Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Vi gjennomfører nå den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner da han la fram de nye læreplanene mandag.

De nye læreplanene for skolen, over 40 i tallet, gjelder alle fagene i grunnskolen (fra trinn 1. til og med trinn 10.) og de nye, felles gjennomgående fagene i videregående skole (demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring).

• Få nyhetsbrev fra I skolen

Fagfornyelsen innføres i 2020

De første elevene som starter med de nye læreplanene, begynner på skolen i 2020 og går ut av videregående skole i 2033.

– Et viktig utgangspunkt for fagfornyelsen er en felles erkjennelse av at dagens læreplaner er for omfangsrike. Det er påpekt av både forskere, lærere og elever i skolen. Over mange år er det lagt inn nye mål, og nye områder som skal dekkes, sa Sanner.

I for eksempel norsk er kompetansemålene i de nye læreplanene foreslått redusert fra 161 til 93, i samfunnsfag fra 103 til 83 og i Krle fra 129 til 32. Det skal ryddes plass til mer dybdelæring og fordypning, i tråd med anbefalingene i rapporten fra Ludvigsenutvalget (2015). Det skal også legges mer vekt på kreativitet, praktisk læring og læring gjennom lek for de minste, som også var viktige råd fra det samme utvalget.

Saken fortsetter under bildet.

NYE LÆREPLANER: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner la i dag fram nye læreplaner for skolen, som er sendt på høring.

Sidsel Valum

Har fått 14.000 innspill

– Engasjementet har vært stort fra oppstart av Fagfornyelsen i 2016. Vi har fått 14.000 innspill, og det sier noe om engasjementet og hva det betyr, sa Sanner.

Han takket alle som har deltatt i prosessen gjennom blant annet en egen referansegruppe, hvor både lærerorganisasjonene, KS, Elevorganisasjonen og Sametinget har vært med.

– Jeg mener det er viktig at det har vært så stort engasjement, det bidrar til at læreplenene og tenkningen rundt Fagfornyelsen er forankret i skolenorge, sa han.

I fjor vår ble det fastsatt nye kjerneelement i fagene, og det ble besluttet å innføre de nye, gjennomgående fagene i videregående skole demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

• La fram kjerneelementer i nye læreplaner: – Viktigste og største skolereformen siden Kunnskapsløftet

Vil ruste elevene bedre for framtida

– De tverrgående temaene handler om noen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, å forberede elevene på å møte samfunnet og å ta vare på seg selv og hverandre og ikke minst å være aktive medborgere, sa Jan Tore Sanner.

– Vi skal ha en skolesom forbereder elevene på å møte og forme fremtiden. Elevene skal ha en aktiv rolle i å være med og forme fremtiden. Vi vet ikke hvilke yrker elevene skal gå ut i, men vi må forberede elevene slik at de er godt rustet uansett hva fremtiden vil bringe, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner om begrunnelsen for innføringen av Fagfornyelsen.

Skolenes landsforbund (SL): – Frykter at nye læreplaner blir ny tidstyv

– Vi frykter at de nye læreplanene blir en gedigen tidstyv i skolen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth i SL, som har deltatt i arbeidet med Fagfornyelsen på vegne av forbundet.

Bodil Gullseth påpeker at det er en målsetning med Fagfornyelsen at læreplanene skal gi en tydelig retning for lærernes valg av innhold i opplæringen. Hun stiller seg spørrende til om læreplanene som nå er sendt på høring i realiteten er blitt mindre omfattende og om de gir en tydeligere retning for skolens arbeid.

– Svaret vil være både og. Stort sett inneholder læreplanene færre kompetansemål, men de er vide og har et voldsomt stort lokalt handlingsrom. Vi tror dette vil overlate alt for mye makt til lærebokforfatterne. Mange ender opp med å vente og se hva som er tolket inn i de ulike lærebøkene og hvilke trinn de er lagt til. Skolenes landsforbund frykter at mye av lærernes tid vil gå med til å tolke hva som ligger i kompetansemålene framfor å planlegge hvilke metoder som egner seg best for at elevene skal oppnå best mulig læring for å nå målene. Altså en gedigen tidstyv, sier Bodil Gullseth.

• Arbeiderpartiet vil ha arbeidsliv tilbake på timeplanen

Hun mener også at utkastet til læreplaner er preget av et smalt kunnskapssyn og at de akademiske ferdighetene står i sentrum.

– De skapende og kreative ferdighetene er fortsatt ikke tatt inn som en integrert del av kompetansemålene, sier hun.

Skolenes landsforbund er også skuffet over at temaet arbeidsliv og partenes betydning for samfunnsutviklingen er fraværende i Fagfornyelsen.

– Aller helst ville vi ha startet med kunnskap om arbeidsliv, arbeidernes rettigheter, organisasjonenes betydning for utvikling av samfunn og arbeidsliv og betydningen av trepartssamarbeidet for utviklingen av arbeids- og samfunnsliv allerede tidlig i grunnskolen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.

– SL oppfordrer alle våre medlemmer til å ta aktiv del i høringen når det gjelder sine egne fag og også vurdere om den enkelte fagplan styrker fellesskolen, legger hun til.

• Disse elevene vil lære mer om arbeidslivet, men i den nye læreplanen er faget borte

• Regjeringen dropper arbeidsliv som kjerneelement i de nye skolefagene

• Yrkesfagelevene får spesialisere seg allerede første året: – Dette er mye bedre enn å sitte på skolebenken