JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Roger Heimli leder LOs tillitsutvalg:

Tillitsreform: Roger Heimli snekrer modeller for at lærere skal slippe unødvendig måling og kontroll

– Vi er langt fra ferdige, vi er bare halvveis, sa andre nestleder Roger Heimli om LOs arbeid med en tillitsreform i offentlig sektor, da han møtte landsstyret i Skolenes landsforbund (SL) forrige uke.
LEDER UTVALG: Andre nestleder i LO, Roger Heimli, leder utvalget som utreder forslag til modeller for en tillitsreform i offentlig sektor.

LEDER UTVALG: Andre nestleder i LO, Roger Heimli, leder utvalget som utreder forslag til modeller for en tillitsreform i offentlig sektor.

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

«I stedet for unødigvendig måling og kontroll, må ansatte gis tillit til å utføre arbeidsoppgavene sine», heter det i et to sider langt notat med definisjon av tillitsbasert styring og ledelse, som LOs tillitsutvalg har laget. (Les notatet i sin helhet under)

– Vi fikk alle LO-forbundene i offentlig sektor til å bli enige om dette, sa andre nestleder i LO og leder for LOs tillitsutvalg, Roger Heimli, om notatet, da han møtte landsstyret i Skolenes landsforbund på Sørmarka 20. oktober for å fortelle om arbeidet i utvalget.

Han understreket at utfordringene er litt forskjellige i de ulike sektorene i offentlig sektor.

Terje Moen tar ikke gjenvalg i Skolenes landsforbund: – Det er tåredryppende trist

LO skal arbeide for tillitsreform i offentlig sektor

På LO-kongressen i 2017 ble det vedtatt i handlingsprogrammet at LO skal arbeide for en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform er tenkt å erstatte overdreven resultat- og målstyring, New Public Management (NPM), i offentlige virksomheter. LOs tillitsutvalg ble satt ned av LO-sekretariatet i 2019 for å følge opp vedtaket. Det består ellers av Kjersti Barsok fra NTL, Odd-Haldgeir Larsen fra Fagforbundet, Marianne Solberg fra FO, Egil Andre Aas fra LO Stat og Anne Finborud fra Skolenes landsforbund.

Forbundssekretærene Mette Johnsen Walker og Jon Oddvar Holthe deltar i arbeidet i SL.

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

Enige om definisjon

Arbeidsgruppa har hatt møter med Fellesorganisasjonen (FO), Creo, NTL, Fagforbundet og Skolenes landsforbund (SL) i løpet av prosessen.

– Vi er langt fra ferdige, vi er bare halvveis, sa Roger Heimli, som etterlyste fem–seks problemstillinger fra SL for lærere til det videre arbeidet.

Debatt i landsstyret

– Å drive fram en tillitsreform nedenfra, er det jeg har mest tro på. Jeg er sikker på at et punkt fra SL vil være at lærere bør være bedre representert i organer som fatter beslutninger som vedrører arbeidet deres. Vi må komme fram til noe som har praktisk betydning for medlemmene våre, et brekkjern som de tillitsvalgte kan ha med på møtene for å brekke fram en arbeidskultur på skolen som er i overensstemmelse med hovedavtalen, sa Anne Finborud.

– Hadde alle fulgt hovedavtalen, så ville ikke en tillitsreform vært noe tema, sa Jon Oddvar Holthe.

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Hva betyr tillitsreform for lærere?

– Vi ønsker å være bevisste leverandører for hva en tillitsreform i skolen skal være. Det er vi, SL og LO, som skal være ledende på det, sa Jeanine Norstad, som er fylkesleder i SL Viken.

– Alle i dette rommet vet at for oss betyr tillitsreform at vi skal ha tillit til lærernes utdanning og kompetanse, at vi skal framsnakke lærerne og norsk skole og at vi ønsker mindre detaljstyring av undervisningen, sa hun.

Leste opp epost fra lærer

– Jeg har lyst til å avslutte med å lese opp fra en epost jeg fikk fra en lærer i Viken, sa Jeanine Norstad.

Hun siterte fra eposten, som handlet om tillitsreform:

«Vi trenger en radikal visjon for hvordan vi ønsker å ha det. Personlig anslår jeg at jeg trenger cirka to ganger mer tid enn jeg har til rådighet for å gjøre en bra jobb. Det vil si en jobb som jeg antar at samfunnet forventer av skolen. Da kan jeg ta meg tid til å se hver elev nok til at de føler seg sett».

Veien videre

– Vi skal ta de store debattene. Hvordan er for eksempel opplæringen av rektorer i norsk skole? Jeg har tro på at etter stortingsvalget i 2021 så kan vi sette oss ned og diskutere. Nå har vi definisjonen, verktøykassen, sa Roger Heimli.

