen miljøer i Norge som fagskolene og andre utdanningsinstitusjoner som arbeider med yrkesfag. Kompetansesenteret jobber også for å bli en egen post på statsbudsjettet, for å få en mer forutsigbar framtid. Senteret har behov for midler til blant annet forskning på arbeidslivets kompetansebehov og vurdering av realkompetanse – óg til utvikling av kompetansehevingstiltak for fagfolk, yrkesfaglærere og instruktører.
Møter hindringer i universitetsmiljøet
− Vi er en gjeng engasjerte folk, men vi kjemper for å få ansatt dem vi trenger. Universitetsledelsen vil bare ha folk med doktorgrad − mens vi trenger folk med solid yrkesfaglig bakgrunn, sier Grete Haaland.
STENGT CAMPUS: Professor og studieleder Grete Haaland og universitetslektor Anders Grydeland ved Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet på en koronastengt campus på Kjeller.↔
Erik M. Sundt
Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag (KSY)
Holder til ved Institutt for yrkesfaglærer-utdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet – storbyuniversitetet på Kjeller i Viken fylke.
Grete Haaland
Studieleder ved Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag. Professor II ved Universitet i Agder, Kristiansand. Har bakgrunn som frisør med fagbrev, håndverksmester og mange år i yrket. Hun har lang fartstid innenfor utdanningspolitikken. Hun var prosjektleder for utvikling av læreplan for Vg1 DH i Kunnskapsløftet og hadde blant annet ansvar for å lage veiviser til R94 (Reform 94). Grete Haaland har også sittet i faglig råd, prøvenemnd og nasjonal klagenemnd for frisørfaget.
Flere saker
Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag (KSY)
Holder til ved Institutt for yrkesfaglærer-utdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet – storbyuniversitetet på Kjeller i Viken fylke.
Grete Haaland
Studieleder ved Nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag. Professor II ved Universitet i Agder, Kristiansand. Har bakgrunn som frisør med fagbrev, håndverksmester og mange år i yrket. Hun har lang fartstid innenfor utdanningspolitikken. Hun var prosjektleder for utvikling av læreplan for Vg1 DH i Kunnskapsløftet og hadde blant annet ansvar for å lage veiviser til R94 (Reform 94). Grete Haaland har også sittet i faglig råd, prøvenemnd og nasjonal klagenemnd for frisørfaget.