Sidsel Valum

Unni Rønnaug Togstad (75) sto i lærerjobben til hun var 73 år. Hun ble bestyrtet da hun gikk av med pensjon og brevet fra SPK (Statens pensjonskasse) kom for to år siden: «Pensjonen er beregnet til 0 kroner per måned før skatt.»

Som nyutdannet lærer i 1972 begynte Unni Rønnaug Togstad på sin første lærerjobb i Sandefjord, og hun flyttet hit til Jæren i Rogaland i 1976 for å jobbe som lærer. Hun er adjunkt med opprykk og viser fram brevet fra SPK hvor det står at hun har en opptjeningstid til pensjon på 48 år.

Full opptjeningstid er 30 år. Men da hun sluttet i lærerjobben som 73-åring for to år siden, fikk hun beskjed om at hun ikke får utbetalt noe i tjenestepensjon fra SPK.

p

– Det var en overraskelse for meg. Før jeg valgte å fortsette å jobbe etter fylte 67 år samtidig som jeg tok ut alderspensjon fra Nav, ringte jeg SPK og spurte om hvilke konsekvenser det ville få for min framtidige pensjon.

Svaret jeg fikk var at jeg ville få litt mindre utbetalt i pensjon, jeg visste ikke at jeg kunne miste alt, sier hun.

Unni Rønnaug Togstad ønsker å advare andre mot å gå i den samme pensjonsfella som hun gikk i.

– Jeg kaller det et pensjonsran

At hun har betalt inn over 950 kroner per måned til SPK uten å få noe igjen for det i dag mener Unni Rønnaug Togstad er blodig urettferdig.

– Jeg måtte til og med fortsette å betale inn til SPK etter at min tjenestepensjon var nullet ut, sier hun.

Hun har ikke noe regnestykke som viser hva hun ville fått utbetalt per måned fra SPK dersom hun hadde sluttet da hun var 67 år, eller hva det vil bli i tap gjennom resten av livet dersom hun for eksempel skulle leve i tjue år til, men for andre i tilsvarende situasjon er det snakk om mellom 7.000 kroner og 9.000 kroner per måned og et milliontap over tid.

– Jeg vil kalle det et pensjonsran, sier Unni Rønnaug Togstad.

Straffet for å jobbe lenge

Norge trenger flere lærere, og det er altfor mange lærere som forsvinner ut av yrket lenge før de oppnår pensjonsalder. Unni Rønnaug Togstad opplever i dag at hun er blitt straffet for å gjøre det motsatte.

Unni er ikke alene om å miste tjenestepensjonen. Ifølge Analyseavdelingen hos Statens pensjonskasse er det rundt 115 alderspensjonister som får samordnet hele tjenestepensjonen med folketrygden.

Hun mener det ble gitt for dårlig informasjon om konsekvensene av pensjonsforliket i 2011, og at det er urettferdig at reglene slår ulikt ut for ulike aldersgrupper.

– Hvis jeg hadde vært født før 1944 og ikke i 1945, ville det ikke slått ut for meg. Jeg mener det er laget splid og hersk ved at det er ulike regler for ulike aldersgrupper. Også fagorganisasjonene har ligget helt på sofaen i forhold til å opplyse om dette. Våre organisasjoner skulle vært våre advokater, sier hun med et spark til sitt eget forbund, Skolenes landsforbund (SL).

p

– Senterpartiet og Pensjonistforbundet er de eneste organisasjonene som prøver å gjøre noe med dette, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

Unni Rønnaug Togstad

Signe Christine Urdal

Hva visste Stortinget?

Senterpartiet og Pensjonistforbundet arrangerte i januar i år et seminar om «samordningsfella» på Stortinget som Fagbladet har omtalt. Der ble det lagt fram en rapport bestilt av Pensjonistforbundet, «Samordningsfellen», om hvordan samordningsreglene fører til pensjonstap for den enkelte og de samfunnsmessige konsekvensene.

Ifølge Fagbladet sier en av forfatterne, Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, at Stortingets representanter ikke var informert om konsekvensene av samordningsreglene da de vedtok pensjonsreformen som begynte å gjelde 1. januar 2011. Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener ifølge Fagbladet at rapporten bør ha stor interesse.

– Det må en politisk løsning til for å endre på dette, sier han til Fagbladet.

Oppfordring fra SL til medlemmene

– Hvorvidt det ble gitt god nok informasjon etter forliket i 2011 kan jeg ikke svare på da jeg ikke var en del av ledelsen i forbundet. Jeg antar at man på det tidspunktet ikke var klar over konsekvensen av å stå i arbeid utover den vanlige aldersgrensen på 67 år, sier første nestleder Terje Moen i Skolenes landsforbund (SL), som er den i forbundets ledelse som har størst kunnskap om pensjon.

