Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung har et klart budskap foran neste års tariffoppgjør i staten: Regjeringa vil at alle statsansatte skal inn på samme tariffavtale, og ikke tre forskjellige som i dag.

– Det er uheldig at vi har ulike hovedtariffavtaler i staten, og vi ønsker likelydende avtaler, fastslår hun.

Ber om kompromissvilje

Sist dette spørsmålet var oppe i tariffoppgjøret, i 2024, ble det bråk. Unio og Akademikerne gikk til streik, der begge gikk til tvungen lønnsnemnd. LO Stat aksepterte et meklingsresultat som igjen ble forkastet av medlemmene i uravstemning. Det endte med frivillig nemndbehandling. YS Stat aksepterte løsningen.

I oppgjøret i 2025 ble oppsplittingen utvidet ytterligere, ved at LO Stat og YS Stat gikk til ulike avtaler.

Nå mener Tung det må samling til:

– Staten og regjeringa kan ikke ensidig gjennomføre dette. Staten er én av fem parter, og ingen har vetorett. Men jeg mener det er mulig å jobbe sammen som fem parter for å få likelydende avtaler, sier hun.

Men det krever vilje fra alle parter:

– For å få til dette, kan ikke hver part stå fastlåst på sine primærstandpunkt. Alle må gi og ta om målet er en felles avtale, sier hun.

Tung ser åpenbare ulemper med dagens situasjon.

– Vi vet at ikke-likelydende avtaler fører til større spredning i lønnsdannelsen i offentlig sektor, med de konsekvensene det har. 

Bred støtte fra forbundene i LO Stat

I debatten på Kartellkonferansen gikk en rekke tillitsvalgte fra LO-forbundene i staten på talerstolen for å poengtere hvor avgjørende de mener det er å få like avtaler igjen.

Forbundsleder Staale Reiten i Norges offisers- og spesialistforbund mener tariffsystemet er viktig for at statlige etater skal oppnå gode resultater.

– Det er grunnen til at oppgjøret neste år blir så viktig. Ulike tariffavtaler svekker forutsigbarheten og trekker ressurser bort fra kjerneoppgavene. Vi trenger et lønnssystem som sikrer kjøpekraft og bygger tillit, sier han.

Staale Reiten, leder i Norges offisers- og spesialistforbund.

Brian Cliff Olguin

NTL-forbundssekretær Guro Vadstein kaller statens tariffavtaler en «ekstrem fløy» i norsk arbeidsliv, med mye individualisert lønn og få kollektive elementer igjen.

– Vi ønsker en arbeidsgiver som sikrer koordinert og sentral lønnsdannelse og sentrale tillegg. Det er fornuftig, og til glede for alle, som alle myke julegaver, sa hun.

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo, mener staten ikke kan vøre bekjent av at grupper av ansatte ikke får noen lønnstillegg, som når grupper holdes utenfor de lokale forhandlingene på Unio og Akademikernes avtaleområde.

– Hvorfor velger så mange NTL? Fordi vi er den eneste garantisten for at man skal få noe i lønnstillegg, poengterte hun.

Natalia Zubillaga, leder av NTL Universitetet i Oslo.

Jan-Erik Østlie

Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener forskjellene på lønn i staten er ute av kontroll.

– Vi ser uforklarlige lønnsforskjeller mellom statlige etater og mellom ulike arbeidssteder i samme etat. Vi trenger sterke, sentrale, generelle tillegg, fordi de treffer bredt og forutsigbart og løfter hele laget, sier han, og legger til at man kan bruke sentrale justeringsforhandlinger for å rette opp i skjevheter i lønn lokalt.

Asle Aase, leder i Norsk fengsels- og Friomsorgsforbund.

Ole Palmstrøm

Avventende fra de andre

De tre andre partene i tarifforhandlingene, Akademikerne, Unio og YS, setter stor pris på at statsråden er tydelig når det gjelder hvem som bestemmer: partene i fellesskap.

– Det var betryggende. Regjeringen har de samme målene som står fast, det er greit å forholde seg til. Samtidig understreket hun at dette er noe partene må bli enige om, så det synes jeg var ryddig og fint, sier Steinar A. Sæther, forhandlingsleder i Unio Stat.

Kari Tønnessen Nordli, som er leder av Akademikerne Stat, sier de ikke lar seg bevege av alle innleggene fra LO-tillitsvalgte til fordel for en mer samlet lønnsmasse.

– Vi har vært veldig tydelige på at vi ikke har det samme målet om en felles, lik hovedtariffavtale. Fordeling av sentrale beløp er fortsatt langt unna for vår del, vi mener fortsatt at partene ute i virksomhetene forvalter dette på en god måte og bidrar til å sikre det kompetansebehovet staten har.

YS Stat er de som lengst har ligget på samme avtale som LO Stat, men fikk i årets oppgjør en egen variant. Jens B. Jahren, leder YS Stat, understreker at de over tid ikke har hatt noe «enten eller» på profil, altså enten alt lokalt eller alt sentralt.

– Vi har tilpasset det ut ifra situasjonen. De siste årene har vi gått i retning av oppgjør med mer til lokale forhandlinger. Men vi har fått tilbakemeldinger om at det med i praksis tre ulike tariffavtaler, har skapt mange problemer ute på arbeidsplassene, med ulik behandling og trøbbel i forhandlingssystemet. Arbeidsgiverne har også hatt utfordringer med å få til en enhetlig lønnspolitikk. Det er et signal fra våre tillitsvalgte som vi tar på alvor, sier Jahren.

TRE AV PARTENE: Jens B. Jahren (f.h, YS Stat), Steinar A. Sæther (Unio) og Kari T. Nordli (Akademikerne) representerer tre av de fem partene i statsoppgjøret.

Ole Palmstrøm