Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Renta er et hett tema om dagen.

Det er nemlig varslet at styringsrenta kan bli økt, og det har fått flere til å reagere.

Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen kalte pengepolitikken for et feilspor, og mener Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent er en tvangstrøye.

Dette er noe politikerne kan gjøre noe med når de nå skal se på mandatet til Norges Bank.

Støre: – Viktig med debatt

På NRKs nyhetsmorgen fredag fikk statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) spørsmål om han er villig til å endre mandatet slik at Norges Bank ikke trenger å gjøre så mange rentehevinger.

– Det er vi som har tatt initiativ til å se på det mandatet. Det ble fastlagt i 2018, og det skal nå en lav prisvekst på rundt 2 prosent, men det skal også legge vekt på at det er høy aktivitet i økonomien og lav arbeidsledighet, vektingen mellom det er nå ute på høring, sier han til kringkasteren.

Han la også til at det er viktig med debatt om rentepolitikken.

– Statsministeren skal være litt varsom med det for vi skal oppsummere hva den debatten blir, også skal vi ha et forslag til om det mandatet skal endres eller justeres når vi kommer til høsten.

På samme tid er han tydelig:

– Jeg ønsker av hele mitt hjerte at de rentene kan peke nedover.

– Håper ikke på mer renteutgifter

Det hele startet da sentralbanksjef Ida Wolden Bache i mars varslet at renta kan bli økt en og kanskje to ganger i år.

Det gjør de for å nå målet om en prisvekst på rundt 2 prosent. Men selv om renten har blitt hevet 14 ganger siden 2021, øker fortsatt prisene.

I påsken gikk forsker og tidligere assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, ut i en kronikk i Aftenposten og lurte på om høyere rente kunne føre til høyere inflasjon.

Økonomene Knut Røed ved Universitetet i Oslo og Olav Slettebø ved SSB har også stilt seg kritisk til å øke renta.

Jonas Fagereng Jacobsen

Etter frontfaget kastet LO-leder Kine Asper Vistnes seg inn i debatten. Hun mente at Norges Bank motarbeider lønnsoppgjøret om de velger å øke renten.

Det reagerte Norsk Industri-sjef Harald Solberg og FrP kraftig på.

Solberg mente LO ikke må blande seg i rentepolitikken til Norges Bank, og Frps finanspolitiske talsperson og nestleder, Hans Andreas Limi, mente det er galt.

Mens Støre på sin side sier at det er bra med debatt om renta. Og det har han nå fått.

– Er du enig i at man ikke burde påføre nordmenn enda mer renteutgifter nå?

– Jeg håper nordmenn ikke blir påført mer renteutgifter. Jeg håper at de renteutgiftene kan gå ned, og så respekterer jeg at det er Norges Bank som skal gjøre den jobben. Jeg mener det er bra vi har en debatt om det, svarte han på spørsmålet fra NRK.

– Som statsminister så skal jeg holde meg til reglene og si at Norges Bank må gjøre jobben sin, partene i arbeidslivet må gjøre jobben sin, og vi skal gjøre jobben vår med å lage ansvarlige budsjetter.

Tre forslag til det nye mandatet

Sjeføkonomen i Eika har forslag som politikerne kan ta med inn i mandatet til Norges Bank for å få renta ned.

– Det er tre ting som opplagt burde komme med i den evalueringen, sier han til FriFagbevegelse.

1. Øk inflasjonsmålet fra 2 prosent til 2,5 prosent.

Forrige gang forskriften for pengepolitikk ble endret i 2018, ble det bestemt at inflasjonsmålet skulle være 2 prosent, og ikke 2,5 prosent. Andreassen mener vi må tilbake til 2,5 prosent.

2. Ta ut husleie-indeksen fra Kjerneinflasjonen

– For den spiser opp mye av det handlingsrommet man har for inflasjon i Norge.

I en tidligere sak i FriFagbevegelse forklarte Andreassen at husleie utgjør nå 30 prosent av den såkalte kjerneinflasjonen som Norges Bank styrer etter.

Problemet, ifølge Andreassen, er at renteøkninger over tid bidrar til å presse husleiene opp.

Og når de stiger og tar opp mer plass i regnestykket som Norges Bank bruker, altså kjerneinflasjonen, så vil det bli svært vanskelig å få inflasjonen ned til målet på 2 prosent.

Sjeføkonomen i Eika, Jan Ludvig Andreassen har forslag som politikerne kan ta med inn i mandatet til Norges Bank for å få renta ned.

Håvard Sæbø

3. Bare bruke arbeidsledighetstall fra AKU.

De tre avveiningene Norges Bank står ovenfor når styringsrenten skal settes er bruttonasjonalproduktet, inflasjon og arbeidsledighet.

I dag bruker sentralbanken tall på arbeidsledighet fra Nav og fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB, men Andreassen mener de bare burde bruke AKU-tallene.

– Jeg mener finansdepartementet kan instruere Norges Bank til å se på AKU-tallene, og ikke NAV-tallene.

Han forklarer det med at undersøkelsen fra SSB fanger opp de som sitter hjemme og ikke bruker seg av Nav.

– Enten fordi de ikke har noe å hente på Nav fordi de følger med på ledige stillinger på nettet, eller at de er som mine kollegaer. De er 62 år og går av med pensjon, men angrer og kunne tenke seg å jobbe, men de har heller ikke noe å hente på Nav, sier han og legger til:

– Og når du oppsummerer det, har vi kommet opp i 4,6 prosent ledighet. Hadde Norges Bank bare lagt vekt på de tallene, så måtte de ha vurdert rentekutt.

Andreassen hevder at alle disse tre tiltakene vil resultere i en annen pengepolitikk.

– Da vil man se at det ikke er behov for å heve renta. Da kan de kanskje kutte den.