Kraftpriser og strømnett til besvær
Leif Sande og Industri Energi skal ha takk for at de drog i gang en debatt på forbundets landsmøte om norsk energiforsyning. Temaet er blant det aller viktigste vi bør diskutere.
Elektrisk energi er et nødvendighetsgode. Uten tilstrekkelig tilgang på strøm ville aldri vårt moderne samfunn ha fungert. Kraftforedlende industri er helt avhengig av gode vilkår på strøm for å konkurrere. I tillegg er det ut fra et fordelingsperspektiv viktig at prisen på strøm ikke blir for høy, fordi folk med de laveste inntektene bruker størst andel av sine inntekter på strøm.
Vi trenger debatten. Men vi er helt uenig med virkemidlet som IE lanserte om at myndighetene skal bestemme at kraftprodusentene skal forbys å selge kraft til utlandet fram til at dekningsgraden i vannmagasinene er økt betraktelig. Virkningen av et slikt forslag vil bli motsatt av hva hensikten med det er. Det vil gjøre vår el-forsyning mer sårbar og gi høyere og et enda mer svingende prisnivå. Så langt i år har vi importert for 6,2 terrawattimer mer enn vi har eksportert, og med den kulda vi har hatt mot slutten av året kan importen bli større. Uten denne importen hadde vi gått vinteren mer bekymret i møte med hensyn til leveringssikkerhet og strømpris. Derfor vil det være svært uklokt å boikotte våre naboland med hensyn til strømutveksling. Tenk om de svarer med samme mynt overfor oss?
Påstanden om at vår eksport av kraft betyr høyere priser i Norge samsvarer overhodet ikke med virkeligheten. Det kan nok tenkes at uten forbindelser mot utlandet ville vi hatt noe lavere priser i Norge når magasinene er fulle. Men motsatsen ville vært høyere priser når våre magasiner har lite vann. Og vi ville tapt på ikke å kunne ha den fleksibilitet i forsyningen kraftutveksling gir.
Norge er et vannkraftland og det vil vi også bli selv med betydelig økt satsing på andre fornybare energikilder. Ca 95 prosent av vår el-produksjon er fra vannkraft. Det har mange fordeler, men også den ulempen at vi er sårbare ved nedbørfattige år. De siste 10 åra har produksjonen variert fra den laveste på 106 TWh i 2003 til den høyeste på 142 TWh i 2000. Det gir et spenn på 36 TWh som tilsvarer om lag hele forbruket til norsk industri. Vi mener strømproduksjonen i Norge bør økes bl a fordi vi skal være enda bedre rustet til å møte situasjoner med lav strømproduksjon i Norge. Men da må vi også ha tanker om hvordan vi vil bruke overskuddsstrømmen i mer nedbørsrike år. Har vi ikke gode tanker om det, vil vi sløse kolossalt med denne viktige ressursen, og strømmen vil bli langt dyrere fordi vi ikke får solgt overskuddskrafta. Kraftutveksling er en vinn-vinn situasjon.
Både EU og de fleste EU-land har store planer om utbygging av mer fornybar og ny fornybar kraft. EU-kommisjonen har utarbeidet plan for å knytte det europeiske strømnettet tettere sammen for å møte behovet for fornybar kraft. Det vil være å skusle bort Norges interesser dersom vi lar være å henge oss på dette. En slik tilkopling vil gjøre det lettere å selge vår overskuddskraft, samtidig som det vil gjøre oss mindre sårbare når det kommer mindre nedbør i Norge.
Hvorfor blir det kraftunderskudd i Norge i 2010? Det viktigste svaret er at det har vært mindre nedbør i et normalår og at den ikke har falt på de rette stedene i forhold til vannmagasinene som vi er avhengig av for å kunne produsere elkraft. Derfor er det i de siste månedene satt negativ rekord i produksjon av kraft i Norge. Produsentene har rett og slett vært nødt til å økonomisere med det vannet som er. Uten import ville situasjonen vært dramatisk.
Vi har etterlyst en mer helhetlig energipolitikk der vi ser energiproduksjon og energiforsyning i sammenheng, og der energipolitikken blir sett i sammenheng med Norges klimapolitiske mål. Vi er overbevist om at Norge kan oppnå flere mål samtidig. Vi har god tro på at regjeringa vil lytte på oss.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer