Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Harald Gulli bestemmer seg for å dokumentere 1.mai 1969. I dag er han 67 år gammel og pensjonert grafisk designer. Men bildene fra den gang henger i inngangspartiet til Arbeiderbevegelsens Arkiv i Folkets Hus i Oslo. Utstillingen består av vel 40 svarthvitt fotografier, og med få unntak, fra 1. mai 1969.

Hans første store engasjement for fotografiet kommer fra Edward Steichens fotoutstilling – «The Family of Man» - hvor han fotograferte mennesker fra hele verden.

Etter at han er ferdig med militæret kommer fotointeressen for fullt. Han vansmektes på sosialøkonomistudiene på Blindern og satser på fotografering finansiert med drosjekjøring i stedet.

På 60-tallet blir han med i Oslo kameraklubb, og er med på dannelsen av “Fotogruppa Vaterland” og ungdomsaksjonen “Et sted å være”. Aksjonen holder til på gamle Vaterland skole. Senere får fotogruppa lokaler på Henie Onstad Kunstsenter. Gruppa avslutter i begynnelsen av 70-årene med en fotoutstilling der, og Harald Gulli blir innkjøpt av kunstsenteret.

– Det var stort, sier Harald Gulli i dag.

Inspirert av de kjente fotografene Henri Cartier Bresson, Robert Frank og Robert Capa. Og Capas mantra: «If your picture isn’t good enough, you aren’t close enough», blir en rettesnor.

Harald Gulli elsker Leica, vidvinkel og TriX svarthvitt film. Portretter tett på. Det er menneskene som er interessante.

1969.

Boreplattformen Ocean Viking finner olje i Nordsjøen. Klassekampen etableres. Richard Nixon blir valgt til president i USA og Woodstock-festivalen samler en halv million mennesker. ILO får Nobels fredspris.

Samorg og Arbeiderpartiet samler seg til møte og appeller på Youngstorget, mens Rød Front [(SUF) - senere SUF(ml)] går fra Solli plass mot Stortinget. Sosialistisk Folkepartis tilhengere samler seg foran Historisk museum og går ned Karl Johans gate til Stortorget.

– Det var en egen nerve der 1. mai. På Youngstorget var det folk som har levd et liv. På Stortorget var de unge, studentene fra etterkrigsgenerasjonen, som hadde sine teorier og politiske meninger, uten å ha opplevd det slitet og den dårlige behandlingen deres foreldregenerasjon hadde opplevd. Ungdomsopprøret og etterdønningene fra Paris året før var til stede også i Oslo, husker Gulli.

Anders Langes tilhengere – «hundeguttene» – er ute i gatene for å lage bråk.

– De ble kalt det, fordi Anders Lange drev kennel og var svært opptatt av hunder. De smelte av noen røykbomber på Stortorget og tente på plakater av Lenin, forteller Gulli.

Han tilbringer hele 1.mai 1969 på jakt etter motiver fra det ene demonstrasjonstoget til det neste.

Utstillingen henger fram til 1.mai i år, og Harald Gulli er deretter på jakt etter et annet egnet lokale for fotografiene.