Han har ikke kjennskap til flere som er i samme situasjon som Unni Rønnaug Togstad, men opplyser at han har hatt henvendelser fra medlemmer tidligere om samme problematikk.

– Dette er en situasjon som gjelder årskullene fra 1944–1962 og i den grad at man velger å stå i jobb utover aldersgrensen så er det selvfølgelig kjedelig at pensjonen ikke blir fullt ut kompensert. Når det gjelder slike konsekvenser så må vi be våre medlemmer som er i samme situasjon om å tenke over konsekvensene, og ikke minst sammenligne hva man kommer best ut med. Det må tas hensyn til at ved å stå i jobb så har man full inntekt i stedet for pensjon. Jeg har ikke regnet på hva dette koster det enkelte medlem og hva konsekvensen er, men slik jeg har forstått det så er det slik at alderstrygden erstatter utbetalingen fra SPK, sier Terje Moen.

SL råder medlemmer som er født etter 1962 til å tenke over hvor mye man taper på å pensjonere seg tidlig, selv om denne gruppen ikke er kommet i pensjonsalder ennå.

– Medlemmene må selv ta valget

– Medlemmer har selv ansvar for å aktivt oppsøke informasjon, sier Lise Løwe, direktør for kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse, i en epost til I skolen.

I skolen har bedt om kommentar fra Statens pensjonskasse (SPK) til den historien Unni Rønnaug Togstad forteller.

– Statens pensjonskasse veileder våre medlemmer, vi gir ikke råd. Det betyr at vi viser mulighetene som finnes og konsekvensene av dem. Medlemmet må selv ta valget, skriver Lise Løwe i Statens pensjonskasse i sitt svar på epost til I skolen.

–SPK informerte via brev og nett

De nye samordningsreglene ble innført 1. januar 2011.

– Allerede i juni 2010 informerte vi på spk.no om konsekvenser av å jobbe etter fylte 67 år. Hvert medlem har også tilgang til skreddersydd informasjon på Min side på spk.no. Eksempelvis kan du selv beregne framtidig pensjon i en egen kalkulator. Velger du «fortsette å jobbe etter 67 år», ser du at tjenestepensjonen blir redusert. Det har kalkulatoren vist siden 2010, skriver Lise Løwe i sitt svar.

p

Hun viser også til at SPK i 2010 sendte brev til alle født i 1943 og 1944 tre måneder før de fylte 67 år som inneholdt informasjon om at å ta ut alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år, men samtidig fortsette å jobbe, ville ha konsekvenser for tjenestepensjonen.

– Siden 2017 har vi sendt årlige e-poster til alle medlemmer som fyller 60 og 66 år med informasjon om mulige konsekvenser ved å jobbe etter 67. De blir også oppfordret til å bruke pensjonskalkulatoren på Min side på spk.no. Fremover har vi planlagt at vi skal vi begynne å informere alle som fyller 67 år og ikke har tatt ut pensjon ennå, om mulige konsekvenser av et slikt valg, skriver Løwe.

– Medlemmer har et eget ansvar

– Jeg har forståelse for at mange opplever pensjonsregelverket som vanskelig å forstå. Derfor søker vi hele tiden å forbedre informasjonen vi gir, blant annet gjennom målinger av tilfredshet. Et medlem har også selv et ansvar for å aktivt oppsøke informasjon. Mange gjør også det, ved å ta direkte kontakt med oss enten på chat, telefon eller delta på kurs. Årlig gjennomfører vi flere hundre ulike kurs og seminarer for ansatte med tjenestepensjonsordning hos oss, på vegne av virksomheter tilknyttet oss. Om virksomhetene ønsker det tilbyr vi også individuelle samtaler hvor ansatte får prognoser på hva de kan få i alderspensjon – alt etter hvor lenge de ønsker å jobbe. På kursene våre gir vi også informasjon om effekter av samordningsregelverket, skriver Lise Løwe.

p

Født i 1963 eller senere

Stortinget vedtok i fjor et nytt pensjonsregelverk for medlemmer født i 1963 eller senere. Hovedtrekkene er bl.a. at tjenestepensjonen ikke skal samordnes med folketrygden, og at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det nye regelverket gjelder fra 1.1.2020.

– Vi har laget et verktøy for dem som berøres, slik at de allerede nå kan få et anslag på fremtidig pensjon. Det er åpent for alle på spk.no/pensjonskalkulator, skriver Lise Løwe, direktør for kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse, i sitt svar.