Utvalget han leder skal fortsette framover med å koordinere arbeidet med tillitsreform i de ulike LO-forbundene og bidra til at det utredes konkrete forslag til hvordan LO og LO-forbundene kan følge det opp videre.

Tillitsutvalget

• LO-kongressen vedtok i 2017 som del av handlingsplanen at LO skal arbeide for en tillitsreform i offentlig sektor.

• En tillitsreform er tenkt å erstatte overdreven resultat- og målstyring, New Public Management (NPM), i skoler og andre offentlige virksomheter.

• Andre nestleder i LO, Roger Heimli, leder tillitsutvalget, som ble satt ned av LO-sekretariatet i november 2019 for å følge opp vedtaket.

• Mandatet til utvalget er å tydeliggjøre hva som ligger innenfor begrepet tillitsreform og videre å utrede hvordan tillitsmodeller kan igangsettes i ulike deler av offentlig sektor.

• Saken kommer opp på LO-kongressen i 2021.

Notat fra LOs tillitsutvalg

Definisjon av tillitsbasert styring og ledelse/Den norske tillitsmodellen

Tillitsreform i offentlig sektor

Samfunnsoppdraget til offentlig sektor er å sørge for gode tjenester for alle innbyggerne. Vi har en god offentlig sektor i Norge, men den kan bli enda bedre! Dette vil vi oppnå gjennom en tillitsreform i hele offentlig sektor. Målet vårt er at tillitsreformen skal munne ut i en god og varig tillitsmodell. Markedsløsninger hentet fra private bedrifter har alt for lenge blitt brukt som styringsverktøy for offentlig sektor. Mål- og resultatstyring har ført til overdrevent fokus på enkelte målbare oppgaver framfor å sikre samfunnsoppdraget.

Grunnmur

Den norske modellen må være grunnmuren i en tillitsmodell. Små forskjeller og godt samarbeid mellom ansatte, ledelse og politikere gir de beste mulighetene til å utvikle offentlig sektor videre. Tillitsmodellen må bygge på en gjensidig tillit mellom innbyggerne, ansatte og politikerne. Tillit og faglighet gir gode rammer for offentlig styring. De ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs. I stedet for unødvendig måling og kontroll, må ansatte gis tillit til å utføre arbeidsoppgavene sine.

Hovedpilarer

Tillit mellom partene i arbeidslivet

Samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse er grunnleggende for den norske modellen.Hovedavtalene og partsforholdet må derfor være de grunnleggende redskapene for en tillitsmodell. Medbestemmelse og et godt partssamarbeid i de enkelte virksomhetene vil samtidig danne et bedre faglig grunnlag for styring av offentlig sektor.

Tillit til de ansattes kompetanse og faglighet

Faglighet og kompetanse ligger til grunn for tillitsmodellen. De ansatte skal få bruke sin fagkompetanse og sitt skjønn i oppgaveløsningen. Offentlig sektor må inneha riktig kompetanse for å løse samfunnsoppdraget. Derfor henger en tillitsmodell sammen med systematisk kompetanseutvikling og kompetanseheving.

Tillit mellom politikere, ansatte og innbyggere

Tillitsmodellen skal bidra til å styrke velferden, og innbyggerne i hele landet skal få de tjenestene de har krav på og behov for. Det skal fortsatt være folkevalgtes styring som ligger til grunn for offentlig sektors arbeid og prioriteringer, og de folkevalgte skal sette de overordnede målene for at offentlig sektor kan løse samfunnsoppdraget. Innbyggerne skal ha innflytelse på tjenestene, både gjennom det demokratiske systemet og gjennom en god dialog i utformingen av tjenestene.

Byggesteiner i modellen

Lokalt partssamarbeid

Partssamarbeid er et sentralt verktøy for tillitsmodellen. Tillitsvalgte må spille en aktiv rolle i styringen av en virksomhet. Det er ulike avtaler og lovverk i offentlig sektor. Det er stor variasjon i hvordan partssamarbeidet praktiseres. Det må derfor legges til rette for god medvirkning og medbestemmelse lokalt i virksomhetene.

Faste ansatte

Trygge ansatte med et godt faglig fundament er nødvendig for å få til en god tillitsmodell. Derfor er det viktig å ha faste ansatte i hele stillinger til å løse oppgavene. Det er bare når man har en fast tilknytning at man fullt ut vil tørre å ta egne beslutninger og si fra når noe ikke fungerer. Ved stor bruk av deltidsansatte, midlertidige ansatte og konsulenter vil det være vanskelig å styre med tillit, da vil lett kontrollstyring ta overhånd.

Tjenester i egenregi

En tillitsmodell vil fungere dårlig sammen med privatisering, anbud og konkurranseutsetting. Det er ikke mulig å ha en tillitsbasert styring av oppgaver som er satt ut til kommersielle private aktører.

Tillitsbasert ledelse

Tillitsmodellen må være et fundament i all lederutdanning og lederrekruttering for offentlig sektor. Ledere må vite hvordan hovedavtalene og arbeidsmiljøloven forutsetter tett samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Samtidig må lederne også ha kunnskap om det fagfeltet og de tjenestene de skal lede, hvis ikke blir det lett måltall og rapportering som blir det eneste styringsverktøyet.

Samarbeid på tvers

Samarbeid på tvers er viktig for å sikre gode løsninger. Dagens styringssystemer legger opp til silotenking, der det blir viktigere å nå egne mål enn at samfunnsoppdraget oppfylles. Tillitsmodellen vil gjøre det lettere å samarbeide, samtidig som mulighet for samarbeid både innenfor og utenfor en virksomhet er viktig for å kunne bruke fagligheten til ansatte. Det er behov for bedre samordning av forvaltningsnivåene med åpenhet og innsyn som hovedregel.

Styring og kontroll

Offentlig sektor skal fortsatt styres og kontrolleres. I stedet for systemer som kontrollerer enkeltansatte og deres produktivitet, ønsker vi kontroll på om samfunnsoppdraget blir løst på en god måte. Derfor skal det fortsatt rapporteres på sentrale områder. I dag ser vi imidlertid at det alt for ofte rapporteres på en lang rekke detaljer, ofte pålagt av forskjellige styringsnivåer. Det ender med at det som måles blir det viktige, i stedet for at det viktige måles. Sentraliserte beslutninger og organisering etter bestiller-utførermodeller fører til at ansatte og deres representanter mister mulighet til å delta i vedtaksprosessene. De

økonomiske styrings-, finansierings-, regnskaps- og organisasjonsmodellene må endres der de er i strid med målet om en tillitsbasert arbeidsmetodikk i offentlig sektor.

Kultur for læring

I all tjenesteutøvelse vil det bli begått feil. I en tillitsmodell vil målsetningen være å lære av disse feilene, og ikke plassere individuell skyld hos den enkelte ansatte. En tillitsmodell henger derfor sammen med kontinuerlig utviklingsarbeid.

Tillitsmodellen

Målet med tillitsmodellen er å sikre en sterk offentlig sektor i hele landet som leverer tjenester av høy kvalitet og er tilgjengelige for alle. Tillit sparer kostnader, mens mistillit koster.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Tillitsutvalget

• LO-kongressen vedtok i 2017 som del av handlingsplanen at LO skal arbeide for en tillitsreform i offentlig sektor.

• En tillitsreform er tenkt å erstatte overdreven resultat- og målstyring, New Public Management (NPM), i skoler og andre offentlige virksomheter.

• Andre nestleder i LO, Roger Heimli, leder tillitsutvalget, som ble satt ned av LO-sekretariatet i november 2019 for å følge opp vedtaket.

• Mandatet til utvalget er å tydeliggjøre hva som ligger innenfor begrepet tillitsreform og videre å utrede hvordan tillitsmodeller kan igangsettes i ulike deler av offentlig sektor.

• Saken kommer opp på LO-kongressen i 2021.

Notat fra LOs tillitsutvalg

Definisjon av tillitsbasert styring og ledelse/Den norske tillitsmodellen

Tillitsreform i offentlig sektor

Samfunnsoppdraget til offentlig sektor er å sørge for gode tjenester for alle innbyggerne. Vi har en god offentlig sektor i Norge, men den kan bli enda bedre! Dette vil vi oppnå gjennom en tillitsreform i hele offentlig sektor. Målet vårt er at tillitsreformen skal munne ut i en god og varig tillitsmodell. Markedsløsninger hentet fra private bedrifter har alt for lenge blitt brukt som styringsverktøy for offentlig sektor. Mål- og resultatstyring har ført til overdrevent fokus på enkelte målbare oppgaver framfor å sikre samfunnsoppdraget.

Grunnmur

Den norske modellen må være grunnmuren i en tillitsmodell. Små forskjeller og godt samarbeid mellom ansatte, ledelse og politikere gir de beste mulighetene til å utvikle offentlig sektor videre. Tillitsmodellen må bygge på en gjensidig tillit mellom innbyggerne, ansatte og politikerne. Tillit og faglighet gir gode rammer for offentlig styring. De ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs. I stedet for unødvendig måling og kontroll, må ansatte gis tillit til å utføre arbeidsoppgavene sine.

Hovedpilarer

Tillit mellom partene i arbeidslivet

Samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse er grunnleggende for den norske modellen.Hovedavtalene og partsforholdet må derfor være de grunnleggende redskapene for en tillitsmodell. Medbestemmelse og et godt partssamarbeid i de enkelte virksomhetene vil samtidig danne et bedre faglig grunnlag for styring av offentlig sektor.

Tillit til de ansattes kompetanse og faglighet

Faglighet og kompetanse ligger til grunn for tillitsmodellen. De ansatte skal få bruke sin fagkompetanse og sitt skjønn i oppgaveløsningen. Offentlig sektor må inneha riktig kompetanse for å løse samfunnsoppdraget. Derfor henger en tillitsmodell sammen med systematisk kompetanseutvikling og kompetanseheving.

Tillit mellom politikere, ansatte og innbyggere

Tillitsmodellen skal bidra til å styrke velferden, og innbyggerne i hele landet skal få de tjenestene de har krav på og behov for. Det skal fortsatt være folkevalgtes styring som ligger til grunn for offentlig sektors arbeid og prioriteringer, og de folkevalgte skal sette de overordnede målene for at offentlig sektor kan løse samfunnsoppdraget. Innbyggerne skal ha innflytelse på tjenestene, både gjennom det demokratiske systemet og gjennom en god dialog i utformingen av tjenestene.

Byggesteiner i modellen

Lokalt partssamarbeid

Partssamarbeid er et sentralt verktøy for tillitsmodellen. Tillitsvalgte må spille en aktiv rolle i styringen av en virksomhet. Det er ulike avtaler og lovverk i offentlig sektor. Det er stor variasjon i hvordan partssamarbeidet praktiseres. Det må derfor legges til rette for god medvirkning og medbestemmelse lokalt i virksomhetene.

Faste ansatte

Trygge ansatte med et godt faglig fundament er nødvendig for å få til en god tillitsmodell. Derfor er det viktig å ha faste ansatte i hele stillinger til å løse oppgavene. Det er bare når man har en fast tilknytning at man fullt ut vil tørre å ta egne beslutninger og si fra når noe ikke fungerer. Ved stor bruk av deltidsansatte, midlertidige ansatte og konsulenter vil det være vanskelig å styre med tillit, da vil lett kontrollstyring ta overhånd.

Tjenester i egenregi

En tillitsmodell vil fungere dårlig sammen med privatisering, anbud og konkurranseutsetting. Det er ikke mulig å ha en tillitsbasert styring av oppgaver som er satt ut til kommersielle private aktører.

Tillitsbasert ledelse

Tillitsmodellen må være et fundament i all lederutdanning og lederrekruttering for offentlig sektor. Ledere må vite hvordan hovedavtalene og arbeidsmiljøloven forutsetter tett samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Samtidig må lederne også ha kunnskap om det fagfeltet og de tjenestene de skal lede, hvis ikke blir det lett måltall og rapportering som blir det eneste styringsverktøyet.

Samarbeid på tvers

Samarbeid på tvers er viktig for å sikre gode løsninger. Dagens styringssystemer legger opp til silotenking, der det blir viktigere å nå egne mål enn at samfunnsoppdraget oppfylles. Tillitsmodellen vil gjøre det lettere å samarbeide, samtidig som mulighet for samarbeid både innenfor og utenfor en virksomhet er viktig for å kunne bruke fagligheten til ansatte. Det er behov for bedre samordning av forvaltningsnivåene med åpenhet og innsyn som hovedregel.

Styring og kontroll

Offentlig sektor skal fortsatt styres og kontrolleres. I stedet for systemer som kontrollerer enkeltansatte og deres produktivitet, ønsker vi kontroll på om samfunnsoppdraget blir løst på en god måte. Derfor skal det fortsatt rapporteres på sentrale områder. I dag ser vi imidlertid at det alt for ofte rapporteres på en lang rekke detaljer, ofte pålagt av forskjellige styringsnivåer. Det ender med at det som måles blir det viktige, i stedet for at det viktige måles. Sentraliserte beslutninger og organisering etter bestiller-utførermodeller fører til at ansatte og deres representanter mister mulighet til å delta i vedtaksprosessene. De

økonomiske styrings-, finansierings-, regnskaps- og organisasjonsmodellene må endres der de er i strid med målet om en tillitsbasert arbeidsmetodikk i offentlig sektor.

Kultur for læring

I all tjenesteutøvelse vil det bli begått feil. I en tillitsmodell vil målsetningen være å lære av disse feilene, og ikke plassere individuell skyld hos den enkelte ansatte. En tillitsmodell henger derfor sammen med kontinuerlig utviklingsarbeid.

Tillitsmodellen

Målet med tillitsmodellen er å sikre en sterk offentlig sektor i hele landet som leverer tjenester av høy kvalitet og er tilgjengelige for alle. Tillit sparer kostnader, mens mistillit koster.